Oslo katedralskole
Oslo katedralskole (populært kalt Katta, i middelalderen nevnt som Scholae Osloensis) er en skole for videregående opplæring i Oslo. Skolen blir først nevnt direkte i 1291, men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring 1150. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal Nicholas Breakspear, senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i 1153/1154. Han opprettet da blant annet erkebispesetet i Nidaros. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da St. Hallvard ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i Ullevålsveien 31 i Bydel St. Hanshaugen.
Historie
I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet domkapitlet. Det ser ut til at den da lå like øst for Hallvardskatedralen, antagelig omtrent der Gamlebyen skole nå ligger. Etter reformasjonen i 1537 flyttet den til Oslo bispegård i det gamle Olavsklosteret. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i 1638. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under bybrannen i 1624.
I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for Hellig Trefoldighets kirke. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under bybrannen i 1686 måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i 1719 fikk plass i Dronningens gate 15, der Oslo hovedpostkontor senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring 1640. Den hadde tilhørt Karen Toller. I skolens tid der ble den påbygd i årene 1798–1800.
Fra 1814 ble skolens auditorium brukt som møteplass for Stortinget. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der – de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket – måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i Mangelsgården i Storgata 36 og i Thomsegården i Tollbugata 4. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på Norsk Folkemuseum.
I 1823 flyttet skolen til Treschowgården i Store Strandgate (nå Fred. Olsens gate 1), for så å flytte videre til Akersgata 73a i 1869. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, senere kjent som Hammersborg skole. Denne bygningen fikk en ny fløy i 1873, arkitekt Johan Fredrich Lühr.
Den nåværende bygningen i Ullevålsveien 31 i eklektisk historisme ble tegnet av arkitekt Carl Michalsen og var ferdig i 1902, og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.
Under okkupasjonen 1940–1945 var flere lærere aktive organisatorer i lærerstriden. Skolens historiker Einar Høigård var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok Oslo katedralskoles historie fra 1942 ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.
Halve skolebygningen ble rekvirert av den tyske okkuasjonmakten og de resterende lokalene måtte deles av skolen egne elever, Fagerborg skole og Hegdehaugen skole med dels formiddags- og ettermiddagsundervsning. Fra mai 1942 ble også resten av skolebygningen rekvirert.
Driftsansvar
I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i 1975 tok Oslo kommune over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.
Biblioteket
Skolens boksamling er svært omfattende, og strekker seg langt tilbake. Den inneholder flere klenodier som har overlevd både brann og flytting. Biblioteket er delt i to avdelinger, det gamle biblioteket som også kan brukes av forskere, og det nye biblioteket som er et vanlig skolebibliotek som elevene bruker til daglig. Det er omkring 50 000 bind i samlingen, som er en av de eldste og best bevarte skolesamlingene i Skandinavia. Den eldste bevarte boka er trykt i 1488; av middelalderbiblioteket er det dessverre ikke noe som har overlevd. Men det finnes et privilegiebrev fra 1157 i samlingen, signert av Hadrian IV som menes å være skolens grunnlegger.
Rektorer
Kjente lærere
Mal:Thumb høyre Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.
Kantorene stiller i særklasse, da de også var byens kantor og dermed framtredende personer i byens offentlige liv.
| Navn | Periode | Merknader |
|---|---|---|
| Ambrosius Rhodius | Lege, matematiker, fysiker og astrolog | |
| Hans Peter Bader | –1817 | Matematikklærer, slo en elev så hardt at han døde i 1817, sparket fra lærerstillingen. |
| Gorgus Major Coward | 1955-1961 | Fra 1961 til 1979 rektor ved Fagerborg gymnas |
| Rolf Grieg | 1914-1934 | Filolog |
| Hallvard Gunnarsson | Latinpoet og historiker | |
| Bernt Michael Holmboe | 1817– | Matematikklærer, sentral inspirator for N.H. Abel |
| Jens Christopher August Holth | 1843-52 | Knyttet til en rekke faglige og arbeidsmessige konflikter, ved senere stilling i Trondheim ble han avskjediget. |
| Knud Knudsen | 1846-1880 | Adjunkt og overlærer, også kjent som språkreformator |
| Magnus A. Mardal | 1969-83 | Filolog/historiker, bidrog blant annet i Store norske leksikon |
| Ludvig Stoud Platou | 1803-1807 | Adjunkt og overlærer. Fra 1813 universitetets første professor i historie. |
| Jon skolemester | nevnt 1224 | Første norske lærer nevnt i et dokument |
| Jens Christopher Delphin Schive | 1876-1914 | Overlærer fra 1899. Underviste i språk, litteratur og historie, blant skolens meste kjente pedagoger i samtiden. |
| Narve Toresson | 1474 (nevnt) | Kantor |
| Johan Thaasen | 1852-1858 | Lærer |
Kjente elever
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i 1902, mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.
En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i 1902 kom de første jentene inn.
| Navn | Avgangsår | Virke |
|---|---|---|
| Niels Henrik Abel | 1821 | Matematiker |
| Sven Arntzen | 1915 | Jurist, riksadvokat, motstandsleder. |
| Ludvig C.M. Aubert | ||
| Frederik August Bekkevold | 1849 | Lærer, lærebokforfatter, sanger |
| Jens Christian Berg | ||
| Anders Bjerknes | 1886 | Lege i Svelvik og Kristiania, ordfører i Svelvik. |
| Henrik Anker Bjerregaard | ||
| Axel Gudbrand Blytt | ||
| Anton Johnson Brandt | 1912 | Veterinær-professor |
| Fredrik Peter Brandt | ||
| Olaf Broch | 1885 | Språkforsker, professor i slaviske språk 1900-1937 |
| Brynjulf Bull | 1925 | Jurist og politiker |
| Jørgen Wright Cappelen | 1821 | Forlegger og bokhandler (J. W. Cappelen) |
| Frede Castberg | 1911 | Jurist, rektor ved Universitetet i Oslo |
| Christian Colbjørnsen | ||
| Johan Christian Collett | Amtmann | |
| Andreas Christian Conradi | ||
| Bernhard Dunker | 1828 | Regjeringsadvokat, forfatter |
| Christian August Egeberg | ||
| Vidkunn Eidnes | 1951 | Lærer, rektor og idrettsleder |
| Agnar Ekaas | 1915 | Ingeniør |
| Andreas Emil Erichsen | 1858 | Rektor og historiker |
| August Esmarch | 1900 | Diplomat |
| Carl Peter Parelius Essendrop | 1835 | Biskop |
| Carl Gustav Fleischer | 1902 | Offiser |
| Paal Frisvold | 1928 | Offiser |
| Dag Frøland | 1964 | Revykunstner |
| Haaken Hasberg Gran | 1888 | Havforsker, professor i botanikk |
| Johan Ernst Gunnerus | ||
| Hallvard Gunnarsson | Senere lærer ved skolen, latinpoet | |
| Mauritz Christopher Hansen | 1814 | Skolemann og forfatter. |
| Christopher Hansteen | 1802 | Astronom |
| Kirsten Hansteen | 1921 | Norges første kvinnelige statsråd i 1945 |
| Harald V | 1955 | Norges konge 1991– |
| Roar Hauglid | 1929 | Riksantikvar 1958-77. |
| Thomas Johannessen Heftye | 1840 (ca.) | Forretningsmann |
| Harald Heide-Steen jr. | 1958 | Kringkastingsmedarbeider, skuespiller |
| Hans Helgesen | 1811 | Offiser, en av De tre norske graner |
| Bernt Michael Holmboe | Matematiker, senere lærer ved skolen | |
| Christopher Andreas Holmboe | ||
| Balthazar Mathias Holmboe | ||
| Johan Jørgen Holst | 1956 | Forsvarsminister, utenriksminister |
| Jakob Rudolf Keyser | Professor i historie, grunnlegger av historiefaget i Norge. Keyserløkka er oppkalt etter ham. | |
| Theodor Kjerulf | ||
| Ivar Knutson | 1920 | Lærer, rektor og politiker |
| Kristian Brinch Koren | 1881 | Riksarkivar 1913-33 |
| Christian C.A. Lange | 1827 | Historiker og riksantikvar 1845-1861 |
| Peder Carl Lasson | ||
| Axel Hagbarth Lindboe | 1863 | Lege og sykehusdirektør |
| Odd Lindbäck-Larsen | 1915 | Offiser |
| Einar Løchen | 1869 | Statsråd, høyesterettsjustitiarius. |
| Jørgen Edvin Nilssen | 1890 | Lege og misjonær i Kina |
| Alfred Næss | 1947 | Revyforfatter |
| Nils Kristian Nissen | 1897 | Geistlig, reindriftskyndig og historiker. |
