Forside:Nordre Follo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nordre Follo kommune (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Nordre Follo kommune
Nordre Follos kommunevåpen.
Nordre Follo kommune ble opprettet 1. januar 2020 gjennom sammenslåing av Oppegård og Ski kommuner. Begge kommunestyrer gikk i juni 2016 inn for denne sammenslåingen, og lagde en avtale mellom de to kommunene som blant annet la vekt på et godt, likeverdig og variert tjenestetilbud, teknologi, innovasjon og levedyktig samfunnsutvikling. Den nye kommunen lå fram til 1. januar 2024 i Viken fylke, men etter at storfylket ble oppløst, er den en del av Akershus fylke.

Politisk og administrativ ledelse er lokalisert i Ski, mens Kolbotn og Ski skal utvikles som tvillingbyer. Innbyggerne skal fortsatt finne barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester i sitt nærmiljø. Andre tjenester skal samles for å sikre sterke fagmiljøer, kunnskapsutvikling, stordriftsfordeler, innovasjon og god kvalitet. Gamle Oppegård rådhus i Kolbotn inneholder felles kommunale funksjoner, herunder kommunestyresalen for møter i den nye kommunens kommunestyre.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Erling Erichsen. Arbeiderparti-ordfører i Oppegård kommune 1964-1967.
Foto: Eva Rogneflåten har tatt bilde av ordførerveggen i Oppegård rådhus.
Erling Asbjørn Erichsen (født 11. oktober 1913, død 29. august 2006) var oberstløytnant og Oppegård kommunes siste Arbeiderparti-ordfører, i perioden 1964-1967. I Erichsens ordførertid ble kommunens største enkeltprosjekt – vannverket i Stangåsen – stort sett gjennomført.   Les mer …

Nygård, 1918. Barberforretningen lå i nordenden av bygget, lengst fra fotografen på dette bildet. I 1922 kjøpte O. Hunseth bygget. Fra da av blei det kalt Hunsethgården. I bakgrunnen ser vi forretningsbygget Vanaheim.

Ski barberforretning ble startet i 1912 og var i drift i over 60 år fram til 1976. Forretningen ble drevet av Karsten Kristoffersen i mesteparten av disse årene.

Det var flere som hadde drevet virksomheten før Kristoffersen overtok. Den første som hadde barberforretningen var Arthur Monsen. Han startet opp i 1912 og drev forretningen fram til våren 1913. Da overtok Kristoffer Torgersen virksomheten.

Barbersalongen holdt den gangen til i eiendommen Sørli i Nordbyveien, ikke så langt fra jernbanebrua. Torgersen drev salongen fram til januar 1915. Da overtok Holger Petersen.

I følge skatteligningen for 1916-17 tjente Holger Petersen 1000 kr dette året. Dette tilsvarer ei årslønn på i underkant av 40.000 kr omregnet i dagens penger (i 2017). Petersen var for øvrig i godt lag. De fleste håndverkerne i Ski på den tiden tjente mellom 800 og 1200 kr i året.

Petersen flyttet virksomheten til eiendommen Nygård i Jernbaneveien i 1917. Samme år kunne han annonsere i lokalavisa at barbersalongen hadde åpent fra kl.8 om morgenen til kl.20 om kvelden på hverdager. Om lørdagene holdt han åpent helt til kl.21.30. Det kunne altså bli riktig lange arbeidsdager for Petersen selv om han også hadde andre ansatte.   Les mer …

Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 (ukjent fotograf)

Grønliåsen i Nordre Follo kommune og Oslo kommune strekker seg fra NebbejordetHauketo sørover mot Ødegården øst for Sofiemyr. Åspartiet er avgrenset av Den Fredrikshaldske Kongevei i vest og bebyggelsen på Bjørndal i øst, og regnes som en del av Sørmarka.

Kommunegrensen går tvers over åsen fra Tårnåsen senter, og det høyeste punktet er 227 m.o.h. Frem til begynnelsen av 1960-tallet sto det et branntårn her, ca 300 m syd for det høyeste punktet. Et nytt utsiktstårn ble reist på dugnad i 2018/2019.   Les mer …

Postkort med Greverud skole fra 1920-tallet.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Greverud skole i Nordre Follo kommune er en barneskole med i underkant av 600 elever.

Den første skolen på tettstedet Oppegård var en trebygning, tegnet av Wilhelm Bærøe, som lå ved Kongeveien like øst for jernbanen ved Bergsjødammen. Den ble ferdig i 1910, men ble snart for liten og i 1921 sto en ny moderne skole i mur, tegnet av arkitekt Gudbrand M. Øiseth, som står fortsatt. ”Gamleskolen” ble revet i 1922. Skolen ble utvidet og senere pusset opp slik at den sto frem som et moderne skoleanlegg i 1973.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Et Widerøe-fly som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …

Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.[1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pederssøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachmann Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.

1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert. Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Nordre Follo kommune
 
Andre artikler