Forside:Sør-Trøndelag fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Sør-Trøndelag • Nord-Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Gauldalen • Strinda • Stjørdalen
Trondheim • Hemne • Snillfjord • Hitra • Frøya • Ørland • Agdenes • Rissa • Bjugn • Åfjord • Roan • Osen • Oppdal • Rennebu • Meldal • Orkdal • Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus • Skaun • Klæbu • Malvik • Selbu • Tydal

Om Sør-Trøndelag fylke
16 Sor-Trondelag vapen.png
Sør-Trøndelag fylke grenser i nord mot Nord-Trøndelag fylke, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by er Trondheim.

Sør-Trøndelag har nær tilknytning til Nord-Trøndelag som tilsammen utgjør Trøndelag. Trønderfylkene har også nær tilknytning til Møre og Romsdal som tilsammen utgjør Midt-Norge.

Trøndelag utgjør Nidaros bispedømme. Frostating lagmannsrett omfatter Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, det vil si Midt-Norge.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Johan Andreas Stavseth, stifter og første formann i Trøndernes Avholdslag
Foto: Ukjent
Trøndernes Avholdslag ble stiftet i Trondheim under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar 1885 i Søndre gate 25 II. Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet i 1878 var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. Laget kom fort i gang, og ble etter hvert en inspirator for andre lag i regionen. De fikk eget hus (Bikuben) i Kongens gate 16 i 1893. Dette ble opptakten til mange begivenheter, men eiendommen ble solgt i 1916. Det sosiale må i høy grad sies å ha vært en stor drivkraft innen dette laget, som fikk medlemmer fra alle lag av folket - mer enn 240 allerede første året.   Les mer …

Styret i Trondhjems fylke av Det Norske Totalavholdsselskap i 1905. Klikk på bildet og få fram navna. Skannet fra boka om Fylkeslaget fra 1905.
Trøndelag distrikt av Det Norske Totalavholdsselskap ble formelt etablert under navnet Trondhjems fylke av D.N.T. i 1881. Fra da og fram til nåtid (2013), har distriktsorganisasjonen gjennomgått svært omskiftelige forhold; først ved en voldsomt ekspansiv utvikling med etablering av nye lag over hele Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordmøre. Så voldsom ble veksten at distriktet etter hvert ble delt. Første region ut ble Romsdals krets som ble utskilt allerede i 1883. Namdalen ble egen krets fra 1889. To år seinere ble også rest-bevegelsen delt i to; henholdsvis i Trondhjems fylke av D. N. T. og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Et merkelig sammenfall i tid; men i perioden 1891-1895 minimeres bevegelsen i Sør-Trøndelag, som er regionen denne artikkelen tar for seg. Men den skyter igjen fart og får tusener nye medlemmer.Selv om selve distriktslaget ikke ble formelt etablert før mandag 25. april 1881, er det fristende å kåre dr. Oscar Nissen som den som fikk organisasjonen opp å stå i Midt-Norge da han holdt sitt foredrag om Det Norske Totalavholdsselskap i Trondheim den 23. januar 1878, og som ledet til stiftelsen av Trondheim og omegns totalavholdsforening denne onsdags kvelden.   Les mer …

Johannes Sejersted. Kunstnar ukjend.
Johannes Klingenberg Sejersted (fødd i Flå i Melhus den 7. april 1761, død i Trondheim den 17. september 1823) var offiser og oppnådde generalløytnants grad. I nær 30 år av sin militære karriere var han i teneste i Danmark. Sejersted fekk ei sentral militær rolle i storhendingane i 1814. Han var fyrste sjefen for den norske generalstaben frå 22. mai 1814 og stabssjef hjå Christian Frederik under krigen i 1814. Sejersted var også med ved viktige politiske hendingar i opptakten til lausrivinga frå Danmark. General Sejersted er den mest kjende representanten for det som kan kallast offisersdynastiet Sejersted. Det starta med bondeguten Hans Knutsen Sejersted (ca. 1666-1750) som vart premierløytnant. Han var frå garden Serstad (Seierstad) i VestbygdaØstre Toten, son av Knut Eynersen Seierstad. General Sejersted var oldebarn (sonesons son) av Hans Knutsen.   Les mer …

Generalmajor Fleischer ca. 1940
Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i RoanFosen - død 19. desember 1942 i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om Narvik i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.   Les mer …

Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.
Foto: Monge

Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885 i Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.

Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940.   Les mer …

Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen
Augusta Aasen (født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 2. august 1920 i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877-1969), Steinkjer. Augusta Aasen var mor til forfatteren Arne Paasche Aasen (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 2. august 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress.   Les mer …

Operasjonskart IR 11 22. april.

Møre infanteriregiment nr 11 (forkorta IR 11) kunne som eitt av dei få i Sør-Noreg mobilisere tilnærma normalt i dagane etter det tyske angrepet på Noreg 9. april 1940. Regimentet skulle ved mobilisering sette opp desse avdelingane på Setnesmoen ved Åndalsnes:

  • Feltbataljon I (forkorta bn I) med stabskompani, 3 geværkompani (kp 1, 2 og 3) og 1 mitraljøsekompani (kp 4), sjef kaptein Gunnar Juel
  • Feltbataljon II (forkorta bn II) med stabskompani, 3 geværkompani (kp 5, 6 og 7) og 1 mitraljøsekompani (kp 8), sjef kaptein Ivar Navelsaker
  • Landvernbataljon (forkorta lvbn) med stabskompani, 3 landvernkompani (Landvkp 1, 2 og 3) og 1 mitraljøsekompani (Mitrkp), sjef major Einvald Uri
I tillegg fekk regimentet snart tilført ei avdeling som 9. april var oppsett i Trondheim, den såkalla magasinvakta. 23. april melde regimentet til Hærens overkommando at det var sett opp ein ny bataljon av tilleggsmannskap frå IR 11 og Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12 (IR 12). Bataljonen hadde 3 geværkompani og 2 mitraljøsetropper, og major Alf Kjøs fra Oppland infanteriregiment nr 5 (IR 5) var sjef. Denne er seinare omskrive både som feltbataljon III (forkorta bn III) og som 4. (eller IV) bataljon av IR 11. Alle avdelingar er elles òg omskrive med namnet til sjefen (t.d. «bataljon Kjøs», «kompani Sandnes») i samsvar med eldre militær tradisjon.Regimentsstaben under regimentssjefen, oberst David Thue, etablerte 14. april kommandoplass på Horjem og vart verande der heile felttoget.   Les mer …

1621 Orland komm.png
Ørland kommune er en kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Den grenser i øst til Bjugn kommune. Kommunen er liten i utstrekning, og overveiende flat, da 91 % av arealet ligger under 60 moh.; mesteparten ligger endog lavere enn 20 moh. Ørland hovedflystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Kommunesenteret Brekstad, som ble by i 2006, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Ørlands rolle som regionsenter omfatter et nærområde som er av varierende størrelse avhengig av hvilke forhold man bruker som indikator. Som handelssenter trekker det tilreisende fra Ørland, Bjugn, Åfjord og deler av Rissa og Agdenes, avhengig av hvilke typer varer det gjelder. Fosen tingrett dekker åtte kommuner. Trafikkstasjonen har henvendelser fra innbyggere i 5–6 kommuner i Fosen (innbyggere fra Osen, Mosvik og Leksvik velger like gjerne Steinkjer trafikkstasjon), samt fra Hitra og Frøya. Ørland meieri mottar melk fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik og sydligste deler av Verran. Helsetjenestene omfatter ulike områder avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Størst dekningsområde har Fosen Distriktsmedisinske Senter, som betjener sju kommuner i Fosen. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Sør-Trøndelag fylke/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Sør-Trøndelag fylke
 
Andre artikler