Harstad Avholdslag
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Harstad Avholdslag ble etablert under betegnelsen Totalafholdsforeningen i Harstad Kommunelokale den 17. desember 1893. Dette framgår av teksten i annonsene i Tromsø Amtstidende den 15. desember 1893 og 21. januar 1894. I annonsen fra 15. desember 1893 inviteres det til avholdsmøte med foredrag av kandidat J. Berge søndag den 17. desember kl. 1900 i «Harstad kommunelokale». Annonsen kunngjør òg at om det ble tilstrekkelig tilslutning aktet man å stifte en forening. Denne teksten var undertegnet «J. Berge, Agent for d. n. Totalafholdss.» Annonsen den 21. januar 1894 kunngjorde òg at et avholdsmøte skulle holdes i Kommunelokalet på Harstad, nå «søndag 21. januar kl. 6 Aften». Nye medlemmer kunne tegne seg og da denne var undertegnet «Bestyrelsen», forstår vi at laget må ha blitt stiftet 17. desember 1893.
Denne annonsen fra Jørg Berge sto i Senjens Folkeblad 11. og 18.november 1893. Her ser vi han signerer som "agent f. D.n.totalafholdsselskab" og at han er oppfordret av flere til "dannelse af en totalafholdsforening".
Annonsen fra Jørg Berge i Tromsø Amtstidende 15. desember 1893 hvor han antyder at det kan bli stiftet en avholdsforening på møtet den 17. desember 1893.
Annonsen fra "Bestyrelsen" i Tromsø Amtstidende 21. januar 1894 bekrefter at totalafholdsforeningen er i arbeid - med sannsynlig stiftelsesdato 17. desember 1893.
Avholdssaken i Harstad før Totalafholdsforeningen ble etablert
Mikrofilm av avisa Senjens Tidende som kom ut i Harstad fra 2. april 1887 forteller oss om et relativt aktivt avholdsengasjement i Trondenes kommune og omkringliggende bygdelag som kan ha startet så tidlig som omkring 1882. Til Tromsø krets av Det Norske Totalavholdsselskap sitt kretsmøte i Balsfjord 8. og 9. juli 1887 møtte lærer H. Markussen for Fuskevaag Forening og K. Eliassen for Trondenæs forening.[1] Stifter og redaktør av Harstads første avis, Senjens Tidende; Peter Oluf Klinge var avholdsmann og ble medlem av Harstads første avholdslosje. Første gang vi ser avholdssaken bli tatt opp i Senjens Tidendes spalter er ved en «pressemelding» fra Sven Aarrestad, som da var formann i Det Norske Totalavholdsselskap og redaktør for medlemsavisa Menneskevennen. Til søndag 15. mai 1887 kl. 1700 var det annonsert «møde for alle totalafholdsforeningene og godtemplarlogen i kommunelokalet, samtaleemne: Er rusdrikhandel i bygden nødvendig. Andre indtresserede indbydes».[2] Samme dag annonserte P.O. Klinge på vegne av «godtemplarlogen» at losjen skulle ha møte i kommunelokalet tirsdag 17. mai kl. 1800 med foredrag av «storlogens emissær C.W. Duchert, hvortil alle og enhver indbydes».[3] (C.W. Duchert var en dansk metodistprest som reiste for IOGT.)[4] Over nesten hele første side i denne avisa gjenga Klinge et foredrag holdt av en eldre mann som hadde vært dommer og som snakket varmt om «at bortskaffe denne lastens strøm» - alkoholen, som hadde tatt livet av alle hans tre sønner, og der den yngste også hadde drept sin kone i sanseløs rus.[5] Av alt dette forstår man Klinges store engasjement for avholdssaken. Dessverre er det ikke gjort noe funn av resultatene av de kunngjorte avholdsmøtene, men avisa har stadig annonser fra losjer og avholdslag. I juli 1887 annonserer U.O.G.T. «Asbjørn Selsbane» at man «holder sine regulære møter hver Søndag eftermiddag kl. ½ 4 i Kommunelokalet. Nye medlemmer optages ved møderne».[6] I juni 1887 trykket avisa et oppslag fra totalavholdsarbeidet i Amerika der det går fram at «et stort antal læger i Chicago» hadde underskrevet en 10-punkts erklæring om alkoholens virkninger, hvorav vi her siterer de tre første: 1) «alkohol er gift», 2) «at alkohol ikke på nogen måde er noget næringsmiddel» og 3) «at alkohol i enhver form virker forstyrrende paa den naturlige fordøielse. Den fremkalder en sygelig alkoholisk tilstand i de smaa blodlegemer, forhindrer den fuldstændige optagen af oxygen og hemmer blodomløbets hurtighed, hvorav følger en utilstrækkelig blodforsyning». Følgende konklusjon, som enten er laget av et avholdsorgan – eller Peter Oluf Klinge lød: «Alkohol, hvorom her er tale, er det berusende stof, som findes i brændevin, likør, prunch, vin og øl af alle slags. – Hvor længe skal det vare inden den norske lægestand ved en fremstilling af dens fakta vil træde til og støtte totalafholdsbevægelsen i vort land?».[7] Etter at Senjens Tidende hadde skiftet navn til Tromsø Amtstidende den 16. juni 1888 fortsatte redaktør Klinge å gi sin uforbeholdne støtte til avholdssaken. Og da Tromsø krets av D.N.T. avviklet sitt 6. kretsmøte «paa Harstad», var det han som på vegne av godtemplarlosjen Asbjørn Selsbane møtte og «ønsket Lykke og Velsignelse til Deres vigtige Gjerning».[8] Etter hvert viser det seg at følgende losjer og avholdslag var stiftet i Trondenes og omegn før Harstad Totalafholdsforening i 1893; der noen kan være fra så tidlig som før 1882: «Fuskevaag Totalafholdsforening»,[9] «Trondenæs Totalafholdsforening»,[10] Goodtemplarlogen «Trondenæs Haab»,[11] Goodtemplarlogen «Asbjørn Selsbane»,[12] «Kvædfjord Totalafholdsforening»,[13] «Indre Grytøy Totalafholdsforening», «Tovik og Rensaa Totalafholdsforening»,[14] «Bredviks Totalafholdsforening»[15] (Kilder angitt for hvor navnet først forekommer i eksisterende trykksak). Hentydningen om at noen av foranstående foreninger kan ha oppstått før 1882 bygger på at Troms fylke av D.N.T. hadde sitt første kretsmøte i 1882, og at vi ser at foranstående lag er nevnt i Senjens Tidende tidlig i 1887, men og i Tromsøavisene i årene fra 1883 og videre.
Flere totalafholdsforeninger - og IOGT-losjer
Annonse fra Senjens Tidende 14. mai 1887 om møte søndag 15. mai aften kl 1700.
Annonse fra Senjens Tidende 14. mai 1887 om møte tirsdag 17. mai kl 1800.
Totalistene K.T. Bergersen og Johannes Jakobsen og goodtemplaren Peter Oluf Klinge inviterte til møte om forbudssaken på kommunelokalet i Senjens Tidende 17. september 1887.
Fuskevaagenes totalafholdsforening som seinere ble til Fauskevåg Avholdslag, skulle ha generalforsamling i Melvik 3. januar 1887. Senjens Tidende 17. desember 1887.
Trondenes Totalafholdsforening ba alle medlemmene møte søndag den 10.juli 1888 kl.4. Senjens Tidende 10. juli 1888.
Tromsø krets av D.N.T., som seinere ble til Troms fylke av D.N.T. annonserte fylkesmøte i Harstad 11. og 12. juli 1888. Tromsø Amtstidende 29. juni 1888.
Trondenes Totalafholdsforening annonserte møte hos Johan Mikkelsen på Sama den 6.januar 1889. Tromsø Amtstidende 04.01.1889.
I Breivika utenfor Harstad hadde lærer Bergersen fått istand ei totalavholdsforening som her annonserte for fest i bedehuset i Medkila. Tromsø Amtstidende 10.07.1890.
Avholdslaget i Fauskevåg avholdt årsmøte 1890 på Gressholman. Tromsø Amtstidende 20. desember 1889.
Dødperiode?
Av det som her er nedfelt kan vi vel slutte at både Det Norske Totalavholdsselskaps mange foreninger samt IOGT-losjene må ha vært ganske så uvirksomme over noen tid. Det som dessuten bekrefter en slik antagelse er redaktør Klinges uttalelse om at «Afholdsmødet Søndag bringes i Erindring. Det turde maaske netop nu være paatide igjen at optage afholdsarbeidet her paa Stedet.»[16]
Totalafholdsforeningen paa Harstad
I Harstad-lagets egen offisielle forståelse av når laget ble stiftet, er det blitt til «desember 1894», da en «kvinnelig reisetaler» besøkte Harstad. Dette framgår av et intervju som Det Norske Totalavholdsselskaps generalsekretær hadde med lagets sekretær Arne Daleng, gjengitt i D.N.T.s medlemsorgan Menneskevennen 5. mai 1951 i anledning av at D.N.T.s landsmøte ble avviklet på Trondenes folkehøgskole sommerens 1951.[17] Noe som også gjenspeiles i at lagets fane har påskriften «Harstad Totalavholdsforening – Med Gud for heim og fedreland - Stiftet 1894». Men første gang vi finner denne framstillingen er fra 1945; da heter det at Elisabeth Edland stiftet Harstad-laget i 1894.[18]
Jørg Berge
Gjennom å finlese digitaliserte aviser fra angjeldende periode framkommer en noe annerledes forståelse av hvordan det gikk til at «Totalafholdsforeningen» i Harstad kom til. Foran så vi at annonsen som sto i Tromsø Amtstidende den 15. desember 1893 var signert J. Berge og at han da var agent for D. N. T. I en annen annonse som sto på trykk i «Amtstidende» den 28. april 1894 innbyr Berge i egenskap av å være formann i totalavholdsforeningen, sammen med skolebestyrer Martin Hollum, formann i skytterlaget Knut M. Saue, folkeskolelærer Karl Ivarson og redaktør Klinge til «Deltagelse i det sedvanlige Flagtog den 17de Mai.» Vi fester oss spesielt ved at her signerte Berge som formann i totalavholdsforeningen, noe som ytterligere sannsynliggjør at foreningen ble stiftet under «Afholdsmødet» den 17. desember 1893, samt at han ble lagets første formann.
Jørg Berge (1854-1916) kom til Kristiania 29. juli 1880 – som en av 11 katolske prestestudenter som skulle betjene og bygge den katolske kirke i Norge – især i nord.[19] Han var født i Arendal og hadde reist til sjøs i sin ungdom. Da han ble syk og innlagt på et katolsk hospital i Montréal i Canada ble dette en så skjellsettende opplevelse at han konverterte til katolisismen. Via Spania og Frankrike kom han så tilbake til Norge sommeren 1880. Hans tro ledet ham til å ville utdanne seg til prest, men på et tidspunkt oppdaget han at han ikke hadde kall til å bli prest.[20] Han ble gift med Ingeborg Anna Mjelve, som også var katolikk, i St. Olavs kirke i Kristiania den 4. november 1886.[21] Her, i Kristiania ble han engasjert i avholdsbevegelsen og mens han samtidig var lærer ved St. Sunnivaskolen vervet han seg og som avholdsemissær for Det Norske Totalavholdsselskap. Eksakt når Berge kom til Harstad i Trondenes herred er det (så langt) ingen opptegnelser som kan fastslå, men etter som det katolske St. Sunniva kapell-kirke ble innviet 20. august 1893, og at «Som Kateket er ansat Hr. Lærer Berge, forhendværende Kandidat (Theolog) der har Tilladelse til at prædike i Kapellet og for øvrigt er Adminisirator for de verdslige Anliggender vedkommende samme, under Sognepresten i Tromsø, da Harstad er Anneks til Mariakirken dersteds,»[22] samt «det ble ansatt en lærer i Harstadhavn paa Hindøen i 1893, hans hovedoppgave var å passe på kapellet og drive katekese»[23] - må han ha ankommet stedet før 20. august 1893. Foran har vi sett at Berge opptrer som avholdsemissær for Det Norske Totalavholdsselskap gjennom annonsen i Tromsø Amtstidende den 15. desember 1893.
Dette er og et interessant fenomen, etter som standardverket for Det Norske Totalavholdsselskap oppgir at Berge startet sitt arbeid som «agent» «ca. 1895», mens vi finner at Berge er omtalt som avholdsemissær i 1892.[24] Imidlertid er det gode grunner for å si at han startet med dette allerede i 1890, for i september 1890 finner vi ham som avholdstaler for Kampens Totalafholdsforening[25] og Kristiania Totalafholdsforening.[26] I november er han igjen taler for Kampen-foreningen[27] men og Grønlands Totalafholdsforening,[28] der vi ser at han da var formann.[29] I desember opptrer han som taler i Vaalerengens Totalafholdsforenings lokale i Enebakveien 16.[30] Gjennom årene 1891 og 1892 finner vi ham som taler for Kampen-foreningen, i Frikirken i Lakkegata, i Uranienborg-foreningen, i avholdsforeningenes eget lokale på Hamar ved et par tilfelle, et par foreninger i Akershus, for Det Blaa Baand i Lakkegata 2 ved flere anledninger og i herberget i Lakkegata 6. Han var og representert og hyllet på DNTs generalmøte i Halden i 1892. I 1893; året han ankom Harstad, talte han for Buskeruds Totalavholdskreds i juni og i oktober for Bodø Totalafholdsforening. I august 1889 hadde strandstedet Harstad besøk av «Den katholske præfekt M. Falize» som i følge ryktene hadde «sluttet overenskomst med handelsmand Giæver» om ei høvelig tomt for en kapellkirke «… nedenfor den nye vei og paa den lille aasryg, som vestenfor Giævers huse gjennemskjæres af veien.»[31] Bygslingen av tomta til kapell og prestebolig på H.F. Giævers grunn, ble foretatt av «biskop Johannes Fallize på et besøk til Harstad den 11. august 1889».[32] Berge bosatte seg i Harstadhamn da han kom med sin familie i 1893, som da besto av kona, som da kalte seg Anna Berge og barna Maria født 1887, Andreas Nicolai født 1889 og Jens Kristian 1891. Thorvald og Jørg Olav ble født i Harstad henholdsvis 1894 og 1896.[33]
Avholdsemissær Berge
Første gang Berge opptrer i lokalavisa Tromsø Amtstidende var 18. november 1893. Under denne annonseteksten «Afholdsforedag afholdes i kommunelokalet søndag 19. ds. Kl. 7 eftmd. ved cand. J. Berge. Efter foredraget anledning til diskusion. Efter opfordring fra flere indbydes til dannelse af en totalafholdsforening», signerte han «J. Berge. Agent for D.n. totalafholdsselskab». Ved neste korsvei: I annonsen før møtet 17. desember ville han ha forsamlingen til å danne en ny totalavholdsforening i Harstad, som vi har sett at han lyktes med.
