Forside:Kragerø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Kragerø kommune
0815 Kragero komm.png
Kragerø kommune er en kommune i Telemark fylke. Den har navn etter administrasjonssenteret Kragerø, hvor omkring halvparten av befolkningen er bosatt. Kragerø fikk byprivilegier i 1666. Dagens kommune består av den tidligere bykommunen Kragerø og herredene Skåtøy og Sannidal, som ble slått sammen med virkning fra 1. januar 1960. Kommunen grenser til Risør, Gjerstad, Drangedal og Bamble.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Gunnar Aakhus
Foto: Norske skolefolk, 1952
Gunnar Aakhus (fødd 26. september 1885 i Bygland, død 9. januar 1970) var lærar og skulestyrar. Lengst verka han i Kragerø. Han var son av bonde Aanund G. Neset og Gro Danielsdotter. Aakhus gjekk jordbruksskulen og tok eksamen ved Notodden lærerskole. Seinare tok han fleire lærarkurs og gjekk ein vinter ved danske høgskular.   Les mer …

Jomfruland fyr i 2005.
Foto: Sean Hayford O'Leary

Jomfruland fyrstasjon ligger på øya Jomfruland utenfor Kragerø. Øya er en del av raet som går gjennom området. Fyrstasjonen har to fyrtårn; et 22m høyt, tegltårn fra 1839, som i dag står uten lyktehus, og et 31m høyt støpejernstårn fra 1938. Jerntårnet har 2. ordens linseapparat. Ved siden av tegltårnet ligger assistentboligen. Litt lenger unna ligger boliger og uthus gruppert i et tun omgitt av frodig vegetasjon. Anlegget omfatter også kjøkkenhage og drivhus og vei ned til landingen hvor naustet ligger. Fyret danner overettlinje med Djupodden fyrlykt. Fyrområdet er foreslått regulert til offentlig formål/spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven.

Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med de to høye fyrtårnene ved siden av hverandre med sin beliggenhet i det flate ralandskapet på Jomfruland. Tårnene representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonens verneverdi er først og fremst knyttet til tårnene. Anlegget er videre et eksempel på en fyrstasjon som ligger i nær tilknytning til annen bebyggelse og anlegget har miljøskapende verdi i området.   Les mer …

Barmen Sagbruk.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Barmen Sagbruk ble grunnlagt i 1931 av Jørgen Nilsen som dreiv bedrifta fram til januar 1944. Då tok Olav H. Tangen over bedrifta, og dreiv den i fleire år framover. Bedrifta og saga er forsatt i drift.

Sagbruket ligg i Barmsøyveien 10 ved Fossingfjorden i det dåverande Skåtøy kommune, nå ein del av Kragerø kommune, og dreiv kassefabrikasjon i tillegg til vanleg sagbruksdrift. Til saga vart det nytta ein Slavia dieselmotor.[1] Saga skar bord, boks, batings, lekter og liknande. Produksjonskapasiteten var på om lag 1700 m3 kring 1950, og bedrifta sysselsette tre arbeidarar. Produkta vart solgt direkte til kundane.   Les mer …

Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.
Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».   Les mer …

Anders Beer Wilse ca. 1890
Foto: Boyd and Braas, Seattle

Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og fotografere. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.

Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863).

Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skoleKarljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882.

På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.

Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng. Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930.

Allerede i april 1901 etablerte han en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60.   Les mer …

Bergs gamle hovedbygning er bygd ca 1803 i Louis-seize-stil. Bergs siste private eier, frk. Henriette Homan, testamenterte hele Berg til Kragerø kommune som museum og friområde. Mye av inventaret fra frk Homans tid er utstilt i den gamle hovedbygningen, og er et eksempel på en sommerreresidens eller lystgård fra 1800-og tidlig 1900-tallet.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kragerø kommune
 
Andre artikler