| Smakebitar fra artiklar
|
 Annonsa til Råmunddal Møbelfabrikk frå 1950-talet. Foto: Vegviser for Lårdal og Mo herad, Skien, 1950. Råmunddal Møbelfabrikk vart skipa i 1936 i nedre Lårdal, i dåverande Lårdal kommune, i dag Tokke kommune. Det var Sveinung Gunnarson Råmunddal (f. 30.4.1907) som eigde og dreiv fabrikken, og den sysselsette ei tid seks-sju mann.
Til å byrje med leigde Råmunddal den gamle dampturkebygningen til Lårdal Fabrikker som på denne tida vart drive av Olav Sandåker. I 1942 bygde han privathus på ei leigetomt frå prestegarden. I 1952 fekk han også leigetomt til møbelfabrikken, og bygde verkstad, kontor og lagerbygning i 1956.
Møbelfabrikken dreiv produksjon av mange typar møblar, men særleg småmøblar, stolar og bord. Fabrikken låg lagleg til ved Lårdal brygge, og fekk slik god tilgang på bjørketømmer frå skogeigarane langs Bandakskanalen. Les mer …
 Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.
I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.
Kirken er datert til midten av 1100-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal. Les mer …
 En av båtene til dampskipsselskapet i Bandakskanalen. , også kjent som Skien-Telemarkens Dampskips-aktieselskab, drev gods- og persontrafikk på strekningene mellom Skien– Notodden og Skien– Dalen i Telemark ( Telemarkskanalen).Selskapet ble opprettet i 1900 gjennom en sammenslåing av de 5 dampskipselskapene Nordsjøselskapet, Inland, Telemarken, Bratsberg og Dalen. Første generalforsamling ble avholdt 6. juni 1900. Ved opptagelse i firmaregisteret 7. august 1900 hadde selskapet en aksjekapital på kr 300.000 fordelt på aksjer á kr 100.
Ved oppstarten hadde selskapet 8 skip i trafikk. Selskapet kjøpte i 1909 Lundegata 3 (gnr. 300/2656) ved dampskipsbrygga i Skien. Her hadde selskapet egne administrasjonslokaler, bestående av kontorer, direksjonsværelse, ekspedisjonslokaler, privatbolig for disponenten samt mekanisk verksted.
Les mer …
Simon Olaus Wolff (født 10. oktober 1796, død 11. desember 1859) var prest, diktar og målar. Han var sokneprest i Mo, Aurskog og Sauherad, og hadde ein stor kjærleik til folkekultur og folkemål i Telemark. Wolff er millom anna kjent som diktaren av fedrelandssongen Hvor herligt er mit Fødeland. Les mer …
 Faksimile frå Aftenposten 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok Sevje. Aslaug Høydal (fødd i Seljord 22. desember 1916, død i Skjåk 20. juli 2007) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.Høydal var fødd og oppvaksen på småbruket Anåskosi i grenda Langlim i Seljord kommune. Foreldra var gardbrukarparet Hans Høydal og Anne fødd Bakken. Aslaug hadde sju sysken, deriblant lærar og forfattar Olaus Høydal og trekunstnaren Torvald Høydal. Ho var ugift.Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på Telemark Folkehøgskule i Kviteseid, Den kvinnelege industriskulen i Oslo, Askov Højskole i Danmark. Lærareksamen tok ho ved Elverum lærerskole i 1959, og gjekk også på Noregs lærarhøgskule i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.
Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.
Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i Ryfylke og på Vestoppland. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i Nord-Fron. Frå 1960 var ho tilsett ved Tokke ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og fekk bygt sitt eige hus nær heimstaden til Jan-Magnus Bruheim. Les mer …
 Oversiktsbilete Åmdals verk gruver, omlag 1905. Foto: Ukjend. ligg i Tokke kommune og har ei historie som strekkjer seg tilbake til 1600-talet. I alt skal det ha vore utvunne over 8000 tonn kopar frå gruveanlegget. Verksemda var prega av skiftande eigarskap, vekslande stillstand og aktivitet, oppgang og nedgang. På det meste skal over 400 mann ha vore i arbeid ved kopargruvene, som var i drift frå 1691 til 1945. Samfunnet som vaks fram rundt gruvedrifta var særeigent og fargerikt. Dei fyrste funna av koparhaldig malm ved Åmdal i Tokke kommune (tidlegare Mo) i Telemark blei gjort omkring 1689. Johan Pettersen Bergmann, borgarmeister i Christiania, søkte 29. mars 1690 Oberbergamtet i Kongsberg om privilegiar for Åmdal koparverk. Året etter blei gruvedrifta starta opp. Bergmann mista livet i eit forlis i 1701, og det gjekk gradvis nedover med drifta til ho skal ha blitt stansa i 1712. Koparverket har etter den tid hatt mange ulike eigarar, med korte og ofte lite lønsame driftsperiodar. Lang veg til kysten og høge fraktkostnader gjorde drifta vanskeleg. Les mer … |
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Tokke kommune
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