I slutten av april 1894 er han i egenskap av formann i totalavholdsforeningen oppført som medarrangør av feiringen av grunnlovsdagen.[34] Hvorvidt han deltok kan man vel betvile; idet Maria, deres førstefødte døde 1. mai, og at hun skulle begraves fra St. Sunniva-kirken den 8. mai.[35] Men neste års 17. mai ser vi at det var han som holdt talen for barna.[36] Ut over dette er det funnet kun en annonse om møte i totalavholdsforeningen i 1894,[37] når unntas annonseringene av basaren i romjula. Det kan ellers virke som at man var mere opptatt av å reparere skader enn å forbygge at slike oppsto, noe et massemøte på Bethel er et godt illustrerende eksempel på: Etter at herredsstyret først ikke ville opprette øl- og vinsamlag for så å fornye alle gamle øl- og vinrettigheter og i tillegg gi ytterligere en, sammenkalte losjen og avholdslaget til protestmøtet på Bethel som samlet «omtrent 200 mennesker» og vedtok følgende uttalelse mot en stemme: «Forsamlingen udtaler, at herredsstyret, ved iaar at have fornyet alle gamle bevillinger til øludskjenkning og desuden givet endnu en ny, har handlet i strid mod det almindelige folkeønske i bygden: drikketrafikens indskrænkning, og protesterer paa det kraftigste mod at der for eftertiden fortsettes i dette spor.»[38]
Berge beholdt tillitsvervet som avholdslagets formann fra starten i 1893 til han forlot strandstedet seinhøsten 1897. I forbindelse med en omorganisering av den katolske kirke i nord ble Berge «forflyttet» til Alta hvor han ble tilsatt som lærer.[39] Seinere reiste han til Vardø hvor han ble redaksjonssekretær i den nystartede Venstre-avisa Finmarken i 1899.[40] Avholdsmannen Berge fornektet seg ikke i Vardø heller. Gjennom hele året 1899 finner vi ham omtalt i arrangementer i regi av DNT og IOGT i Vardø. I 1900 er familien flyttet til Narvik – hvor han i 1903 ble redaktør for arbeider-avisa Fremover og seinere samme år ble valgt som stortingsrepresentant fra byene Narvik, Bodø og Tromsø. Det var oppstått en koalisjon mellom Venstre og Arbeiderpartiet i Narvik/Bodø – som siktet mot å hindre at Tromsø ble representert. Denne koalisjonen må vi igjen se på bakgrunn av Berges engasjement i avholdsrørsla. I Narvik deltok han svært aktivt i totalafholdslaget «Godt Haab». Professor J.L. Nydahl ved «Augsburg seminarium» i Minneapolis publiserte i 1896 et hefte han kalte Afholdssagens historie på eget forlag, trykt hos O.W. Lunds trykkeri i Minneapolis hvor han benevner Jørg. Berge som på den tiden var en av landets ledende afholdsagenter. Det blir og fortalt at «I 1896 kommer Jørg Berge inn i styret for Arbeidersamfundet. Dette er Arbeiderpartiets stortingsrepresentant i 1903 valgt inn fra bylista. Her i Harstad tjenestegjorde han som kateket i den katolske kirke mens han var med i bestyrelsen.»[41] Forfatteren går langt i å søke og forklare at Arbeiderforeningen i Harstad, som bygde Harstad Arbeidersamfund ikke var etablert på et filantropisk grunnlag, noe som i neste omgang blir ytterligere feiltolket i en artikkel om Jørg Berge på nettstedet Wikipedia der han siteres fra en artikkel i Årbok for Harstad 2013: «Jørg Berge - den første sosialist på Stortinget kom fra arbeiderbevegelsen i Harstad».[42] Her blir det blant annet argumentert med at Berge «… hadde gått i arbeiderbevegelsens skole i Harstad før han tiltrådte som redaktør av den ferske arbeideravisa ”Fremover”».[43] Sett på bakgrunn av referatet i Tromsø Amtstidende fra 17. mai-feiringen i Harstad i 1895 der redaktør Klinge, som også var formann i den lokale Venstre-forening, blant annet skriver -- : «… Festlighederne feiredes i samme Orden som i tidligere Aar: Sallut om Morgenen, Barnetog ved Middagstider og de voksnes Tog om Eftermiddagen, bare med den Forskjel at iaar havde alt indtaget en mægtigere og mere imponerende Karakter. I det voksnes Tog saaes foruden Skytternes Barfodfane ikke mindre end 4 nye Venstrefaner – Venstreforeningen – Arbeiderforeningen – Totalafholdsforeningen og Ungdomslaget, hvis Fanes udstyr især var fagert at skue. Hr. cand. Berge talte ved Børnetoget…»[44] Blir dette en noe merkelig hypotese. I 1896 finner vi Berge i Vardø hvor han innledet til debatt om «samlaget» og smughandelen (av sprit) i byen.[45] Av et referat fra D.N.T.s landsmøte på Elverum i 1897 ser vi at Berge var engasjert som agent i 1896.[46] I februar 1897 ble Berge valgt til utsending fra Trondenes kommune[47] til et møte i Tromsø som valgte utsending til Fælleskomiteen for Norges afholdssamfund sitt landsmøte i Kristiania[48]våren 1897.[49] Fra beretningen til D.N.T. sitt 34. generalmøte i Tromsø 10., 11., 12. og 13. juli 1901 finner vi at Berge hadde virket som avholdsemissær for DNT i 2,5 måned i Hålogaland krets, i en måned i Lofoten krets og tre måneder og fem dager i Troms krets i 1900.[50] Etter at Berge avsluttet sin Stortingsperiode i 1906, var han engasjert som emissær for Eidsiva distrikt av IOGT i to måneder fra januar 1907.[51] Ved utløpet av engasjementsperioden hadde han holdt 45 foredrag for ca. 2250 tilhørere.[52] I 1915 finner vi «fyrvogter Berge» som reisetaler for D.N.T. i Namdalen, hvor han talte på et møte i regi av Namdalsejdets Totalafholdsforening som seinere ble til Namdal Avholdslag.[53]
Barne-avdeling og kvinneforening
«Totalistene»; foreninger som sto tilsluttet Det Norske Totalavholdsselskap så tidlig nytten av å få organisert barna for avholdstanken. Det var Asbjørn Kloster som ble førstemann også på dette feltet. 25. august 1874 ble det første barnelaget, som fikk navnet «Haabet» stiftet i Stavanger med 87 medlemmer.[54] Nøyaktig når Harstad-foreningens første barnelag ble stiftet vet vi ikke, men i et lite oppslag i avisa Tromsø Amtstidende fra 8. februar 1896 ser vi at Harstad Afholdsforening skulle velge «bestyrelse af børneafdelingen førstkommende søndag» i sitt lokale i meieriet. I det samme møtet; som var avholdslagets årsmøte skulle det og velges «bestyrelse af kvindeforeningen». Av dette kan vi slutte at både barne- og kvinnelaget var stiftet før 1898, dog uten å kunne angi eksakt datering. Men i beretningen for generalmøtet 1900 ser vi at det ikke var noen barneforeninger i «Tromsø krets» i 1900, men henholdsvis 1 og 2 i 1898-1899.[55] Den samme beretninga forteller oss at det var 1 kvinneforening i Troms i 1898 og 2 i 1899, men ingen i 1900. Tatt i betraktning av at det hadde vært henholdsvis 450 og 432 medlemmer de respektive år, virker det noe merkelig at tallet for 1900 ble 0.
Besøk av avholds -agent, -emissær
Elisabeth Edland.
Idar Handagard.
Anna Birkeland.
Augusta Olden
Den første sikre informasjon om besøk av avholdsagenter til Harstad-laget finner vi i 1901, da Elisabeth Edland på sin siste turne i Nord-Norge besøkte strandstedets totalavholdslag. Harstad-laget fikk og besøk av Idar Handagard samme året.[56] Stud. med. Handagard reiste med to foredrag; «Gjærsoppen og gjæringsindustrien» og «Alkohol, dens kjemiske egenskaper og dens giftvirkninger». I Harstad holdt han disse foredragene i Arbeidersamfunnet henholdsvis 3. og 4. juli «ledsaget af talrige lysbilleder».[57] Men påstanden om at det var frk. Edland som i 1894 fikk stiftet Totalafholdsforeningen i Harstad kan vi glatt se bort fra.
Anna Birkeland har besøkt laget ved inngangen til forrige århundre ved flere anledninger. Augusta Olden besøkte laget i 1946 og ble da benyttet som foredragsholder for unge og voksne.
17. mai
Foran har vi sett at avholdsfolket i Harstad engasjerte seg i feiringen av det man i 1880-1890-årene omtalte som Frihedsdagen. I 1887 så vi at det innskrenket seg til å møtes til avholdsforedrag i kommunelokalet. Når Totalafholdsforeningen vel var etablert var det denne som sammen med andre tok initiativet til feiringen av dagen. Dette ser vi skjer både 1894 og 1895. I 1896 var komiteen blitt atskillig utvidet, men også da var det Jørg Berge som representerte laget i 17. mai-komiteen.
Noe musikk-korps var ikke dannet i Harstad i 1896, noe vi ser av «komiteen har tænkt for Anledningen at skrive efter et Musikkorps samt om mulig at få reist en Tribune hvorfra Tale, Sang og Musik.[58] Dette dokumenterer og at totalavholdsforeningens musikkpaviljong enda ikke var bygd, enn si reist. Foran festlighetene i 1897 kunngjorde festkomiteen at togruta gikk fra Torvet til Garveriet på Sama langs Samaveien, så langs «den gamle Harstad-vei» til Harstadskaret og om Seljestad tilbake til Torvet.[59] Fra «kl. 7 aften» holdt Arbeiderforeningen og Totalafholdsforeningen fest i kommunelokalet for Medlemmer med Husstand hvor det var servering av kaffe, brus og kaker. Så ble det og musikk framført av begge foreningers musikkorps.[60] Derved får vi dokumentert at både avholdslaget og Arbeidersamfundet hadde fått stiftet egne musikkorps siden forrige års feiring av grunnlovsdagen. Foran markeringa i 1898 ble det annonsert at «Procession fra Torvet kl. 4 efterm. – Samaveien – øvre Harstadvei til Klokkergaarden – ned til Harstadsjøen – Seljustadveien til Slippen og tilbage til torvet.– og at Totalavholdsforeningen var trukket ut til å bli 4. «korporation».[61]
Inntektsbringende virksomhet
Totalavholdsforeningen, som enhver annen forening måtte ha penger til å drive virksomheten, til annonser i avisene og for å få leid lokale til sine møter. Til å skaffe seg penger var basar og lotteri ofte benyttet, og i desember 1894 annonseres det at man ville avholde basar på 3. og 4. juledag. Gaver til basaren kunne innleveres hos madamene Petra Rasmussen, Gjertine Grønningsæther, Hanna Larsen i Harstadgaarden, Anna Olsen på Sama, Mette Hanssen i Gangsaas, Ingeborg Eillertsen i Harstadhavn og formannen; J. Berge.[62] Derved får vi og kjennskap til noen av de første medlemmene av lokallaget i Harstad. I henhold til det som er funnet gikk det to år før laget igjen arrangerte basar, men nå finner vi ikke ut hvem som var med i komiteen, for disse ble bare nevnt i plakater oppslått på stedet.[63] Neste gang ble det avviklet basar på Bethel, og av trekningslista fra den finner vi blant annet at frk. Anna Bertheussen, som i flere sammenhenger nevnes som en av lagets gode og støttende medlemmer ble trukket ut som vinner av en «syltetøiopsats», en «spildaase», et «kristusbillede», ei veske og ei vifte etter en basar i Bethel ved årsskiftet 1897/1898.[64] Ny basar ble annonsert til å starte 17. september 1898.[65] Trekningslista for basaren som ble avholdt 6. oktober 1899 er svært innholdsrik. Her kunngjøres at det blant annet ble vunnet to turer til Breivika med henholdsvis S. Hartvigsen og J. Rønning, en tårnkake, et par herresko, en osteklokke, et par herresko og en tønne poteter. Hovedgevinsten; et orgel, ble vunnet av Aslaug Johannessen.[66]
Annonse fra H.N. Ohlsvik & Co i Tromsø Amtstidende 02.09.1897.jpg Ville hun beholde orgelet kunne hun i alle fall være trygg på å få hjelp til vedlikehold av instrumentet fra brødrene Ohlsvik som hadde etablert seg med orgelfabrikk i Harstad. Deres første annonse finner vi allerede 3. januar 1897.[67] De fleste basarene ble i de første årene holdt på Bethel, og til å avvikle andre arrangement måtte laget og leie lokale. 1899 leide foreningen Harmonien, som hadde adresse Torvet 9 og var et av lokalene som ble brukt av mange organisasjoner. Det ble arrangert basar til inntekt for foreningens sykekasse og for å få bygd en liten musikkpaviljong.[68] Hvor mye basaren innbragte finnes det ingen opptegnelser om, men «en liden Musikpavilion» ble bygd og satt opp i nærheten av det godt voksne Harstad-folk kjenner som «Fredriksen-hagen». Til fastelavn-søndag i 1900 leide totalistene Harmonien, Fastelavnsfesten omfattet et foredrag av kirkesanger Amundsen, taler, opplesning og musikk samt servering av kaffe og varm sjokolade til en inngangspris av 50 øre.[69]
Krets- og fylkes-møter
Totalavholdsforeningene i Troms har til enhver tid vært organisert i en overbygning. Til å begynne med; fra 1882, omfattet denne overbygningen hele Troms fylke, kalt Tromsø Kreds – med tilslutning fra et par lag i Finnmark. Denne organiseringa ble etter hvert for stor og tungrodd i omfang. Hovedstyret i Troms Kreds af det norske Totalafholdsselskap, som gjennom alle år hittil hadde vært situert i Tromsø, der O.B. Hansson i de siste år var formann, kjempet i mot en deling av fylket. I 1913 klarte man imidlertid med god organisatorisk oppfølging fra de fleste laga i Sør-Troms og Midt-Troms å få delt fylket i to. Den søndre del av fylket fikk da benevnelsen Trondenes fylke av D.N.T. (som i fylking).
Det har ikke lyktes å finne alle kretsmøter Harstad-laget har deltatt i, med et godt sannsynlig unntak av kretsmøtet som ble holdt på Halsebø midt i juli 1897. I referatet derfra heter det at det møtte kun 12 utsendinger fra 12 av fylkets 36 foreninger til møtet[70] som ble holdt i Fuskevåg totalafholdsforenings nedslagsfelt, ca. 25 kilometer sør for Harstad. Sikrest er likevel kretsmøtet som ble holdt i Harstad 8. og 9. juli 1900. Dit ventet man også «besøk av Tromsø Afholdsforening med sin musik og andre Foreninger»[71] Dette møtet ble holdt i Bethel, der emissær O.S. Olsen åpnet kl. 1600 med et manende foredrag rettet til ungdommen. Kl. 1800 talte sogneprest Due over Neh. 4 19-23. Innimellom og etter talerne var det anledning til å ta lodder på en del gjenstander til inntekt for møtets utgifter, samt at man kunne kjøpe forfriskninger. Dette økte kretskassen med kr. 181,43. Forhandlingene startet mandag morgen fra kl. 0900. Følgende lag var representert på møtet: Harstad 2, Fauskevåg 2, Indre Grytøy 1, Ytre Grytøy 1, Kvæfjord 1, Sørreisa 1, Balsfjord 1 og Tromsø 3. Dertil møtte for kretsstyret; formann, lærer Sev. Ytreberg. Dessuten innvotertes som medlemmer av møtet fylkets representant på landsmøtet for Fælleskomiteen for Norges afholdssamfund, garver J. Pedersen og formannen i Lofoten krets hr. O. S. Olsen, som begge var innbudte til møtet. Det ble en del diskusjon omkring forslaget til nye lover som var fremmet av foreningene i Fauskevåg, Harstad og Nedre Bardu – Sundlia, som endte med at forslaget ble vedtatt. Etter innbydelse fra garver Pedersen ble det bestemt at neste kretsmøte skulle være på Borkenes. Videre bestemte møtet at kretsstyret fortsatt skulle være i Tromsø. Valgene ga som resultat at alle uttredende styremedlemmer ble gjenvalgt med akklamasjon: Formann: lærer Sev. Ytreberg. Styremedlemmene: E. Wessel og Edv. B. Erichsen. Varamedlemmer: F. G. Holm, frøken A. Falch og Chr. Tobiessen. Revisorer ble herrene H. Knudsen jr. og L. Hansen jr. Møtet besluttet å anmode hr. G. Kolstad om å representere kretsen på den nordiske avholdskonferansen 1.-4. august. Forhandlingene varte til kl. 21 da Harstad-foreningen forlangte å få disponere over de deputerte resten av kvelden. Nå ble det servert smørbrød og varm sjokolade og foreningens hornmusikk muntret opp med sitt spill. Det ble fortalt historier som satte lattermusklene i helsebringende virksomhet. Kl. 24 skiltes man med stor takk til arrangørene – ganske især til formannen, blikkenslager Kristoffersen. Man hadde hatt et særdeles vellykket og hyggelig møte.
