Forside:Aure kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: HustadvikaSunndalTingvollGjemnesAverøyKristiansundSurnadalSmølaAureHeimRindal
TIDLIGERE KOMMUNE: TustnaStemshaug

Om Aure kommune
1576 Aure komm 2006-.png
Aure kommune ligg på Nordmøre og hører administrativt til Møre og Romsdal fylke. Kommunen ligg nordaust på Nordmøre og grensar til trøndelagskommunane Hitra over Trondheimsleia i nordaust og Heim over land i aust og over Vinjefjorden i sør; og til Møre og Romsdals-kommunane Tingvoll over Årsundfjorden i sørvest, Kristiansund over Talgsjøen i vest og Smøla over Edøyfjorden i nord. Saman med Smøla kommune og Halsa i Heim kommune utgjer kommunen distriktet Nordre Nordmøre. Regionsmessig sett ligg kommunen i brytningsområdet mellom Nordmøre, Fosen og Orkdalen, og kommunen er frå hausten 2020 av medlem av både Nordmøre IPR (tidl. Orkide) og Orkdal IPR. Bunadsskikken varierer mellom nordmørsbunad (særleg på Tustna) og aure/hemne-bunaden. Lokalavisa Søvesten dekkjer Heim og Aure. Dei mest lesne regionalavisene er Tidens Krav (Kristiansund) og Adresseavisen (Trondheim). Kystlaget Geitbåtens Venner (og tidlegare Imarsundet kystlag òg) held til i kommunen. Det har vore fleire justeringar av kommunegrensene. Fram til 1964 var kjerneområdet av det som i dag utgjer Aure tre kommunar — Tustna, Aure og Stemshaug. Stemshaug vart ihopslegen med Aure i 1965; og samtidig vart vestsida av Ertvågsøya overført frå Tustna til Aure, og innersida av Ertvågsøya, som hittil hadde hørt til Valsøyfjord kommune, vart lagt til Aure. Rodal og Engdal sørom Vinjefjorden, som låg under Aure fram til 1974, vart overført til Halsa i 1975. Tustna vart ihopslegen med Aure kommune den 1. januar 2006.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Edøy gamle kyrkje (bygd kring 1190) var hovudkyrkja for Edøy prestegjeld fram 1885, da Edøy nye kyrkjeStraumen vart innvigd.
Foto: Olve Utne
Edøy prestegjeld vart utskilt frå Aure prestegjeld i 1749. Fram til 1874 omfatta gjeldet den noverande Smøla kommune, og i tillegg øyane Golmøya, Tustna, Solskjelsøya og Stabblandet, så vel som vestsida av Ertvågsøya og nokre gardar innanfor Vinjefjorden. Ved opprettinga av Tusterens Herred i 1874 vart den delen av gjeldet som låg innanfor Edøyfjorden lagt til Halsa prestegjeld, og frå den tid har Edøy prestegjeld svara til den noverande Smøla kommune.   Les mer …

Finvêr på Edøyfjorden. Vi ser sjølve Edøy-garden og Edøykyrkja i bakgrunnen.
Foto: Olve Utne
Edøyfjorden er den yttaste delen av Trondheimsleia og ligg mellom Solværet, Kuli og Edøya utom leia og Tustna, Solskjel, Ertvågsøya og Grisvågøya innom leia. Edøyfjorden utgjer den «sørlege» (eigentleg vestlege) inngangen til den hovudsakleg innaskjers Trondheimsleia frå Griphølen og Talgsjøen. Vidare «nordover» (eigentleg austover) dannar den inste delen av Ramsøyfjorden mellom Smøla og Hitra overgangen til den delen av leia som berre blir kalla Trondheimsleia. Edøyfjorden har vore strategisk viktig i alle fall frå vikingtida av. Vi kan som eksempel nemne slaga ved Solskjel kring 900; slaget ved Solskjel i 1206; Edøya som lenssete på 1300-talet; trefninga i Hammarsunda 9. april 1537; dei tyske forsvarsstillingane frå andre verdskrigen ved Edøy gamle kyrkje; og Shetland-Larsen si minelegging av Edøyfjorden med MK «Nordsjøen» i 1941.   Les mer …

Indresæter pr. Kristiansund, frå 18. mars 1968 6591 Indresæter, var ein postekspedisjon og seinare postkontor på Innersetra i Sålåsundet i Aure kommuneNordmøre. Postkontoret vart etablert den 1. juli 1895 i samband med dampskipsekspedisjonen på Innersetra og dekte matrikkelgardane Storsetra, Innersetra, Hals, Innerberg og Fjelnesdalen — same området som Hals skulekrets. Den første postopnaren der var Gjermund Øvrevik (1850-). Sonen hans, Edvard G. Øvrevik, var postopnar frå 1. november 1921. Tremenningen Johannes Berven tok over i 1947 og var postopnar fram til siste opningsdagen, tysdag den 29. februar 1972. Frå onsdag den 1. mars same året vart området lagt under 6590 Tømmervåg.   Les mer …

Jørenvågen er flat og omkransa av låge, men bratte bergsider.
Foto: Olve Utne
Jørenvåg(en) (uttale: /'jø:rn,ˌvɔjen/ nominativ/akkusativ, /'jø:rn,ˌvɔja/ dativ; slektsnamn: Jørgenvåg) er ein våg, namnegard og matrikkelgard nærme den sørvestlege enden av Tustna i Aure kommuneNordmøre. Garden har matrikkelnummer 205. Han grensar til Lervågen i vest, til dei mindre matrikkelgardane Ljustad og Hagan i søraust og til Sør-Halsnes i aust. Fjellvaldgrensa går langs egga frå Jurtinden til svokka mellom Jurtinden og Leirtinden (Vakta). På austsida av fjellryggen grensar valdet til Gullstein.   Les mer …

Hals sett frå vegen rett innanfor StabbenStabblandet. Vi ser korleis halvøya har form av ein «hals».
Foto: Olve Utne

Hals (IPA [hɑ:ʂ]) er ein matrikkelgardTustna i Aure kommuneNordmøre i Møre og Romsdal.

Garden omfattar Halsnesset og vidare nordetter Sålåsundet til omlag midt i gardsbruket Slettet under matrikkelgarden Innersetra. I vest grensar garden mot Ersvika.   Les mer …

Thor Engdal, direktør i Nord-Norges Salgslag i mer enn 30 år.

Thor Engdal (født 31. januar 1905 i Bergen, død 24. desember 1997 i Aure kommune) var direktør i Nord-Norges Salgslag, Harstad i mer enn 30 år. I hans periode hadde bedriften kontinuerlig utvikling og vekst og ble en storbedrift.

Familien Engdal fyttet til Smøla mens Thor var barn. Der vokste han opp og skaffet seg etter hvert en god almennutdannelse. Han tok deretter eksamen ved Norges Landbrukshøgskole og hadde med dette en solid plattform til å ta fatt på både små og store oppgaver innenfor landbrukssektoren.

Mye av sin praktiske erfaring fikk fikk han gjennom å bestyre saueslakteriene i Lofoten og Vesterålen, som Norges Kjøtt- og Fleskesentral hadde opprettet i mellomkrigsårene. Å bestyre den gang betydde ikke bare å sitte på et kontor. I lange perioder var han selv i arbeid som slakter og deltok i alle gjøremål på slakteriet.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Aure kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar