 Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger. Les mer …
 F.A. Wessel-Berg, 1890. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket Frederik August Wessel-Berg (fødd i Sem i Tønsberg 27. juni 1809, død på Kongsvinger 8. november 1895) var jurist og embetsmann. Namnet er mest kjent frå Wessel-Bergs reskriptsamling, ei fem bands utgåve av kongelege befalingar og føresegner frå einevaldstida 1660-1813.
I åra 1840–1845 gjennomførte Wessel-Berg eit storarbeid med utgjevinga av kongelege befalingar og føresegner («Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve») frå einevaldstida 1660–1813. Dette vart gjort ved sida av full stilling i departementet i tillegg til det han sjølv kallar «andre heterogene Sysler». Det resulterte da også i at han vart overarbeidd og fekk eit mentalt samanbrot, slik vi vel å tolke formuleringa hans i forordet til siste bandet: «en Nervesvækkelse og derpaa følgende heftig Nervefeber». I det same forordet uttrykkjer han takksemd til faren, den røynde juristen og ivrige pioner innan den nasjonsbyggande historieskrivinga, J. Chr. Berg: Farens «ualmindelige Hukommelse, samt grundige og klare Oversigt over Materien, i Forbindelse med hans rige Skat af Notater og Samlinger herhen hørende, har baade været mig til stor Lettelse ved mit Arbeide og derhos tjent til at give samme en større Fuldkommenhed». I 1847 gav han ut registerbandet til reskriptsamlinga. Han skriv der i forordet at registeret «for en stor Deel» er utarbeidd av kand.jur. Hjalmar Gjertz.
Les mer …
 Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler. Foto: Ukjent (ca. 1930) Sætersundet er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Søndre Sæter i tidligere Vinger kommune.
Plassen har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over Glomma mellom Sæter og Søndre Rustad var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær Kongsvinger 4 km lenger sør. Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. Les mer …
 Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer …
 Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av skansene som lå i forterrenget til Kongsvinger festning. I dag er det kun Nor skanse nede ved Glomma som fortsatt kan ses i terrenget, de andre er borte. Foto: Riksarkivet.  Flaggstanga på Kongsvinger festning som i 1779 var utgangspunktet for den første moderne oppmålingen av Norge. Foto: Per Tore Broen (2025) Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689.
Festningen er orientert mot Sverige, og var sentral i en rekke av krigene mot Sverige på både 1600-tallet og 1700-tallet. Den var også hovedkvarter for Norges invasjon av Sverige under den store nordiske krig i 1719 og den planlagte innovasjonen under Tyttebærkrigen i 1788.
Etter at Norge inngikk i union med Sverige etter en kort krig i 1814 ble festningen i stor grad satt ut av spill, men den ble rustet opp i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.
Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse som ble anlagt 1657–1658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 1673–1674.
Nor skanse ligger rett på andre siden av Glomma for Tråstad skanse og ble anlagt under den store nordiske krig.
Der Vinger kirke står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630–1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.  Slaveriet. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Kasernen. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Kommandant Wilhelm Sissener (1779-1846).  Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann (1875-1966).  Kommandantboligen. Foto: Per Tore Broen (2025)  Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Ytre vakt. Foto: Oskar Aanmoen (2025) | 