Det neste kretsmøte vi med sikkerhet vet at Harstad-laget var representert i var da Ytre Grytø Totalafholdsforening sto som arrangør 12.-14. juli 1907. Det er Peder Christian Aronsen-Lunde som forteller at O. Erichsen møtte fra Harstad-laget. For øvrig får vi vite at det møtte kun 20 (kanskje 21) utsendinger til dette årsmøtet på Grøtavær, som også markerte at «fylket» da kunne feire 25-årsjubileum. Årsaken til at så få delegerte møtte var blant annet at møtet falt sammen med et ungdomsstevne i Sørreisa og et lærerkurs i Tromsø. Blant de mest aktive frammøtte var O.B. Hanson og O. Mikkelsen fra Tromsø, Bjerkeseth fra Lyngen, Johansen fra Balsfjord, Andersen på Alvestad, Mikkelsen i Skånland, Tollefsen fra Ytre Andørja, Kristoffersen fra Åkenes og altså O. Erichsen fra Harstad. På møtet deltok også stedets måteholdsfolk, som kan tilsi at det likevel ble ganske folksomt. Uaktet; «Alle kappedes for at gjøre det hyggelig for de tilreisende. Og vi h a d d e det saa hyggelig, saa koselig![72]
Til fylkesmøtet på Bjarkøya i tiden 16., 17. og 18. juli 1909 hadde styret satt opp som første punkt på dagsorden det spørsmålet som Harstad-laget så som svært presserende; om det var ønskelig å dele fylket i to.[73] Til det svarte årsmøtet ja, og til å ta seg av den videre saksgang ble valgt en komite som kom til å bestå av O. Eriksen, Harstad. Z. Hansen, Fur. M. Johansen, Grøtavær og K. Madsen, Halsebø.[74] Til nytt fylkesstyre, som fortsatt skulle ha sete i Tromsø valgtes O.B. Hanson, Edu. B. Eriksen, overlærer Johnsen, kontorist Bull og kjøpmann Hall. Søndag holdtes en vellykket fest med foredrag av Pastor Taranger fra Harstad og sogneprest Landmark, Bjarkøy. Det ankom båter fra Harstad og Grøtavær med masse folk som sluttet seg til festen. Det hele ble meget vellykket. I avisa Nordlys fortelles det at Bjarkøy Avholdslags formann, frk Ellen Hagen møtte de tilreisende på dampskipskaia fredag morgen 16. juli, ønsket velkommen og anviste hvor de skulle bo. Kl. 1000 samlet de deputerte seg i baptistkirka, rikt dekorert med bjørkelauv, faner og flagg. Angående saken om deling av fylket går det fram at det sittende styret med formann O.B. Hanson i tet gikk skarpt i mot en deling, men resultatet ble at deling ble vedtatt med en stemmes overvekt. Fra dette referatet kunngjøres at neste fylkesmøte skulle være på Evenskjer.[75]
Imidlertid ser vi at det ble Harstad som trakk det lengste strå, her ble kretsmøtet arrangert fra 15. til 17. juli 1910. Følgende deputerte møtte: Harstad lag: Smed Korneliussen og skomaker Olsen, Bjarkøy lag: Elen Hagen. Fauskevåg lag: Ole Henriksen og J. Augustinussen. Meløyvær lag: Ole Martinussen. Skånlands lag: Hilmar Meier og Elise Olsen. Innlandets lag: Martin Grøsnes. Balsfjord lag: lærer Sig. Løkaas. Avholdslaget Hjemmets vel: Hilm. Lundberg. Rossfjord lag: Jakob Kjær. Sandsøy lag: fru Clausen. Lundenes lag: Sakarias Hansen. Ytre Grytøy lag: M.S. Johannessen og B. Pettersen. Tromsø lag: Edu. B. Erichsen, Vaktm. Mikkelsen|vaktm. Mikkelsen og Ragnv. Gabrielsen. Kasfjord lag: Mark. Rasmussen. Kveøy lag: John Henriksen og Alf Dybvik. Det møtte 22 delegater fra 15 lag til kretsmøtet fra Tromsø i nord til Fauskevåg i sør. Dette kan synes å vær få lag som lot seg representere, men da skal vi huske de svært dårlige kommunikasjonene man slet med. Likevel – at bare en fjerdedel av alle lag i Troms fylke møtte på kretsmøtet 1910 er jo i minste laget om man tenker på at disse 15 derved skulle bestemme den videre drift på vegne av alle 57 lag som faktisk eksisterte. Disse 57 laga hadde i alt 3142 medlemmer, dertil kom ni barnelag med 339 medlemmer, seks sangforeninger med 100 medlemmer, tre musikkorps med 42 medlemmer samt at de to kvinneforeningene kunne skilte med 24 medlemmer. Styret ble igjen vedtatt lagt til Tromsø og O.B. Hanson ble enstemmig valgt til formann, Karl J. Hall og overlærer Johnsen ble begge valgt med 19 stemmer mens Edu. B. Erichsen og Fr. Bull fikk 18 stemmer hver.
Korneliussen fra Harstad innledet til debatt om hva som burde gjøres for å få opp aktiviteten i laga. Her kom han inn på at emissærvirksomheten var alt for lav, men der møtte han motstand. Fylkesstyrets formann hadde gjennom år drevet med dette, og især i nordfylket. Han mente seg nok litt fornærmet når han sa at denne virksomheten slett ikke var så liten. Han uttalte at virksomheten hadde særlig gått ut på å rydde nytt land før han redegjorde for hva som var gjort siste år. Bjarkøy-formannen; frk Hagen mente likevel at man nå burde henvende seg til landsstyret med anmodning om å få «en agent oporversendt til os.» De neste saker som var satt opp var av mer organisatorisk art, og virker ikke å ha fenget møtet, med unntak av en sak omkring medlemsorganet Menneskevennen, hvor svært mange hadde ordet – tross det faktum at i hele Troms fylke var det kun om lag 80 abonnenter. Et annet emne som fenget var saken omkring deling av fylket. Fylkesstyret hadde mottatt et skriv fra «delingskomiteen» som fortalte at man «av gyldige grunner hadde vært forhindret fra å samle det nødvendige stoff til en allsidig utredning av saken.» Dette fikk fru Clausen til å fremme forslag om å velge ny komite som skulle legge fram resultatet av sitt arbeid for kretsmøtet 1911 i Rossfjord. Forslaget ble enstemmig vedtatt og komiteen valgt: Lærer Bjørhovde, Harstad – S. Hansen, Fur – Martin M. Grøsnes, Ibestad – O. B. Hanson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Til sist reiste de deputerte seg og sang «Gud signe vårt dyre fedreland», og møtet var slutt.[76]
Troms fylkes 30. kretsmøte ble satt på Borkenes i Kvæfjord 12. juli 1912. Her skulle det vise seg å komme opp til den strid man i de tre siste kretsmøter hadde merket seg i forhold til hvorvidt fylket burde deles i to. Valgkomiteen framsto ikke lenger enig, her var en flertalls og en mindretallsinnstilling. Det endte med at O.B. Hanson og de øvrige fra Tromsø også denne gang ble gjenvalgt, men det at Olaf Hegdal i Bygdens Vel, Borkenes var nominert som formann sammen med fru politimester Dahl og lærer Bjørhovde fra Harstad, Aronsen Lunde fra Lundenes og pastor Stensland fra Kvæfjord fikk seks stemmer – mot Tromsø-forslagets 10 skal seinere vise seg å bli av stor viktighet for den videre drift av fylket.
Olaf Hegdal, den energiske formannen i Bygdens Vel på Borkenes innledet så til debatt omkring «Afholdssakens nuværende stilling og vore fremtidsveie» og tok utgangspunkt i det faktum at avholdssaken nå var en maktfaktor med om lag 250 000 medlemmer, 10 prosent av Norges befolkning. Han mente at overskuddet fra samlagene burde gå til staten – og ikke til kommunene og veldedige formål. – Og; samlaget burde slett ikke avertere da dette stred mot et av dets formål; «edruelighet». Pressen måtte vinnes for saken. Det ville gavne saken om man fikk en halv spalte til rådighet: «Dryp i dryp som draaber paa en sten.» Forbud var målet. Arbeiderne må komme med, «da skulle vort land blomstre og bli lykkeligere». En lengre diskusjon fulgte - og man ble enige om å henvende seg til alle fylkets aviser og be om en egen spalte. Styret skulle henvende seg til avisene. To «aviskomiteer» ble valgt: For Tromsø ble disse valgt: Finset, Gabrielsen og Olausen. Harstad-komiteen fikk denne sammensetning: Hegdal, Hermansen, Lunde og maskinist Sølsnes.
Fru politimester Dahl fra Harstad-laget innledet så om «Bør det ikke arbeides for, at den andel kommunen har av samlagets overskud ogsaa overgaar til Staten?» Hun tok utgangspunkt i den spesielle norske institusjonen Samlaget, og talte så vel at møtet vedtok resolusjon om nettopp å la samlagenes overskudd gå til staten, samtidig som man også så hen til at alkoholserveringen på fylkets dampskip måtte opphøre.
Søndagen ble viet fest, basar og foredrag både av pastor Stensland og O.B. Hanson. På kvelden ble festen åpnet av Olaf Hegdal, og kveldens festtaler var fru politimester Dahl, som holdt en kortfattet tale som sprudlet av liv for saken: Totalistene skal arve landet/jorden og det skulle skje ved kamp! Kloster begynte, seks tørrlagte drankere bar ham til graven. Kvinnen må med; si til din sønn: Jeg er totalist for din skyld. – Det er minner som bevares til når man kommer ut i livets kamp. Til sist ble det sunget og takket for et vellykket møte![77] Gjennom en rekke oppslag i avisa Haalogaland fra høsten 1913 og framover kan det tyde på at styret i Tromsø fylke der hadde fått et visst gjennomslag for å få spalteplass for framstøt til fremme av avholdssaken. Det er blant annet gjort funn av ei spalte kalt «Avholdstidende» i Haalogaland.
I mai 1913 møttes Harstad-laget for blant annet å velge utsendinger og foreslå emner til drøfting på det tilstundende fylkesmøtet,[78] som skulle være i Tromsø fra 5. juli.[79]
På det 31 fylkesmøtet i Tromsø fylke «kom tanken om deling av fylket opp», ja slik skriver avisa Haalogaland i sitt referat, og fortsetter med at etter en lengre diskusjon ble det fattet vedtak om å ta saken til landsstyret, med forslag om å dele fylket i et søndre fylke, svarende til den søndre valgkrets og et nordre fylke – eller Tromsø fylke, som da vil bestå av de to nordre valgkretsene. Som formann for Tromsø fylke valgtes O.B. Hanson, som fikk med seg politibetjent Olaisen, kjøpmann Karl Hoel, kjøpmann Arnesen og Ole Lundberg, alle Tromsø. Under forutsetning for landsstyrets godkjenning av delingen av fylket valgtes som formann for det søndre fylke – eller Trondenes fylke kirkesanger Hegdal, Kvæfjord og som styre: skolebestyrer Bjørhovde, Harstad, fru politimester Dahl, Harstad, sogneprest Nordlid, Kvæfjord og Johannessen, Grøtavær.[80] Denne delinga at Troms fylke i to fylkinger ble godkjent av landsstyret.[81]
Dette får som konsekvens at man slår hull på myten om at Aronsen Lunde, som var formann i Lundenes Totalavholdsforening ble første formann i Trondenes fylke av D.N.T. En årsak til at denne misforståelsen har oppstått kan være at Aronsen Lunde ble valgt til formann i Trondenes fylke på første fylkesmøte i Trondenes fylke, som ble avviklet på Bethel og i godtemplarlokalet i Harstad 13. og 14. april 1914.[82] Dette møtet ble åpnet av formannen i Harstad Avholdslag, som ga ordet til fylkesformann Olaf Hegdal – som i disse dager var i ferd med å avslutte sine lærer- og kirkesangergjerninger i Kvæfjord. Han påpekte at tanken bak delingen av fylket som landsstyret nå hadde godkjent hadde vært at med to fylker ville man få et mer intenst arbeid og derved oppnå bedre resultater. Nå ville landsstyret at Trondenes fylke også tok opp i seg den sørlige delen av Senja valgkrets, og under behandlingen av denne saken ble det vedtatt å inkludere kommunene Torsken, Berg, Tranøy, Dyrøy, Sørreisa og Bardu. Før valgene ble det gjort vedtak om at styret fikk i oppdrag å bestemme hvor neste fylkesårsmøte skulle være – forutsatt at det påtenkte avholdsstevne til sommeren ble lagt til Fauskevåg.
Til ny fylkesformann ble altså Aronsen Lunde valgt, og han fikk med seg Jakobsen, Hagan, fru politimester Dahl, sogneprest Nordlid og skolebestyrer Bjørhovde.
Trondenes fylke hadde nå 8 barnelag med 319 medlemmer.
Møtelokaler
Totalavholdsforeningens første møtelokale var i den da ny-oppførte bygningen til Harstad meieri som ble stiftet i 1894. Meieriet ble bygd på husmannsplassen som handelsmann Jakob Klæbo driftet under Klokkergården, og sto ferdig til drift 21. oktober 1895.[83][84] Anna Bertheussen som var med i totalavholdsforeningen fra starten,[85] ble ansatt som regnskapsfører i meieriet 22. april 1895, og var i stillingen fram til 1912.[86] Det er derfor god grunn til å anta at hun spilte en rolle i foreningens valg av lokale. Det er ikke funnet kilder til hvor lenge meieribygningen var i bruk som møtelokale for totalistene. I slutten av 1899 finner vi en annonse som angir at «Kvindeforeningen» leide avholdsforeningens lokale i meieriet.[87] Vi vet ellers at foreningens eget hus sto ferdig i 1908 og var i bruk som det fram til det ble solgt til kommunen i 1917.
1. juni 1899 annonseres det at Totalafholdsforeningen skal ha medlemsmøte «søndag kl. 6 eftm. Senere hveranden søndag.» Disse møtene ble altså enda holdt på meieriet. Årsmøtet 14. januar 1900 ble og avviklet på meieriet.[88] Men i september 1901 annonseres at foreningen da hadde medlemsmøtene i kommunelokalet første tirsdag i hver måned.[89] Kan hende var meieriets lokale blitt for lite? Under alle omstendigheter; denne teksten gikk igjen i lagets annonsering til og med 13. november 1902. Fra 29. februar i 1904 ser vi at lagets faste møtelokale i følge lokalavisas «Erindringsliste» var blitt «Hos bager Johnsen – hver Søndag Eftmd. Kl. 6.»[90] Kunngjøringene i erindringslisten pågikk fram til og med 30. mai 1904. Hvorfor den opphørte da, kan selvsagt skyldes at avisa fikk ny eier fra neste nummer. Etter at redaktør Peter Oluf Klinge døde 15. mars 1904 ble redaktørkrakken midlertidig besatt med Gunnar Amundsen og Lars Mjelde fram til Martin Moe overtok avisa fra 1. juni 1904 – og redigerte den fra nr. 24 i 1904.[91] Hvorvidt erindringslisten på avisas førsteside var en gratis «annonseringsspalte» for postkontoret og andre offentlige kontorers adresse og åpningstider iblandet totalavholdsforeningens medlemsmøter, vet vi ikke. Men da IOGT hadde egen innrammet annonse om sine møter – også på førstesida, faller den hypotesen bort. Årsaken til bortfallet av erindringslisten kan selvsagt også skyldes at Moe ikke så på avholdssaken som like viktig som gammelredaktør Klinge hadde gjort.