| Paul Ivar Paulsen | 1886 | Ekspedisjonssjef i lovavdelingen i Justisdepartementet, sorenskriver og høyesterettsdommer |
| Erling Qvale | 1898 | Jurist, mangeårig internasjonal dommer. |
| Hans Riddervold | 1813 | Biskop, stortingspresident, kirkestatsråd. |
| Lars Roverud | 1794 | Musikkpedagog og musikkhandler. |
| Johan Henrik Rye | Jurist og historiker | |
| Johan Rygge | 1886 | Tannlegeprofessor |
| Georg Ossian Sars | 1857 | Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918. |
| Henrik Ernst Schäffer | 1817 | Lærer, tollkasserer og legatstifter |
| Elisabeth Schweigaard Selmer | Utvist[1] | Jurist, justisminister, høyesterettsdommer |
| Jens Andreas Selmer | 1852 | Lege, mangeårig direktør for Rotvoll asyl |
| Carl Sibbern | Amtmann | |
| Georg Christian Sibbern | ||
| Emil Stang | ||
| Jens Stoltenberg | 1978 | Samfunnsøkonom, statsminister |
| Edvard Storm | 1765 | Forfatter |
| Johan Storm | 1855 | Språkforsker og professor |
| Johan Nicolai Støren | 1889 | Biskop i Hålogaland og i Nidaros |
| Fredrik Carl Mülertz Størmer | 1892 | Professor i matematikk |
| Arne Sunde | 1902 | Jurist, politiker (V), banksjef og embetsmann; ordfører i Aker, statsråd i Nygaardsvold-regjeringen og FN-ambassadør. |
| Konrad Sundlo | 1899 | Offiser |
| Jo Giæver Tenfjord | 1938 | Forfatter, oversetter, bibliotekarlærer. |
| Hans Henrik Thaulow | 1770 | Prost i Gudbrandsdalen prosti |
| Sigge Pantzerhielm Thomas | 1904 | Latinfilolog, lærer ved ex. phil., lærebokforfatter. |
| Mogens Thorsen | 1811 | Skipsreder og legatstifter |
| Marcus Thrane | 1830-åra[2] | Agitator og lærer |
| Waldemar Thrane | 1806[2] | Musiker og komponist |
| Christian Braunmann Tullin | 1745[2] | Industrigründer, embetsmann og dikter |
| Dyre Vaa | 1920 | Billedhugger |
| Kristian Welhaven | 1901 | Politimester i Oslo 1927-1954. |
| Henrik Wergeland | 1825 | Forfatter, riksarkivar |
| Caspar Wessel | ||
| Johan Herman Wessel | Forfatter | |
| August Western | 1874 | Skolemann og språkforsker |
| Emanuel Winge | ||
| Fredrik Christian Wildhagen | 1906 | Skole- og kringkastingsmann, sjef Opplysningsavdelingen i NRK 1933-58. |
| Hans Cato Aall | 1893 | Lege, idrettsleder |
| Herman Harris Aall | 1891 | Jurist og NS-politiker |
| Jonathan Aars | 1854 | Filolog og skolemann, medgrunnlegger av Aars og Voss skole. |
- ↑ Utvist etter påbegynt sisteår i 1941 pga anti-NS-virksomhet, eksamen avlagt senere.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 uten examen artium
Kilder
- Oslo katedralskoles hjemmeside
- Se spesielt Bjerke, Ernst: En historikk og Det gamle biblioteket
- «Oslo katedralskole» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Berggrav, Jan: Oslo katedralskole gjennom 800 år, Gyldendal, Oslo 1953
- Høigård, Einar: Oslo katedralskoles historie, Oslo 1942
Eksterne lenker
- Oslo katedralskole på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no