.JPG)
Etter at laget fikk bygd eget hus som sto ferdig høsten 1908 virker det unektelig noe merkelig at man igjen måtte ut på leiemarkedet i 1913. Da legger vi nemlig merke til at det nylig etablerte Trondenes fylke av D.N.T. skulle arrangere fylkesmøte og avholdsstevne i Harstad – på Bethel.[92] Det er selvsagt mulig at Totalistenes hus ble for lite til disse arrangementene etter som man reklamerte med foredrag både av reisetaler Anna Birkeland og den populære sogneprest i Kvæfjord; Kristian Nordlid, samt at det også ble lokket både med musikk og bevertning til en inngangspris av 35 øre.[93] Harstad Tidende skrev etterpå at det hadde vært godt med folk på stevnet, og særlig mange på festen om ettermiddagen der Frelsesarmeen sto for både sang og musikk.[94] – Men av annonser fra Harstad Avholdslag i september og desember 1913 og vinter og vår i 1914 der laget skulle ha medlemsmøter så vel som generalforsamling i godtemplarenes lokale må dette enten skyldes at laget hadde faste leietagere i sitt eget hus, eller at lokalene ikke egnet seg for slike møter.[95] Denne tendensen videreføres gjennom at ingen av Trondenes fylkes møter i Harstad ble holdt i avholdslagets eget hus, og «toppet seg» kanskje ved at man holdt medlemsmøte hos skomaker Olsen i oktober 1914.[96] Ja, ikke før i 1916 finner vi at laget igjen tok i bruk eget hus til møter.[97]
Samvirke og overbygninger
Foran har vi sett at Jørg Berge ble valgt som utsending fra Trondenes kommune til et møte i Tromsø som da skulle velge delegater til «Fælleskomiteen for Norges afholdssamfund» sitt landsmøte i Kristiania i 1897. I mars 1900 annonseres at «Alle Afholdskorporationer og avholdsvenlige Kirkesamfund anmodes om at møde paa Skolen i Harstad Søndag den 18de Mars, førstk. Kl. 3 Efterm., hvor valg paa en Udsending til Tromsø vil blive foretaget. Talrigt møde ønskes.» Annonsen var undertegnet Olaus O. Mosaas, L. D. og Jørgen Kristoffersen, Totalafholdsforeningens formand.[98] Vi finner en ny annonse i Tromsø-avisene i mai 1900 som forteller at det skal være et avholds-landsmøte i Trondheim, som derved bekrefter at man i Harstad - i mars valgte en utsending til valg av utsending til dette møtet.[99]
Lagets utvikling inn i det 20. århundre
Vi har sett at møtevirksomheten må ha tatt seg opp, annonseringen av møtene er systematiske, noe som gjør at en kan få inntrykk av stor virksomhet innen laget. Men – inntrykket kan være falskt, for vi finner ingen referater fra møtene verken i Harstad Tidende eller avisa Haalogaland, som etablerte seg i Harstad i 1902. Men også det at de eneste funn omhandlende totalavholdsforeningen fra 1902 fram til 1906 begrenser seg til kun annonser og kunngjøringer om møter i 1902 og 1904. Likevel vet vi at det har skjedd en del ting innen laget. I 1906 sto det en liten 4-linjers kunngjøring i lokalavisa som fortalte at totalavholdsforeningen hadde forært musikkpaviljongen til kommunen.[100]
Dette var den paviljongen som foreningen ville bygge for noe av overskuddet fra basaren i september 1899. Etter at den formelle overdragelsen til kommunen var sluttført ble paviljongen flyttet i henhold til et leserinnlegg i lokalavisa.[101] Ut fra et fotografi gjengitt i boka Harstad og deromkring som i henholdt til bildeteksten var tatt før 1910 må paviljongen da ha blitt flyttet inn i Generalhagen hvor den fikk sin plass omtrent der veteranminnesmerket mange år seinere ble plassert.[102] Men det at formannskapet da brukte av penger som øl- og vinsamlaget hadde stilt til formannskapets disposisjon til «friluftsmusik og fremme af orkestermusik paa Harstad» kunne ikke signaturen «M» godta: Det måtte da være mer anstendig at kommunen brukte av egne penger til flytting og oppussing av sine forfalne eiendommer. Videre var det ganske så visst at «samlagets» intensjon var at angjeldende beløp skulle gå til anskaffelse av instrumenter. Innsenderen mente derfor at «lignende bevilgninger for fremtiden ikke overlades til formandskabets musikalske fagkundskab.»[103] Av dette leserinnlegget ser vi dessuten at paviljongen var noe «forfallen». Det kan kanskje tolkes dit at foreningens økonomi ikke tilsa å ville bruke mer penger på dette tiltaket. Men bildet av paviljongen viser at den tiltrakk seg manges oppmerksomhet på en litt småhustrig vinterdags konsert. Før jula 1907 meldte avisa Haalogaland at totalistene i Harstad «også i år» ville samle inn penger til støtte for fattige. Dette var en virksomhet laget hadde organisert fra 1905, og nå ville avisa hjelpe lagets innsamlingskomite som besto av skomaker Grønningsæter, fru smed Korneliussen, Sama og skomaker O. Eriksen.[104]
Første gang vi ser at det arrangeres juletrefest i regi av avholdslaget i Harstad er i 1910. Annonsen viser at man da samarbeidet med Trondenes Kristelige Ungdomsforening, og at det var adgang for alle, med inngangspenger 25 øre.[105]
Under Harstadutstillingen 1911 viste avholdsfolket godt samvirke, og Fællesutvalget som da besto av de to losjene «Asbjørn Selsbane» og «Forposten» sammen med Harstad Totalafholdsforening, Frelsesarmeen og Det Hvite Bånd mobiliserte mer enn 2000 mennesker til protest mot at det var gitt skjenkebevilling til utstillingsrestauranten på Hamnnesset.
Så går det et år før vi finner skrevne kilder om lagets aktiviteter. Da skulle det igjen være juletrefest, denne gang i egen regi med adgang for alle til 30 øre[106] – i huset som langt seinere fikk adresse Asbjørn Selsbanes gate 8, situert i krysset Asbjørn Selsbanes gate – Verftsgata. Litt seinere inviterte man til fastelavnsfest med servering av boller og sjokolade, foredrag av pastor Ugen og musikk av fiolin og orgel. Tablå, forkleauksjon og pakker ble det og fristet med.[107]
Haalogaland 11. juni 1914.
Annonse i Haalogaland 23. juni 1914.
Harstad-laget sendte ingen delegat til D.N.T.s landsmøte i Narvik sommeren 1912. Det var for øvrig bare formann i avholdslaget Bygdens Vel, kirkesanger Olaf Hegdal på Borkenes og «ekspeditør Lunde», Peter Christian Aronsen Lunde fra Lundenes Avholdslag på Grytøya som møtte fra Tromsø fylke på dette landsmøtet.[108] I 1913 har vi sett at Trondenes fylke ble etablert, og at de hadde sitt første årsmøte i Harstad våren 1914, hvor vi også fant at fylkesmøtet da ville arrangere et avholdsstevne i Fauskevåg. Til dette stevnet i forsamlingshuset i Sørvik, som seinere ble til Sandtorg kirke ble det satset stort, både fra Trondenes fylke og Fauskevåg Avholdslag. Det var Trondenes fylke som sto som formell arrangør av stevnet med god bistand både fra lokale krefter i Fauskevåg og Sørvik-området, samt krefter innen Harstad Avholdslag.
Fra året 1915 og langt inn i 1916 finner vi ingen opptegnelser fra lagets aktiviteter. Det er som om det har vært «tørke» i noe å kjempe for. Fra en del skriv om / fra Trondenes fylke får man inntrykk av at der ble «lett med lys og lykte» etter aktivitetsfremmende tiltak, som blant annet ledet til en fem-spalters utredning av nokså byråkratisk karakter i avisa Haalogaland ved utgangen av 1914.[109] Intensjonen var den aller beste; øke aktiviteten i laga tilknyttet Trondenes fylke av D.N.T., som altså i stedet for synes å ha ført til stillstand.
I 1907 ser vi at laget byttet navn – fra Harstad Totalafholdsforening til Harstad Avholdslag. Dette finner vi i avisa Nordlys i samband med en kampanje for å få lagt ned Tromsø Brændevinssamlag som var blitt etablert i 1877 med hjemmel i Lov av 3. mai 1871.[110] Det skulle være avstemning om saken i Tromsø høsten 1907 og Nordlys kunngjorde i den forbindelse ei liste med organisasjoners navn og deres begrunnelser for sitt standpunkt i saken fra Bjarkø avholdskorporasjon, Halsebøs avholdslag, Nedre Bardos avholdslag, Malangens avholdslag, Trondenes herredsstyre, Ungdomslaget Nordstjernen i Langhavn – og Harstad Avholdslag som uttalte: «For distriktet og i Tromsø amt viser det sig stadig som en ulykke, at det er brændevinssamlag på Tromsø.»[111]
Eget lokale
I 1908 sto avholdslagets hus ferdig. Det er ikke gjort funn som kan fortelle om når vedtak om bygging ble gjort, ei heller om hvem som tegnet og bygde det. Faktisk er det eneste vi har fra laget om dette er en annonse som forteller at det skulle være basar i huset «de første dage av oktober førstk.» De som ville gi gevinster til basaren kunne overlevere sine bidrag til fru Grønningsæter, fru Korneliussen på Sama, Andr. Johansen, lensmannsbetjent Kjær og skomaker Eriksen.[112]
I juni 1910 ble programmet for Tromsø fylke av D.N.T. sitt årsmøte kunngjort, det skulle avvikles i Harstad fra 15. til 17. juli.[113] Det kan synes litt merkelig at Harstad-laget, som fikk bygd eget hus som sto ferdig høsten 1908, ikke fikk årsmøtet lagt til Harstad. Imidlertid var det Meistervik i Malangen som da var arrangører[114], og i 1909 var det Bjarkøy sin tur,[115] og dessuten hadde jo Harstad hatt fylkesmøtet i 1900. Foran har vi ellers sett at det er svært dårlig stelt med kilder til utviklingen i Harstad i de første årene inn i det 20. århundre. Fylkesmøtets program fant vi kun på trykk i Tromsø Stiftstidende.
I avisreferat fra kretsmøtet 1910 i lagets nybygde hus går det blant annet fram at det møtte 22 delegater fra 15 lag fra Tromsø i nord til Fauskevåg i sør. Det kan synes å vær få lag som lot seg representere, men da skal vi huske de svært dårlige kommunikasjonene man slet med. Likevel – at bare en fjerdedel av laga i Troms møtte skyldtes etter manges mening at organisasjonen; Tromsø fylke av D.N.T. var for stor. Derfor var det et pågående arbeid for å få delt fylket i to. Det lyktes ikke i 1910, men man satte sin lit til at det ville gå bedre på neste kretsmøte, i Rossfjord i 1911.
Foran har vi sett at Avholdshuset ikke akkurat ble flittig brukt til egne formål. Det betyr dog ikke at huset sto tomt og ubrukt. Gjennom en del avisoppslag finner vi blant annet at Underoffisersskolen var faste leietagere for musikkundervisning. Så ville tilfellet at det i 1916 oppsto en tyfus-epidemi i Harstad. Vi får et visst innblikk i situasjonen gjennom lokalavisa Harstad Tidende i oktober. Harstad Tidende er den eneste Harstad-avisa som er digitalisert og gjort tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket i den aktuelle perioden. (Avisa Haalogaland som gjennom debattinnlegg i Harstad Tidende, viser at også den har fulgt med på hva som skjedde og hvordan sakene ble taklet av helsemyndigheter og andre. Dessverre mangler digitaliserte eksemplarer av Haalogaland i Nasjonalbiblioteket fra januar 1915 til og med 21. april 1919). Det første oppslaget der tyfus er tema, møter oss i slutten av oktober 1916.[116] Det virker å være et leserinnlegg der byens helseråd blir sterkt kritisert for ikke å ha aksjonert i tide på det som blir beskrevet som «den raadende epidemi av tyfus og difterit», der «(…) helseraadet forlængst kunde ha brukt sin myndighet til at lukke kinematografen, forbyde basarer og endvidere de nu paagaaende teaterforestillinger(…)». I samme avis kunngjøres over to spalter: «Fra Helseraadet til Harstad befolkning. Paa grund av at der er forekommet en del mistænkelige sykdomstilfælder i byen tilraades publikum ikke at drikke ukokt vand eller ukokt melk.»[117] Denne annonsen følges opp med et tilsvar fra helserådets leger til den «anseete» og redaksjonen der det informeres om hvilke «foranstaltninger» som var gjort i forhold til nervefebersmitten (jfr. annonsen om å koke vann og melk) samtidig som redaksjonen ble irettesatt for å være bidragsytere til å spre skrekk og panikk i befolkningen ved å la trykke slike «uvittige og ansvarsløse paastande». Videre blir folk også informert om at «Der er ingen difteriepidemi i byen».[118] Harstad Tidendes redaksjon har lagt til følgende hale på innlegget fra «Helseraadets læger»: «Vi har optat ovenstaaende efter ”Haalogland”. Vi gaar ut fra at der ikke er noget til hinder for at helseraadets lægers uttalelse kommer til ”Harstad Tidende”s læseres kundskap». Denne «halen» må sees på bakgrunn av at Harstad Tidende var Høire-organ, mens Haalogaland var organ for Venstre, og at helserådets formann, distriktslege Ingjald Reichborn-Kjennerud var Venstre-mann.
Distriktslegen fortsatte med ytterligere informasjon omkring hvordan forskjellige arter av nervefeber smittet og hva som kunne og ble gjort for å sikre befolkningen. Imidlertid var det fortsatt stor usikkerhet blant befolkningen om hva og hvordan smitten kunne bekjempes, og det at Harstad Tidende fortsatte å feilinformere ved hjelp av sin «vel ansette kilde» så rammet dette også avholdslagets styre. Etter at det vi seinere kjenner som Divisjonsmusikken (nåværende Hærens musikkorps) var blitt bedt om av kommunale myndigheter å bortleie sine lokaliteter i Avholdslagets hus til «tyfus-lasarett» fikk Erlend Frisvold, som da var sjef for underoffisersskolen, et brev fra Harstad Avholdslag som til de grader bar preg av den panikkslagne tilstand som hadde oppstått i byen. Frisvold fant brevet så graverende at han valgte å publisere brevet i Harstad Tidende med «et bidrag til deres karakteristikk».[119]
Saken utviklet seg med flerfoldige leserinnlegg hvor partene karakteriserte hverandre etter noter vi her vil unnlate å sitere fra. I sin tur ledet denne saken til at avholdslaget avhendet avholdshuset til kommunen. Noe vi seinere skal se at de ble roset for. Men ett av poengene til avholdslaget må tas med: Erlend Frisvold var en svoren tilhenger av øl- og vin-samlaget, noe han også markedsførte gjennom sitt verv innen «Borgerlisten». Dette var som en torn i øyet på avholdslaget som ville ha fullstendig forbud mot alkoholholdig drikke – og som en konsekvens av dette, ville ha samlaget nedstengt. Forbudstiden inntrådte i 1917. Saken omkring stengningen av samlaget i Harstad får bli en historie for seg selv.
Tyfus-epidemien fikk og sine etterspill på helt andre områder enn innen avholdsbevegelsen i Harstad. Det ble avgitt rapport fra distriktslegen til formannskapet 21. desember 1916 hvor det framgår at epidemien enda ikke var bekjempet. Fram til dato hadde det forekommet 70 tilfelle av sykdommen, hvorav det fortsatt var 45 som enda ikke var helbredet. 35 av disse var under behandling på Harstad sykehus og på epidemilasarettet, mens 10 ble behandlet i hjemmet. De fleste av de 45 ble kategorisert «saa at si friske», hvorfor tilstanden ble betegnet som tilfredsstillende.[120]
Dødperiode
I mai 1917 annonseres det første medlemsmøtet etter epidemien. Møtet ble holdt i avholdshuset.[121] En måned seinere innkalles laget til ekstraordinær generalforsamling i baker Johnsens gård. Til behandling forelå salg av lagets hus og hvordan de «løsgjorte midler» skulle disponeres.[122]
På Trondenes fylke sitt årsmøte sommeren 1917 i regi av Sørdalen Avholdslag i Bardu møtte ingen fra Harstad-laget. Men i et referat fra fylkesmøtet avdekkes blant annet at Harstadlagets Johan M. Jacobsen nå var så opptatt med andre saker at han ikke fikk tid til avholdsarbeidet. Fru sorenskriver Dahl var fraflyttet fylket og Alfred Vaskinn bodde utenfor fylket.[123]
Haalogaland 03. juli 1913.
Harstad Tidende 06. mai 1916.
Ting tyder på at skismaene i forbindelse med tyfus-epidemien og det påfølgende salget av Avholdshuset til kommunen har virket sløvende på et allerede svekket og alderssteget avholdslag. I tiden etter århundreskiftet ser vi og at det igjen blir dannet avholdslosjer som i første rekke knytter seg til IOGT,[124] samt at det dukker opp en Verdandi-losje.[125] På fylkesmøtet i Sørdalen ble nedgangen i flere lags medlemsstokk forklart med at dette skyldtes overganger til losjene.Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-kode; referanser uten navn må ha innhold
Til kommunevalget i desember 1916 var det et lite blaff av engasjement blant avholdsfolket, men det ser ikke ut til at noen fra DNT-laget Harstad Avholdslag engasjerte seg.[126] Vi finner ingen av lagets medlemmer oppsatt på Avholdspartiets valgliste til kommunevalget i Harstad i 1916.[127]
Tilsynelatende skjer det ingen ting i Harstad Avholdslags rekker før det igjen bygges opp til ny kamp om forbudet. Da finner vi en lengre utgreiing om dette sakskomplekset ført i penn av Johan M. Jacobsen fra Hagan.[128] Forbudsavstemningen var satt til 5. og 6. oktober 1919,[129] og 4. oktober annonserer «Fellesutvalget» for stort avholdsmøte i Bethel søndag 5.[130] Vi finner ingen resultater fra denne avstemningen i lokalavisene. Det er i det hele tatt ingen signaler fra Avholdslaget i datidens medier ut over kunngjøring av lagets årsmøter. På fylkesårsmøtet i 1925 møtte heller ingen fra Harstad-laget.[131] I 1926, da forbudstidssaken skulle avgjøres, finnes ingen ting fra Harstad Avholdslag i avisene. En liten notis om at Trondenes fylke av D.N.T. skal ha styremøte i Harstad «for å drøfte lovforslag og pengespørsmålet til den forestående forbudskamp.», er det eneste som finnes fra denne viktige perioden.[132]
Det går 10 år til før vi ser noe tegn til Harstad Avholdslag, som likevel var «i live». Da – i 1936 ser vi at laget har bevilget 50 kroner til en innsamlingsaksjon til fordel for en sykebil i Harstad.[133]
Grotid
Høsten 1936 ser vi at Jacob Norman, etter en del strid ble tilsatt som lærer ved Seljestad skole, som den gang var i Sandtorg kommune.[134] Dette skal bli skjellsettende for Harstad Avholdslags framtid. Julaften 1936 skrev Norman brev til Alfred Vaskinn, nå fra sin nye lærerpost på Seljestad som da var en del av Sandtorg kommune. Han ba Vaskinn om å få reisetaler Dale i gang med en turne som må ha vært planlagt en tid. Her nevnes blant annet hvor dårlig situasjonen var i Harstad, men om man forsøkte å starte i det små – med et barnelag, kunne dette bli en kime til god utvikling. Han forteller og at han har skrevet til «Flaskeberget» i Oslo om å få de til å besøke «Trondenes fylke» på sin planlagte Nord norges-turné, men ikke fått svar.[135]
I februar 1937 blir det bekjentgjort at man søker å rekonstruere laget,[136] og 21. februar ble det holdt møte i Bethel der det ble annonsert med foredrag av lærer Jacob Norman, taler av flere, opplesning og diskusjon.[137] Noen dager seinere ble det klart at laget, etter en god oppslutning om møtet, hadde fått 10 nye medlemmer. Ja, det hadde og møtt opp ledere fra IOGT-losjen Losje «Trondarnes» for å ønske laget velkommen tilbake i rekkene for å bygge avholdsbevegelsen.[138]
Harstad-laget var i gang igjen. Møter ble annonsert minimum en gang i måneden, med dagsorden som omfattet foredrag, sang av en kvartett, lagsavis, ordet fritt og bevertning. Ut på sommeren kunngjør Norman i egenskap av å være formann i Trondenes fylke av D.N.T. at det skal være årsmøte i Sundlia i Bardu i slutten av juni 1937.[139] Her har han tilmed fått med seg to av veteranene fra Harstad-laget til å bistå under møtet. Klokker Anders Kristiansen holdt en inspirerende tale for ungdommen og skolebestyrer Nils Bjørhovde hadde en liten andakt.[140] Samme høst fikk Harstad-laget i stand et opplysningskurs med Landsbarnerådet i D.N.T.[141] Kurset var ment å dekke medlemmer av Troms, Trondenes, Vesterålen, Ofoten og Lofoten fylkeslag, men ble og åpnet for allment interesserte, og ble arrangert på Bethel i tiden 4. og 5. september 1937. Her holdt Jacob Norman taler om «Fråhald og karakterdaning» og «Avholdssaken sett fra sosialhygienisk synsvinkel». Lærer Alnes talte om «Vårt ansvar for barna» og skolebestyrer Bjørhovde om «Undervisningsprøve». Politifullmektig Madsø talte om «Alkohol og forbrytelse».[142] Kurset var gratis og de som måtte ha innkvartering som kostet mer enn kr. 1,50 per døgn fikk dekt dette av Landsbarnerådet.»[143]
Kurset må sies å ha vært meget vellykket både for de 35 tilreisende deltakerne og for Harstad-laget som gjennom tiltaket fikk «mye og god presse». Søndag kveld ble det arrangert fest for deltakerne og interesserte. Denne festen fylte Bethel og gledet arrangører så vel som deltakerne. Lærer Norman leste en selvkomponert prolog og et stykke han kalte «Den nye bilen». Det ble musisert av hr. Stoltenberg og frk. Lindberg. Kand. teol. Sigurd Haugen holdt en kort festtale før bevertningen. Møtet vedtok en resolusjon som blant annet ønsket høgere priser på alkohol og gjenoppretting av edruelighetsfondet. Seinere var det solosang av lærer Heien og en liten tale om avholdssaken av pastor Henriksen. Da ordet ble gitt fritt kom manges takk for hyggelig samvær og godt tilrettelagt kurs fram. Skolebestyrer Bjørhovde avsluttet festen med en kort andaktsstund.[144]
Mens forberedelsene til dette kurset pågikk fikk leserne av arbeideravisa Folkeviljen god innsikt i Harstad-lagets historie gjennom en artikkel om jubilanter og banebrytere i Harstad Avholdslag. Der ble datidens sekretær i laget; Nils Bjørhovde, formann Jørgen O. Solstad og hustru Othilie, sammen med fru Ingeborg Kristoffersen (enke etter blikkenslager Kristoffersen), Skomaker Grønningsæther|skomaker Grønningsæther som fra laget ble startet og til for nylig har vært lagets kasserer og fru Jørgine Mornes som blir karakterisert som å ha «avholdssaken i blodet». Disse ble hedret på en tilstelning gjort i stand av yngre krefter, for å takke dem for lang og tro tjeneste.[145]
En av de første som Norman fikk med seg i det rekonstruerte Harstad-laget var inspektør Arne Daleng. Han påtok seg å danne eget barnelag som virker å ha vært startet allerede våren 1937. I en rapport datert 20. juni 1939 forteller han at da hadde barnelaget Duggdråpen 50 medlemmer som møttes hver 14. dag i Baptistkirka i Harstad. Møtene varierte innholdet mellom opplesning, solosang, eventyr og enkle leker som ikke lager for mye støy. – Det var vanskelig å drive barnelaget i kirka, hvor man ikke kunne få utfoldet utvungen lek og annet. Lagets avis het «Høyttaleren» der redaksjon og opplesere ble valgt til hvert møte.[146]
27. september 1937 var Harstad Avholdslag i gang igjen – med sesongens første møte etter sommerferien,[147] som vi har sett kanskje best lar seg beskrive som en særs aktiv og fin dugnadstid for avholdssaken. På lagets neste møte; heime hos formann Norman på Seljestad var det få som møtte, men vi får gjennom referat i avisene vite litt mer om tenkning og- nye navn i laget etter lagets rekonstruksjon. Arne Stavseth holdt foredrag og inspektør Daleng leste fra lagsavisa. Møtet vedtok å oppnevne en programkomite for å tilrettelegge programmet for møtene framover: Formann ble Arne Stavseth sammen med Halvor Jacobsen og frøknene Endresen og Mornes ble satt på jobben. Neste møte ble fastlagt til 11. oktober hvor man ønsket seg flere unge som gjennom å få noen «Pauli ord» kunne få litt innblikk i alkoholen og alt dens vesen.[148] Det ble avviklet to møter til i oktober; ett på Bethel og det andre i Sørvik hvor man annonserte med foredrag av Jacob Norman og analysedemonstrasjon av Nils Bjørhovde, lagsavis, sang, taler av flere og der alle var velkommen.[149] Det årets siste møte ble holdt i Bethels lille sal 6. desember med foredrag av kand. jur. Jonas Madsø og opplesning ved Hveding Nilsen, samt lagsavis og kaffe.[150]
I 1938 finner vi et referat fra en fest i regi av Harstad avholdslag og «Harstad barneavholdslag», der sistnevnte må være barnelaget som vi har sett fikk navnet «Duggdråpen». Arenaen var Bethels lille sal og festen åpnet med en liten sang, før Jacob Norman snakket litt om rusdrikken og hva den kan føre med seg. Festens glansnummer var Seljestad Guttekor som ble dirigert av lærer Norman. Koret sang tre sanger og høstet kraftig bifall. Barnelagets leder sa noen velvalgte ord og seinere var det både sang og opplesning av gutter og jenter. Denne sekvensen ble avsluttet av guttekoret. Serveringen besto av varm sjokolade og kaker samt kaffe til de voksne. Solvang fortalte morsomme historier og til sist takket Norman for samværet og ønsket vel møtt til neste fest.[151]
Septembermøtet i 1938 rommet referat fra D.N.T.s landsmøte på Verdal ved Halvor Jakobsen og referat fra den 16. Nordiske avholdskongress i Oslo ved Jacob Norman.[152] Seinere, den 25. september ble Avholdsfolkets dag arrangert i Harstad. Det startet kl. 1600 med demonstrasjonstog fra Skoleplassen til Musikkpaviljongen som ble Harstadlagets første dag til å lufte sin nye fane. Harstad Ungdomsmusikkorps førte an til paviljongen i utkanten av Generalhagen hvor det var korte taler av prost Steinholt og lærer Jacob Norman. På kvelden kl. 2030 var det festmøte i Bethel med foredrag av dr Storstein, Evenskjer og pastor Ørnulf Henriksen, Harstad. Solosang og musikk og underholdning av Margidion Harr fra Narvik,[153] som for øvrig var første formann i [[Avhold¨ Totalafholdsforeningen Godt Haab|«Godt Haab»]], Narviks første D.N.T.-lag.[154] Demonstrasjonen, talerne og festmøtet fikk karakteren meget godt gjennomført.[155]
Årsmøtet 1939 er det første årsmøtet vi ser et fyldig referat fra. Det ble holdt i Bethels lille sal 24. januar og åpnet med den fyldige beretningen lest av formann Jacob Norman. 25 møter og tilstelninger var avholdt i 1938 med allsidige og gode programmer: 21 foredrag, duetter, solosang, deklamasjon og opplesning av lagets avis «Nytt Mot». Laget var representert på D.N.T.s landsmøte i Verdal. – Så kom et noe overraskende innspill litt på siden av årsmeldinga; Det var utsikt til at Harstad Avholdslag kunne invitere til D.N.T.s landsmøte i 1940.
Det hadde vært en jevnt og godt tilsig av nye medlemmer i beretningsåret noe lagsmedlemmer og styre hadde all ære av – ganske især Arne Dalengs systematiske arbeid i og med barnelaget Duggdråpen. Lagets økonomi var meget god, noe beretningen sa skyldtes den tid da Harstad Avholdslag var et av de største i fylket; (opp mot 200). Framover så formannen for seg at man tok i bruk studieringer for å skolere og aktivere medlemsmassen – en plan som fikk stor tilslutning. Styret fikk denne sammensetning: Formann: Jacob Norman. Nestformann: Inspektør Arne Daleng. Kasserer: Frk. Esther Mornes. Sekretær: Frk. Anka Endresen og skolebestyrer Bjørhovde. I styret for barnelaget valgtes Daleng som leder, dessuten fru Daleng, Halvor Jakobsen og Bjørhovde. Laget bevilget et lite beløp til Norske Kvinners Sanitetsforening i Harstad. I april ble det holdt møte på Kveøya i Kvæfjord.
1939
Første medlemsmøte etter årsmøtet ble holdt på Bethel den 20. februar. Dagsorden var enkel: «Underholdning av inspektør Daleng» og «Avis».[156] Hvorfor Harstad Avholdslag skulle ha sitt neste møte på Kveøy i Kvæfjord virker litt rart, men sett på bakgrunn av at formann Norman var født og oppvokst på Kveøya og at han dessuten var formann i Trondenes fylke av D.N.T. som gjerne så at avholdslaget på Kveøya kom opp å stå igjen – så stiller saken seg i et nytt lys. Dette laget var stiftet av og blant baptistmenigheten på Kveøya så tidlig som på 1880-tallet.[157] Jacob ville med egne øyne se hvordan laget nå fungerte, noe som i sin tur ledet til at dette laget fikk æren av å arrangere fylkesmøtet i Trondenes fylke i 1941. I juni inviterer Arne Daleng studieringen til å møte i heimen. Og dessuten får vi vite at Harstad Avholdslag hadde søkt om å bli tildelt D.N.T.s landsmøte i 1940. På årsmøtet i Trondenes fylke ble Norman gjenvalgt som formann og Arne Daleng ble også innvalgt i styret samt at Bjørhovde ble med i varamannsrekka. Tre medlemsmøter i september og oktober med filmframvisning, foredrag, avis og sangduett samt orgelmusikk.
Okkupasjonsåra
I 1940 ble det første møtet avholdt i oktober. Da heime hos familien Norman med «underholdning av Daleng og Olsen». 10 januar 1941 annonserte laget nyttårsfest i Bethel, der man inviterte meningsfeller i Det Hvite Bånd, Losjen og Godtemplarungdomslaget. Man lovet god underholdning, men ba folk om å ta med mat. I februar ble det holdt møte heime hos driftsbestyrer Solvang (som var en tidligere medlem av IOGT). 15. juni 1941 var det gjennom store annonser, duket for avslutningsmøte i Bethels lille sal der underholdningen besto av allsang, musikk av en kvartett fra «Ready Band», sangduett og kåseri samt opplesning av Norman med tittelen «Avholdsmannen i middagsselskap». Men der det viktigste nok var foredraget til prost Steinholt: «Livsglede og alkohol».[158]
I november 1941 ser vi et nytt litt spesielt møte. Denne gang i Baptistkirka i Harstad der programmet besto av «Referat fra fylkesmøtet i Kvæfjord (Kveøya) ved gymnasiast H. Nordeng og «Lysbildeforedrag ved misjonær Holte om arbeidet ved spedalskestasjonen i Kongo» samt opplesning, sang og musikk.[159] Det ble enda et møte i Baptistkirka i november 1941. Da inviterte man spesielt ungdom – til tale av skolebestyrer Bjørhovde, sang, lagets avis, musikk v/ frk Schwer og humoristisk underholdning.[160] Også det siste møtet i 1941 ble avviklet i baptistmenighetens kirke. Da med foredrag av folkehøgskolens skolestyrer Hans Eidnes, musikk av frk. Schwer og lagsavisa.
Medlems-juletrefest ble annonsert til 4. januar 1942 i Bethels lille sal. Program: Tale, opplesning, sang av en kvartett, musikk, avis og gang rundt juletreet. Om bevertningen sto det at folk måtte ta med mat. Ellers kunne medlemmer ta med bekjente.[161] De neste fire møtene ble holdt i Baptistkirka fram til i juli 1942. I august ble møtet holdt i skolelokalet hos brødrene Iversen på Seljestad, noe som tyder på vansker med å skaffe høvelige møtelokaler. Uaktet hva årsaken ellers var, møtet på Seljestad ble det siste vi fant som ble holdt i 1942.
Årsmøtet 1943 ble holdt i Baptistkirka. I annonsen ser vi at det skulle velges ombudsmenn og blant annet drøfte nye oppgaver.[162] Hva disse nye oppgavene skulle gå ut på får vi en viss peiling på i annonseteksten til neste møte. Da ble «Losjen», Det Hvite Bånd og «samtlige religiøse korporasjoner Harstad innbudt til et diskusjonsmøte i Baptistkirka 2. mars mellom kl. 2000 og 2300. Emnet som var satt opp til diskusjon; «Er totalavhold et kristelig krav?» skulle innledes av pastor Normann-Nilsen. Byens prester ble spesielt innbudt til å delta. Det skulle òg bli musikk og allsang.[163] I slutten av mars sto denne annonseteksten i avisa Lofotposten, som kom ut i Svolvær: "Harstad Avholdslag har brevkveld 12. april. Send oss en hilsen. Vi svarer alle! Adr.: Arne Daleng, Harstad." 17. mai var det nytt møte i Baptistkirka. Da ble det fristet med sang av Normans 7.-klasse, kåseri av Daleng om Anders Hovden, Deklamasjon ved J. Eilertsen og åresalg. Møtet starta kl. 2000 og ble avslutta kl. 2300. Det neste møtet var på Kanebogen skole, hvor det skulle stiftes D.N.T.U.-lag. Kåseri av lærer Norman over emnet «Toleranse», i tillegg ble det avis, sang, deklamasjon og lek.[164]
Fra året 1944 finner vi færre annonser og kunngjøringer enn tidligere, men Baptistkirka synes fortsatt å være hovedbase for møtevirksomheten. Blant annet finner vi at lektor Svend Mossige hadde foredrag om Per Gynt i februar og at i juni valgte man utsendinger til fylkesmøtet på et fellesmøte mellom D.N.T.U.-laget og hovedlaget, hvor vi av annonseteksten ser at Synnøve Hanssen og Arne Daleng var formenn i de respektive laga. Årets siste møte, 4. desember var med foredrag av M. Norman og deklamasjon av Arne Kristoffersen. Dessuten diskuterte man hvordan lagets 50-års jubileum skulle markeres. Dessverre finnes det ingen skrevne oppgaver fra jubileumsfesten laget holdt i Baptistkirka den 23. januar 1945, men slik ble programmet annonsert: «Tale av pastor Dahl, Borkenes. Prolog. 50 årsberetning av lærer Norman. Musikk, fiolin og orgel. Jubileumsoffer tas opp. Sang m.m.»[165] I forkant av jubileet trykket lokalavisa en liten artikkel om Harstad Avholdslags historie, der visse deler dessverre viser seg å bære preg av feil i kildematerialet. Vi tar likevel sjansen på å gjengi hvem laget oppgir å ha vært formenn i laget fra det som oppgis å være stiftelsesåret:
Kandidat J. Berge 1894-1897 Kirkesanger N. Sjursen fra 10. august 1897 til sin død samme år. Blikkenslager Kristoffersen 1898-1902 Baker M. Jakobsen 1902-1903 Blikkenslager Kristoffersen 1903-1905 Agent Johs. Andreassen 1905-1906 Jørgen O. Solstad 1906-1908 Skomakermester O. Eriksen 1908-1910 Smed Corneliussen, Sama 1910-1911 Fru politimester Dahl 1911-1913 J. M. Jacobsen, Hagan 1913-1914 Morten Broderstad 1914-1915 Vognmann Andr. Johansen 1915-1917 J. M. Jacobsen, Hagan 1917-1925 Smed P. Mornæs 1925-1927 Jørgen O. Solstad 1927-1937 Førstelærer Jacob Norman 1937-1943 Inspektør Arne Daleng 1943- [166]
Da Harstad Avholdslag holdt møte i Medkila bedehus våren 1945 ble det både sang og musikk i tillegg til talekor, lagsavis og foredrag av lærer Norman.[167] Lagets siste møte under okkupasjonstida fant sted på lille-salen i Bethel der det ble musikk, foredrag av sogneprest Englund, sangkvartett, opplesning ved lærer Balsvik, lagsavis og foredrag av lærer Norman. Til sist i annonsen var tilføyd: «Til dette møtet er evakuerte særskilt velkomne.[168] I en tilleggsmelding på annet sted i avisa hadde laget fått tilføyd at de skulle ha et stort møte på Bethel, hvor de ville hygge litt for de evakuerte – men ellers var alle velkomne. Man håpet å få god tilstrømning. «Kanskje der millom dei evakuerte er fleire avholdsfolk, og det ville være gildt for oss å bli kjent med disse».[169] Det er heller ikke her funnet noe referat om hvordan det gikk med møtet; om det kom tvangsevakuerte fra Nord-Troms og Finnmark, som kanskje gikk inn i avholdslaget mens de var her.
Avholdsfolkets fellesutvalg
Vi har under hele okkupasjonstida sett at «lærer Norman» har deltatt i laget – som tillitsvalgt formann til i 1943 da han fikk avløsning av inspektør Arne Daleng. I april 1943 annonserte IOGT-losjen Losje «Trondarnes» fellesmøte i Bethel, der losjens Jentoft Ness innledet til debatt om «Er tiden inne til å reorganisere avholdsfolkets fellesutvalg i Harstad, og ta fatt på dets oppgaver?»[170] Et års tid seinere innbød Harstad Avholdslag til fellesmøte i Bethel der man ønsket alle velkommen, men rettet en spesiell henvendelse til byens religiøse ledere. Møtets program: «Allsang. Sangkoret Lurlokk synger. Samtale om emnet Samarbeid – eller isolasjon i det kristelige sosiale arbeid? Offer ved utgangen til Avholdsfolkets Opplysningsfond.»[171] Dette møtet fikk fullt hus. «Det store lokale var fylt til siste plass.» Lærer Jac. Norman innledet til debatten som resulterte i «at det i nærmeste framtid blir stiftet et avholdsfolkets fellesutvalg for Harstad».[172] Eksakt når Fellesutvalget ble «gjenskapt» har jeg ikke funnet, men et av de første møtene må ha vært det som ble holdt i Frelsesarmeens lokale 27. juni 1944, der man skulle vedta lover og velge tillitsmenn samt feire Avholdsfolkets dag. Annonsen var signert «Formannen».[173] Seinere ser vi at styret i fellesutvalget er etablert og det blir tatt tak i edruelighetsfremmende tiltak alle tilsluttede organisasjoner var enige om. I september møttes alle i Bethel. Møtet åpnet med orgelpreludium, og kaptein i Frelsesarmeen, M. Rotevatn holdt andakt. Så fulgte i tur og orden: Prolog ved formannen i Fellesutvalget, Jac. Norman. Musikk ved musikkløytnant Lande med flere. Tale ved pastor Ørnulf Henriksen. Opplesning ved driftsbestyrer O. Solvang. Tale av pastor K. Normann-Nilsen. Avslutning ved pastor Bjarne Taranger. Dessuten ble det reklamert med duett og allsang.[174] Her ser vi at avholdslagets «krumtapp» Jacob Norman var blitt formann i Fellesutvalget i Harstad. I referatet fra møtet heter det at «Avholdsfolkets dag ble feiret ved et vellykket møte i Bethel søndag. (…) salen var vakkert dekorert med avholdslagenes emblemer og merker. (…) Møtet hadde samlet meget stor tilslutning. Høytideligheten ble avsluttet ved «Gud signe vårt dyre fedreland», sunget unisont.»[175] 1. mai 1945 slo fellesutvalget til igjen, da var det Hvite Bånd som sto som arrangører av kveldsmøtet hvor de hadde fått med seg prost Steinholt som foredragsholder. De fristet ellers med mye sang og musikk, andakt og kollekt.[176] Forhåndsomtalen sørget formann Norman for, der han la vekt på den gode samtale etter prostens foredrag og la til dette hjertesukket: «Under de noverende forhold er det så sjelden det passer å samles til slike møter», derfor var det viktig å fylle Bethel denne dagen.[177] Jacob Norman fortsatte arbeidet med å forene avholdsfolkets krefter i Harstad til han forlot byen for en ny stilling i heimkommunen Kvæfjord. (Se egen artikkel om Avholdsrørsla i Kvæfjord). Men før det fikk han anledning til å stå i front på 17. mai 1945. Da ble det trommet sammen til festmøte på Bethel kl. 2100 hvor pastor Norman-Nilsen holdt andakt og Jentoft Ness, kaptein Rotevatn og pastor Kr. Olsen bidro med korte taler. Det ble sang, deklamasjon og musikk.[178]
Hverdager
Avholdslagets første møte etter frigjøringa må ha vært tidligere enn den annonsen vi fant fra slutten av september, for der står det at det skulle være «referat fra landsmøtet ved formannen».[179] Dette landsmøtet ble arrangert i Trondheim midt i august 1945, og siden formannen kunne berette derfra må det ha vært et møte i juni/juli som valgte lagets delegat(er) til møtet.
Det virker fortsatt å være god fart i laget, medlemsmøtene holdes i Baptistkirka men til større folkemøter benyttes Bethel. I 1946 var Arne Kvam som da var formann i D.N.T. på reisefot. Han kom til Harstad i juni og holdt foredrag på Bethel der også reisetaler og tidligere Kina-misjonær Augusta Olden talte til forsamlingen.[180] I juli samme år ble det arrangert et edruskapskurs på Seljestad skole. Formelle arrangører var Det Norske Totalavholdsselskap i samvirke med Harstad Avholdslag der Jacob Norman stilte seg i spissen og ble da også kursleder.[181]
Fra en kurs-presentasjon i Harstad Tidende sakser vi: «DNT-ungdom og annan avholdsinteresert ungdom frå Salten i sør til Tromsø i nord har høve til å være med. (…) Et lag, Alsvåg i Vesterålen har såleis telegrafisk innmeldt 20 ungdomar.» Lærerkrefter og andre til å redegjøre for kursets mange tema inneholdt navn som kjøpmann Arne Kvam, Trondheim - nyvalgt leder i D.N.T. Lektor Riksheim, Tromsø var hyret inn for å undervise om filmen i lagslivet. Presteelev Kåre Lunde, Horten ville ta for seg idrett og avhold. Arne Daleng: Vi lager arkiv. Ordfører Dahl: Møtekultur. Høgskolelærer Johs. Eidnes: Råd og vink om amatørteateret. Førstelærer Jac. Norman: Innføring i møtestyring, referat mm. Frk. Jentoft, Alsvåg: Vi lager talekor. Lærer Johan Hofsøy: Kordireksjon. Augusta Olden, Sandefjord: Foredrag om et aktuelt tema. Dessuten var det satt av tid til leik og idrett, samtaler om arbeid i studieringer og barnelag, allsang, hyggekvelder og underholdning. Kurset varte i fire dager fra 25. juli og ble avsluttet 28. juli 1946 med gudstjenester i Bethel, Baptistkirka og Metodistkirka samt sognekirkene i Sørvik i Sandtorg og Borkenes i Kvæfjord.[182] Omtrent på denne tiden var det at Norman ble fungerende ordfører i Sandtorg kommune, innvalgt på Arbeiderpartiets liste i 1945 ble han først varaordfører, men ble seinere fungerende da M. Pedersen ble innvalgt på Stortinget.
Fra et linjert hefte med påskriften «Deltakarane i Sumarmøtet 25.-28. juli 1946 ved Seljestad skole» som var lagret sammen med deler av Trondenes fylke av D.N.T.s arkiv på Årbostad i Andørja i Ibestad kommune finner vi at kurset samlet 97 registrerte deltakere i sommerkurset. Blant annet 13 fra Bø i Vesterålen, fire fra Sortland, 10 fra Skjoldehamn, fem fra Borkenes, 1 fra Årbostad og 21 fra Alsvåg. Her var og notert at resultatet fra utlodningen av ei bløtkake som ble vunnet av Arne Kvam, innbrakte kr. 90,79. Inntektene fra matsalen beløp seg til kr. 337,47, mens offer i de enkelte kirker den 8. juli ga kr. 341,39 og kollekten som ble opptatt i Bethel ga Kr. 81,34. Helt bakerst i heftet er notert at bruttoinntekten fra sommerstevnet ble kr. 2350,73 som ga 797,73 i netto etter at utgiftene på 1552,80 var betalt.[183] I referatet fra sommerkurset ser vi at det deltok «ca. 100 ungdommer», og her ser vi blant annet også at frk. Jentoft fra Alsvåg hadde vært på kurs i Sverige; på Vendelsbergs ungdomsavholdsskole som skal ha vært svært givende. Et annet viktig innslag i oppholdet på Seljestadskolen var utflukten som ble gjort til Hunstadsetran i Kvæfjord hvor de tre bussene fra «Harstad oppland rutebil» gjorde en tre timers stopp. Ungdommene ble traktert med kaffe som ble fortært sammen med medbrakt mat. Med sol og blankt hav som bakteppe fikk de leike og danse på vollen. Tilbake på Seljestad ble det arrangert orienteringsløp på lørdags morgen. Etter gudstjenestene på søndag var det demonstrasjonstog gjennom Harstad-gatene med påfølgende folkemøte i Bethel på kvelden, hvor det blant mere ble premiere-konsert for det for anledningen stiftede blanda-koret under ledelse av lærer Hofsøy. Hver kveld under kurset var det festlig samvær hvor ungdommene fikk vise hva de dugde til. Litt alvor og mye skjemt i tillegg til leikarring som hyllet «Vi er ungdom i fest uten vin».[184] Jacob Norman blir litt borte fra arbeidet i avholdslaget i Harstad, men vi finner ham igjen innvalgt i styret for Trondenes fylke av D.N.T. i 1946 og som innleder til debatt i fylkesårsmøtet 1947.[185]
27. juli var det duket for nytt D.N.T.-folkemøte i Bethel med deltakelse av Arne Kvam og Augusta Olden, mye sang og musikk samt avslutningstale ved prost Steinholt.[186] Og i oktober var man i gang med medlemsmøtene igjen. Da hadde fru Norman vært på D.N.T.s landsmøte på Lillehammer og Daleng fortalte fra sin biltur gjennom Finnmark.[187]
I februar 1947 får vi vite at fru Nymo ble gjenvalgt som formann og sammen med seg i styret fikk hun ellers lærer Norman, frk. Mornes, frk. Petra Jensen, Arne Daleng, fru Soleng og Hagb. Olsen. Dessuten skjønner vi at D.N.T.U.-laget som ble stiftet i 1943 må ha blitt nedlagt, for årsmøtet drøftet å få dannet en egen ungdomsgruppe innen laget.[188]
Nå var medlemsmøtene flyttet til Seljestad skole, men gikk ellers som før – med foredrag, spørrekonkurranser, loddsalg, lagssaker og lysbildekåserier. Ett møte skiller seg ut: Sommeren 1947 leide laget Harstad Arbeidersamfund til et «Offentlig diskusjonsmøte» der sekretær Thoralf Johnsen innledet til debatt om aktuelle alkohol- og edruskapsspørsmål. «Alle organisasjoner innbys herved.»[189] I mars 1948 fortalte ordfører Norman på lagsmøtet fra landsmøtet i Avholdsfolkets fellesutvalg og D.N.T.s landsstyremøte som nylig var avholdt i Oslo. Dette møtet ble holdt i Baptistkirka der fru Solvang fortalte fra avholdskongressen i Stockholm og elever ved Seljestad skole sang.[190] Neste møte var på Seljestad skole der skoleinspektør Dahl holdt foredrag før det ble vist en film.[191] I august meldte arbeideravisa Folkeviljen at «Skolestyrer Jac. Norman var ansatt som skoleinspektør i Kvæfjord», og at han hadde sagt opp sin stilling i Sandtorg kommune.[192] Det siste medlemsmøtet i Harstad Avholdslag som Norman deltok på må ha vært 6. oktober 1948 – heime hos lærer Norman på Seljestad.[193] Men hans aller siste møte i regi av avholdsbevegelsen i Harstad var da Riksinstruktør Olav Havro gjestet byen og holdt møte for Harstad Fellesutvalg – som altså i sin tid ble startet under betegnelsen Avholdsfolkets fellesutvalg i Harstad.[194]
Avdempet avholdsaktivitet i Harstad
I 1949 finner vi ikke mer enn to annonser om medlemsmøte i Harstad Avholdslag; årsmøtet 28. februar og møte med foredrag av kretssekretær Ola Drevvatne den 8. november, begge i Baptistkirka. I 1950 øker det til tre møter; årsmøtet 31. mars, møte i Slaktehusets møtesal med litteraturutstilling, foredrag, utlodning og underholdning og et fellesmøte med IOGT på Salgslaget med foredrag av reisesekretær Kristiansen og diskusjon m.m. Det vi imidlertid fester oss ved i lokalavisene det året er kunngjøringen om at D.N.T.s landsstevne ville bli lagt til Trondenes i 1951. Skoleinspektør Jac. Norman, Borkenes var kommet heim fra landsstyremøte i D.N.T. og kunne nå fortelle at det var besluttet å legge landsstevnet til Trondenes Folkehøgskole i 1951.[195]
Landsmøtet 1951
D.N.T.s landsmøte Vel møtt til kamp på ny
Du gråe hær som merket bær` til mønstring i vår by vel møtt til kamp på ny!
- Slik lyder første vers i velkomsthilsenen som Jacob Norman presenterte i Folkeviljen 3. juni 1950.
Landsmøtet ble holdt på Trondenes folkehøgskole – med sin flotte beliggenhet ved Laugen og Trondenes kirke fra 4. til 8. juli. Mer om avviklingen av landsmøtet her.
Hverdagene
Våren 1952 kom arbeidet i gang igjen. Vi fant at det første møtet ble holdt i Salgslagets møtesal 10. mars, der Jacob Norman kåserte om «Glimt fra moderne folkeskole i Stockholm» og viste film til.[196] Foran åpningen av Vinmonopolets utsalg i Harstad i 1952 ble det naturlig nok arrangert massemønstringer av og med avholdsfolket, som i stor grad satte sitt preg på lokalavisenes debattsider og redaksjonelle kommentarer. Avisa Folkeviljens referat fra Avholdsfolkets dag 3. oktober bar overskriften «Harstads skjebne i alkoholspørsmålet ligger i dagens ungdoms hender».[197] I Harstad Tidende lød referatet «Alkoholspørsmålet brennaktuelt for Harstads vedkommende. I og med at Vinmonopolet åpner utsalg i byen. – Mange unge deltok i arrangementet ”Dagen for folkeedruskap”.»[198]
1953 ble startet med filmframvisning i Baptistkirka den 12. januar.[199] Møtene fortsatte i Baptistkirka, først med årsmøte i februar som ble referert fra i lokalavisene i mars. Her ble lagets nye styre presentert: Hans Christiansen ble formann og han fikk med seg disponent Daleng, pastor Bjørnstad, Konrad Stormo og fru Forså. Formannen uttalte til avisa at arbeidet gikk dårlig i laget, men man håpet på forbedringer. Årsmøtet hadde blant annet drøftet mulighetene for å øke kunnskapene om finere alkoholholdige drikkevarer, og ville søke å få bistand blant byens kvinneforeninger til å arbeide med et nytt prosjekt: arrangere borddekningskonkurranser.[200] I mars ble det igjen arrangert fellesmøte med IOGT, denne gang representert ved Losje Trondarnes. Dette møtet var lagt til losjelokalet.[201] Foran 17. mai ble medlemmene anmodet om å stille bak lagets egen fane.[202] Ut på førjulsvinteren kom riksinstruktør Benjamin Bjørklund på besøk og deltok med ord og film i Baptistkirka.[203]
I året 1954 og framover handler mye om Bjørklunds foredrag og møter i byen og regionen. Laget arrangerte debattmøter med ham og inviterte også Det Hvite Bånd og IOGT, og forsøkte vel med dette å «kopiere» hva som ble gjort i krigsåra og inn i 1950. Styret ble gjenvalgt i 1954, og den nye formannen fortsatte enda lenger. I forbindelse med lagets markering av de første 60 år fikk laget publisert en større artikkel i Folkeviljen. Riktignok var den befengt med små-feil, men den ga et nokså riktig bilde av lagets gjøren og laden fra 1894 (som man trodde var stiftelsesåret).[204]
Så går det nedad
Under Trondenes fylkes årsmøte i 1957 der Jacob Norman ble ny formann, ble landmåler Hans Christiansen, som var formann i Harstad Avholdslag valgt som nestformann. I 1959 ble det arrangert folkemøte på matsalen i Kaffistova Trondenes med foredrag av ungdomsinstruktør S. Helle, hvor man inviterte ungdom, medlemmer av avholdsorganisasjoner og andre interesserte.[205] «Forholdene tatt i betraktning» var det riktig bra frammøte til møtet meldte media. Den tidligere klokker Anders Kristiansen var og på møtet og redegjorde for arbeidet med brennevinsavstemningen, som resulterte i en liten bevilgning fra møtet.[206] Her gjaldt det å mobilisere foran avstemningen for vinmonopolutsalget i Harstad, som – tross mobilisering førte til at «polet» ble værende i Harstad.
Utover i 1960-åra ser vi at avholdslaget annonserte sin tilstedeværelse i Harstad gjennom teksten: «Er De tilflyttet Harstad og interessert i avholdsarbeide. Kontakt oss. Harstad Avholdslag tlf 1405. Boks 110.»[207] I 1961 ble Petter Stafseth valgt til ny formann.[208] Det nokså minimerte Trondenes fylke kunngjorde at Hans Christiansen ble en av styret for de 160 medlemmene blant organisasjonens sju lag fra august 1962.[209] Christiansen ble gjenvalgt på fylkets årsmøte på Borkenes året etter.[210] Men den første kunngjøring om møte i Harstad Avholdslag i 60-åra finner vi ikke før i oktober 1965. Da skulle det være møte på Grand Hotell med sekretær Helle fra D.N.T.s landsstyre.[211]
Neste gang Harstad Avholdslag omtales i media er i 1978. Da fortelles det at «laget har ligget nede i de siste år». Imidlertid var det nå en viss optimisme å spore, og 18. april møtte interesserte på biblioteket hvor man fikk reorganisert laget. Thor Engdal ble formann og Petra Forså nestformann. Hans Christiansen ble valgt til sekretær og kasserer, samt at det og ble valgt revisor og representant til Avholdsfolkets Fellesutvalg og en arkivar. Det var registrert 20 medlemmer i laget, som ville fortsette medlemsvervingen.[212] Dette er nest siste gang vi finner Harstad Avholdslag nevnt i noen av avisene i Troms fylke. Imidlertid var fylkesorganisasjonen fortsatt intakt – og i 1983 ser vi at Hans Christiansen var valgt til styremedlem i fylket.[213] Det siste oppslag om Harstad-laget fant vi i Harstad Tidende i oktober 1984. Da kunngjør H. Chr. at det skal være møte i Harstad Avholdslag i anledning en markering av D.N.T.s 125 års-jubileum.[214] Møtet ble holdt i losjelokalet 13. oktober og samlet 35 mennesker, det er uklart om selskapets formann og generalsekretær samt flere av landsstyrets medlemmer som var på besøk ble talt med blant de 35.«Vellykket DNT-aksjon i Troms» i Harstad Tidende 31. oktober 1984.
Etterskrift
Fanen til Harstad Totalavholdsforening ble funnet i forbindelse med at den gamle Baptistkirka i Asbjørn Selsbanes gate i Harstad ble revet i 1989. Der hadde den stått lagret uten å ha vært i bruk siden midt i 1960-åra. Baptistmenigheten hadde da reist ny kirke i Medkila. Fanen er i god behold på Sør-Troms museums lager på Trondenes – og får stå som symbol på en stor, mindre og liten organisasjon med kraft i seg til å holde liv i en kamp om hva de mente var til beste for folket og samfunnet.
Kilder
- Digitaliserte aviser fra perioden august 1887 til og med desember 2020 og klipp fra mikrofilm fra avisene Senjens Tidende, Senjens Folkeblad og Tromsø Amts Folketidende fra mai 1887, samt noen eksemplarer av Tromsø Amtstidende som ikke er blitt digitalisert. Avfotograferte eksemplarer av avisa Fellesavisen (Harstad), som kom ut fra og med 9. mai til og med 30. juni 1945 er også benyttet. Disse ble utlånt fra Harstad Tidendes arkiv.
- Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 34. generalmøde i Tromsø 10, 11, 12 og 13 Juli 1901, Kristiania 1901.
- Braadland, Arne og Nils Høgevold: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1934, Oslo 1934.
- Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel Det norske totalavholdsselskap 1859-1984, Oslo 1984.
- Gran, John W., Erik Gunnes og Lars Roar Langslet (red): Den Katolske kirke i Norge. Fra kristningen til i dag, Oslo 1993.
- Menneskevennen 5. mai 1951 – Organ for Det Norske Totalavholdsselskap.
- Nydahl, J.L. professor: Afholdssagens historie, O.W. Lunds trykkeri, Minneapolis 1896
- Pettersen, Magnus Erik: Jørgen Berge - sosialisten, redaktøren, stortingsmannen og katolikken.
- ↑ «Afholdssagen» i Senjens Tidende 30. juli 1887.
- ↑ Annonse «Afholdsmøde» i Senjens Tidende 14. mai 1887.
- ↑ Annonse «Afholdsforedrag» i Senjens Tidende 14. mai 1887.
- ↑ https://www.fmr.no/broerne-halfdan-og-haakon-duckert.278643-41660.html
- ↑ «Afholdssagen» i Senjens Tidende 14. mai 1887.
- ↑ Annonse «U.O.G.T. Asbjørn Selsbane» i Senjens Tidende 9. juli 1887.
- ↑ «Afholdssagen» i Senjens Tidende 4. juni 1887.
- ↑ «Tromsø Kredsmøde» i Senjens Tidende 13. juli 1887.
- ↑ Senjens Tidende 30. juli 1887.
- ↑ Senjens Tidende 30. juli 1887.
- ↑ Nordposten 29. juli 1887.
- ↑ Senjens Tidende 14. mai 1887.
- ↑ Senjens Tidende 30. juli 1887.
- ↑ Tromsø Amtstidende 4. januar 1889.
- ↑ Tromsø Amtstidende 10. juli 1890.
- ↑ «Afholdsmødet» i Tromsø Amtstidende 15. desember 1893.
- ↑ «Harstad avholdslag» i Menneskevennen 5. mai 1951.
- ↑ «Jubileum i Harstad Avholdslag av D.N.T.» i Harstad Tidende 5. januar 1945.
- ↑ «Salettinerne» i Pettersen, Magnus Erik: JØRGEN BERGE- sosialisten, redaktøren, stortingsmannen og katolikken, side 4-5.
- ↑ Eidsvig, Bernt I.: «Den katolske kirke vender tilbake» s. 229 i Gran, John W., Erik Gunnes og Lars Roar Langslet (red): Den Katolske kirke i Norge. Fra kristningen til i dag, Oslo 1993.
- ↑ Pettersen Magnus Erik: JØRGEN BERGE- sosialisten, redaktøren, stortingsmannen og katolikken.
- ↑ Pettersen, Magnus Erik: JØRGEN BERGE- sosialisten, redaktøren, stortingsmannen og katolikken, side 6.
- ↑ Eidsvig, Bernt I.: «Den katolske kirke vender tilbake» s. 267/268 i Gran, John W., Erik Gunnes og Lars Roar Langslet (red): Den Katolske kirke i Norge. Fra kristningen til i dag, Oslo 1993.
- ↑ Annonse «Foredrag» i Akershus Amtstidende 9. april 1892 og «Det norske Totalafholdsselskab» i Moss Avis 13. august 1892.
- ↑ «En større Afholdsfest» i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 9. september 1890.
- ↑ Annonse i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 20. september 1890.
- ↑ «Kampens Totalafholdsforening» i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 15. november 1890
- ↑ «Grønlands Totalafholdsforening» i Christiania Intelligentssedler 17. november 1890.
- ↑ «Afholdsstævne» i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 20. november 1890.
- ↑ Annonse «Sangkoret ”Asbjørn Klosters” Udlodning» i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 2. desember 1890.
- ↑ «Katholsk kapel i Harstad» i Senjens Tidende 8. august 1889.
- ↑ Eidsvig, Bernt I.: «Den katolske kirke vender tilbake» s. 267 i Gran, John W., Erik Gunnes og Lars Roar Langslet (red): Den Katolske kirke i Norge. Fra kristningen til i dag, Oslo 1993.
- ↑ Pettersen, Magnus Erik: JØRGEN BERGE- sosialisten, redaktøren, stortingsmannen og katolikken, side 25.
- ↑ Annonse «17de Mai» i Tromsø Amtstidende 28. april 1894
- ↑ Dødsannonse for Marie Josephine i Tromsø Amtstidende 5. mai 1894.
- ↑ «Frihetsdagen» i Tromsø Amtstidende 24. mai 1895.
- ↑ Annonse «Totalafholdsforeningen» i Tromsø Amtstidende 21. juli 1894.
- ↑ «Harstad den 6te januar» i Tromsø Amts Folkeblad 9. januar 1897.
- ↑ «Den katolske Propaganda» i Tromsø Stiftstidende 2. mai 1897.
- ↑ «Finnmarksbenken på Stortinget» i Finnmarken 22. juni 1983
- ↑ «Harstad Arbeidersamfund sin første protokoll» i Årbok for Harstad 2010 side 11-12.
- ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rg_Berge og «Jørg Berge – Den første sosialist på Stortinget kom fra arbeiderbevegelsen i Harstad» i Årbok for Harstad 2013 side70-72.
- ↑ «Jørg Berge – Den første sosialist på Stortinget kom fra arbeiderbevegelsen i Harstad» i Årbok for Harstad 2013 side 70.
- ↑ «Frihedsdagen» i Tromsø Amtstidende 24. mai 1895.
- ↑ Annonse «Massemøde» i Vardø-Posten 8. mars 1896.
- ↑ «Det norske Totalafholdsselskabs Møde i Elverum» i Hamar Stiftstidende 13. august 1897 og Oplandenes Avis 14. august 1897.
- ↑ «Harstad» i Tromsø Amts Folkeblad 6. februar 1897.
- ↑ Annonse «Valgmøde» i Tromsø Stiftstidende 7. februar 1897.
- ↑ «Fælleskomiteen for Norges afholdssamfund» i avisa Bonden 23. januar 1897.
- ↑ Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 34. generalmøde i Tromsø 10, 11, 12 og 13 Juli 1901, Kristiania (Menneskevennens forlag) 1901.
- ↑ Godtemplarbladet 13. desember 1906.
- ↑ Godtemplarbladet 21. mars 1907.
- ↑ By, Johan: Namdalseid avhaldslag 50 år: 1895-1945, Verdal 1945.
- ↑ «Avholdsarbeidet blandt barn» i Braadland, Arne og Nils Høgevold: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1934, Oslo 1934. side 58.
- ↑ Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 34. generalmøde i Tromsø 10, 11, 12 og 13 Juli 1901 side 6.
- ↑ Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 35. generalmøde i Namsos 4, 5, 6 & 7. juli 1902 side 12.
- ↑ Annonse «Foredrag.» i Harstad Tidende 1. juli 1901
- ↑ «17de Mai» i Tromsø Amtstidende 9. mai 1896.
- ↑ «Program for Festligholdelsen af 17de Mai 1897» i Tromsø Amts Folkeblad 14. mai 1897.
- ↑ Annonse «17de Maifest» i Tromsø Amts Folkeblad 14. mai 1897. og 16. mai i Tromsø Amtstidende.
- ↑ Annonse «Program for 17de Mai 1898» i Tromsø Amtstidende 12. mai 1898.
- ↑ Annonser, «Bazar» i Tromsø Amtstidende 6., 13. og 20. desember 1894.
- ↑ nnonse «Bazar» i Tromsø Amts Folkeblad 12. desember 1896.
- ↑ Annonse «Trækningsliste» i Tromsø Amts Folkeblad 7. januar 1898.
- ↑ Annonse «Harstad Totalafholdsforening» i Tromsø Amtstidende 8. september 1898.
- ↑ Annonse «Trækningsliste» i Tromsø Amtstidende 9. oktober 1899.
- ↑ Annonse "Orgel- og Pianostemning" i Tromsø Amtstidende 3. januar 1897.
- ↑ Annonse «Basar» i Tromsø Amtstidende 21. september 1899.
- ↑ Annonse «Fest! Fest! » i Tromsø Amtstidende 5. februar 1900.
- ↑ «Kredsmøde» i Tromsø Amtstidende 22. juli 1897.
- ↑ «Kredsmøtet» i Tromsøposten 12. mai 1900.
- ↑ «Troms Fylke under D.N.T.» i Haalogaland 3. august 1907
- ↑ «Program» i Nordlys 3. juli 1909.
- ↑ «Tromsø fylke af D.N.T.» i Harstad Tidende 22. juli 1909.
- ↑ «Troms fylke under D.N.T.» i Nordlys 21., 25. og 28. august 1909.
- ↑ «Tromsø fylke under D.N.T.» i Tromsø Stiftstidende 6. august 1910.
- ↑ «Referat fra D.N.T. 30te aarsmøte i Kvæfjord den 12te – 14de juli 1912» i Haalogaland 23., 25. og 27. juli 1912.
- ↑ Annonse «Møte» i Haalogaland 15. mai 1913.
- ↑ Annonse «Tromsø fylke» i Tromsøposten 1. juli 1913.
- ↑ «Fylkesmøte for Tromsø fylke» i Haalogaland 10. juli 1913.
- ↑ «Fra Trondenes fylke av D.N.T.» i Haalogaland 9. september 1913.
- ↑ «Fylkesmøtet» i Haalogaland 30. april 1914.
- ↑ Harstad meieri 50 år 1894-1944, Aas & søns boktrykkeri, Harstad U.Å. side 46-48.
- ↑ «Harstad Afholdsforening» i Tromsø Amtstidende 8. februar 1898
- ↑ «Harstad avholdslag 60 år» i Folkeviljen 19. april 1955.
- ↑ Harstad meieri 50 år 1894-1944, Aas & søns boktrykkeri, Harstad U.Å. side 46.
- ↑ Annonse «Kvindernes forening til understøttelse for fattige og tæringssyge» i Tromsø Amtstidende 4. desember 1899.
- ↑ Annonse «Aarsmøde» i Tromsø Amtstidende» 4. januar 1900.
- ↑ Annonse «Harstad totalafholdsforening» i Harstad Tidende 16. september 1901.
- ↑ «Erindringsliste» i Harstad Tidende 29. februar 1904.
- ↑ «Harstad Tidende» i Harstad Tidende 2. juni 1904.
- ↑ Fylkesmøte og avholdsstevne for Trondenes fylke av D.N.T.» i Haalogaland 9. september 1913.
- ↑ Annonse «Avholdsstevne med Fest» i Haalogaland 13. september 1913.
- ↑ «Avholdsstevne med fest» i Harstad Tidende 15. september 1913.
- ↑ Annonser i Haalogaland 27. september 1913, Harstad Tidende 11. desember 1913 samt i Haalogaland 7. februar og 28. mars 1914
- ↑ Annonse «Harstad avholdslag» i Haalogaland 2. oktober 1914.
- ↑ Annonse «Generalforsamling» i Harstad Tidende 13. januar 1916.
- ↑ Annonse «Valg.» i Tromsø Amtstidende 8. mars 1900.
- ↑ Annonse «Foredrag» i Tromsø Stiftstidende 24. mai 1900.
- ↑ «Musikpavillionen» i Harstad Tidende 5. mars 1906.
- ↑ Leserinnlegg «Næringsvet» i Harstad Tidende 31. mai 1906.
- ↑ Karlsen, Malvin: Harstad og deromkring, Harstad 1993 – side 107.
- ↑ Leserinnlegg «Næringsvet» i Harstad Tidende 31. mai 1906.
- ↑ «Juleglæde» i Haalogaland 21. desember 1907.
- ↑ Annonse «Tr. Kr. ungdomsforening og avholdslaget har juletræfest» i Harstad Tidende 22. desember 1910.
- ↑ Annonse «Juletræfest» i Haalogaland 6. januar 1912
- ↑ Annonse «Fastelavnsfest» i Haalogaland 15. februar 1912.
- ↑ Jarl, Olaf: Narvikboka – Haandbok ved Det Norske Totalavholdsselskaps landsmøte i Narvik 1912
- ↑ «Til avholdslagene i Trondenes fylke» i Haalogaland 2. desember 1914.
- ↑ Beretninger om Amternes oeconomiske Tilstand i Aarene (trykt utg.). 1876-1880 Vol. andre bind, Kristiania 1884 side 440.
- ↑ «Om samlaget» i Nordlys 31. august 1907.
- ↑ Annonser «Basar» i Haalogaland 23. og 30. august 1908.
- ↑ «Fra Tromsø fylke under D.n.t.» i Tromsø Stiftstidende 29. juni 1910.
- ↑ «Fra Malangen» i Tromsø Stiftstidende 20. januar 1909.
- ↑ «Fylkesmødet» i Tromsø Stiftstidende 9. juni 1909.
- ↑ «Epidemien og helsraadet» i Harstad Tidende 31. oktober 1916
- ↑ Annonse i Harstad Tidende 31. oktober 1916.
- ↑ «Epidemien og lægerne» i Harstad Tidende 31. oktober 1916.
- ↑ «Vore avholdsfolk. Et bidrag til deres karakteristikk» i Harstad Tidende 11. november 1916.
- ↑ «Epidemien» i Harstad Tidende 23. desember 1916.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 26. mai 1917…
- ↑ Annonse «Ekstraordninær generalforsamling» i Harstad Tidende 5. juni 1917.
- ↑ «Trondenes fylke av D.N.T.» i Harstad Tidende 28. juli 1917.
- ↑ Annonse «Lysttur» i Haalogaland 3. juli 1913.
- ↑ Annonse «Arbeiderne og avholdskorporationerne» i Harstad Tidende 6. mai 1916
- ↑ Annonse «Til avholdsfolket» i Harstad Tidende 2. november 1916.
- ↑ Annonse «Følgende lister kundgjøres herved som officielle valglister ved kommunevalget for Harstad» i Harstad Tidende 25. november 1916.
- ↑ «Forvirringen stiger» i Haalogaland 15. september 1919.
- ↑ Annonse «Forbudsavstemningen i Harstad» i Haalogaland 4. oktober 1919.
- ↑ Annonse «Forbudsdemonstration» i Haalogaland 4. oktober 1919.
- ↑ «D.N.T.s årsmøte» i Harstad Tidende 12. august 1925.
- ↑ «Trondenes fylke av D.N.T.» i Harstad Tidende 25. august 1926.
- ↑ Annonse «Til sykebilen» i Harstad Tidende 30. mars 1936.
- ↑ «Lærartilsetjinga på Seljestad» i Harstad Tidende 23. september 1936.
- ↑ Brev datert «julekveld 1936» i arkiv etter Trondenes fylke av D.N.T. Innsendt til Statsarkivet i Tromsø.
- ↑ «Der arbeides» i Folkeviljen 4. februar 1937.
- ↑ Annonse «Harstad avholdslag» i Folkeviljen 20. februar 1937.
- ↑ «Harstad avholdslags» i Folkeviljen 25. februar 1937.
- ↑ «Trondenes fylke av D.N.T.» i Folkeviljen 19. juni 1937.
- ↑ «Trondenes Fylking av D.N.T. Årsmøtet i Sundlia 26.-27. juni 1937» i Harstad Tidende 5. juli 1937.
- ↑ Annonse «Landsbarnerådet i D.N.T.» i Harstad Tidende 27. august 1937.
- ↑ «Oplysningskurset» i Folkeviljen 28. august 1937.
- ↑ Annonse «Oplysningskurset i Harstad» i Folkeviljen 28. august 1937.
- ↑ «Opplysningskurset i Harstad» i Folkeviljen 23. september 1937.
- ↑ «Jubilanter og banebrytere i Harstad avholdslag» i Folkeviljen 1. september 1937.
- ↑ Rapport fra Barnelaget Duggdråpen Harstad. 20. juni 1939. I arkiv etter Trondenes fylke av D.N.T. sendt Statsarkivet i Tromsø.
- ↑ Annonse «Harstad avholdslag» i Folkeviljen 25. september 1937.
- ↑ «Harstad avholdslag» i Folkeviljen 7. oktober 1937.
- ↑ Annonse «Harstad avholdslag» i Folkeviljen 30. oktober 1937.
- ↑ Annonse «Harstad avholdslag» i Harstad Tidende 6. desember 1937.
- ↑ «Avholdsarbeidet» i Harstad Tidende 22. juni 1938.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 5. september 1938.
- ↑ Annonse «Avholdsfolkets Dag i Harstad» i Harstad Tidende 21. september 1938.
- ↑ I.O.G.T.: Storlosjemøtet i Narvik 15. - 18. juli 1927. U.Å.
- ↑ «Avholdsfolkets dag i Harstad» i Harstad Tidende 28. september 1938
- ↑ «Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 20. februar 1939.
- ↑ «Avholdsrørsla i Kvæfjord» på lokalhistoriewiki.no
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag har Avslutningsmøte» i Harstad Tidende 13. juni 1941.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 10. november 1941.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 21. november 1941.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 30. desember 1941.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 15. januar 1943.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 2. mars 1943.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 3. september 1943.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag har 50 års jubileumsfest tirsdag 23. januar kl. 1800 i Baptistkirken» i Harstad Tidende 23. januar 1945.
- ↑ «Jubileum i Harstad Avholdslag av D.N.T.» i Harstad Tidende 5. januar 1945.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag og ungdomsavholdslaget» i Harstad Tidende 22. mars 1945.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 3. mai 1945.
- ↑ «Harstad avholdslag» i Harstad Tidende 3. mai 1945.
- ↑ Annonse «Fellesmøte» i Harstad Tidende 30. april 1943.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag innbyr til fellesmøte i Betel onsdag 3. mai 1944 kl. 20,30» i Harstad Tidende 2. mai 1944.
- ↑ «Et avholdsfolkets fellesutvalg for Harstad» i Harstad Tidende 12. mai 1944.
- ↑ Annonse «Avholdsfolkets fellesutvalg i Harstad» i Harstad Tidende 27. juni 1944.
- ↑ Annonse «Avholdsfolkets fellesutvalg i Harstad arrangerer Stort avholdsmøte i Betel» i Harstad Tidende 8. september 1944.
- ↑ «Avholdsfolkets dag. Vellykket møte i Bethel» i Harstad Tidende 12. september 1944.
- ↑ Annonse «Det Hvite Bånd arrangerer fellesmøte» i Harstad Tidende 26. april 1945.
- ↑ «Stort avholdsmøte i Bethel» i Harstad Tidende 26. april 1945.
- ↑ Annonse «Avholdsfolkets fellesutvalg i Harstad arrangerer festmøte i Bethel 17. mai kl. 21presis» i Fellesavisen 16. mai 1945.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag har møte i Baptistkirka måndag 1. oktober kl. 20.00.» i Harstad Tidende 28. september 1945.
- ↑ Annonse «D.N.T. folkemøte» i Harstad Tidende 26. juni 1946.
- ↑ Annonse «Frå Det Norske Totalavholdsselskap Edrugskapskurs, somarmøte, ved Seljestad skole 25. – 28. juli f.k.» i Harstad Tidende 17. juli 1946.
- ↑ «Edrugskapskurs ved Seljestad skole» i Harstad Tidende 17. juli 1946.
- ↑ J.nr. 9 46/47 – Skrivebok med liste over deltakere i sommerstevnet på Seljestad skole 1946.
- ↑ «Olsok i arbeide og fest. D.N.T.s somarleir på Seljestad.» i Harstad Tidende 23. august 1946.
- ↑ «Trondenes fylke av D.N.T.» i Harstad Tidende 27. august 1947.
- ↑ Annonse «D.N.T.» i Folkeviljen 27. juli 1946
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Folkeviljen 8. oktober 1946.
- ↑ «Årsmøte i Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 7. februar 1947.
- ↑ Annonse «Offentlig diskusjonsmøte» i Harstad Tidende 19. juni 1947.
- ↑ «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 8. mars 1948.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 2. juni 1948.
- ↑ «Skolestyrer Jac. Norman» i Folkeviljen 12. august 1948.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 6. oktober 1948.
- ↑ Annonse «Riksinstruktør Olav Havro» i Harstad Tidende 16. oktober 1948.
- ↑ «D.N.T.s landsstevne på Trondenes 1951» i Folkeviljen 22. august 1950.
- ↑ Annonse «Foredrag med film» i Harstad Tidende 10. mars 1952.
- ↑ Folkeviljen 7. oktober 1952.
- ↑ Harstad Tidende 8. oktober 1952.
- ↑ Annonse «Lydfilmen» i Harstad Tidende 12. januar 1953
- ↑ «Årsmøte i Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 16. mars 1953.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag og Losje Trondarnes» i Harstad Tidende 16. mars 1953.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 16. mai 1953.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 14. november 1953.
- ↑ «Harstad Avholdslag 60 år» i Folkeviljen 19. april 1955.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 1. juni 1959.
- ↑ «Bra tilslutning til D.N.T.s fylkes- og årsmøte på Borkenes» i Harstad Tidende 12. august 1963.
- ↑ Annonse «D.N.T.» i Harstad Tidende 10. Januar 1961.
- ↑ «Petter Stafseth» i Harstad Tidende 28. mars 1961.
- ↑ «God oppslutning om D.N.T.s fylkesmøte på Stonglandshals» i Harstad Tidende 16. august 1962.
- ↑ Bra tilslutning til D.N.T.s fylkes- og årsmøte på Borkenes» i Harstad Tidende 12. august 1963.
- ↑ Annonse «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 22. oktober 1965.
- ↑ «Harstad Avholdslag reorganisert» i Harstad Tidende 22, april 1978.
- ↑ «Troms DNT har fått nytt fylkesstyre» i Harstad Tidende 5. mars 1983.
- ↑ «Møte i Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 12. oktober 1984.