Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. Les mer …
 Alfons Johansen fikk partilaget på Sandstrand/Sandemark i gang Foto: Harstad Tidende. ble stiftet 1. oktober 1932. Ja, sånn står det i «Julehefte 2005». Lagets nedslagsfelt var Tennevik – Sandemark i Skånland kommune. Tidligere stortingsmann og redaktør Alfons Johansen hadde vært på agitasjonstur for Arbeiderpartiet. Etter møtet med Johansen ble det nye partilaget stiftet der 26 medlemmer tegnet seg. Stiftelsesprotokollen angir ikke hvor møtet var. Det kan meget vel ha vært på Sandstrand skole, men det var også vanlig å avvikle møter i Sandemark. Til partilagets første styre ble valgt Sigvart Isaksen som formann, Karl Torbergsen ble kasserer og til øvrige styremedlemmer valgtes Hans Nilsen, Karl Pedersen og Ole Nilsen Sannemark. Varamenn ble Bjarne Mikalsen og Anders Larsen Sannemark. Les mer …
 Per Aas, skolestyrer, stortingsrepresentant og oppfinner. Per Almar Aas (født 11. juni 1929 i Ballangen, død 18. mai 2014 i Harstad) var bosatt på Halsebø i Sørvik, Harstad, stortingsrepresentant for Troms Kristelig Folkeparti, lærer, skolestyrer ved Fauskevåg skole. Han var på Stortinget i fire perioder (1973til 1977, 1977-1981, 1981-1985 og 1985-1989) etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969-1973. Fra 1998 til 2002 var han medlem i Norges Banks representantskap. Per Aas var en ivrig debattant i små og store saker som angikk så vel rikspolitikken som lokale forhold. Han deltok også i flere internasjonale oppfinnerutstillinger og vant priser for det. I perioden 1967 til 1975 var han valgt inn i Harstad kommunestyre og møtte også i Troms fylkesting i denne perioden. Han hadde et sterkt engasjement for kristelige/kirkelige spørsmål og hadde flere verv i Santalmisjonen. I 2008 argumenterte han overraskende imot eget parti og sa ja til et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov som åpner adgang for ekteskap mellom to personer av samme kjønn.
I 2013 ga han ut bok på 187 sider: Minner fra et liv i krig og fred. (Kolofon Forlag AS). Les mer …
 Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett. (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Les mer …
 Cissy Pera Klein i Våre falne. Cissi Klein (født 19. april 1929 i Narvik, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var skoleelev i Trondheim da hun ble arrestert fordi hun var jøde, og deportert til dødsleiren Auschwitz. Hennes historie og hennes unge alder har ført til at hun har blitt omtalt som «Norges Anne Frank».
Hun var datter av Wulf Klein (1886–1943) og Milla Klein f. Glück (f. 1886). Faren kom til Norge fra Litauen i 1905, og i 1924 gifta han seg med latviske Milla Glück. De fikk norsk statsborgerskap i 1935. Navnet hennes skrives både Cissi og Cissy i kildene, men det er en overvekt for formen Cissi, og det var det foreldrene skrev på spørreskjema for jøder i Norge i 1942.
Hun ble født i Narvik, men familien flytta til Trondheim kort tid etter dette og etablerte en butikk der.
Den 6. oktober 1942 ble hun, faren og broren Abraham Klein (1926–1943) arrestert under unntakstilstanden i Midt-Norge. På det tidspunktet var hun elev var Kalvskinnet skole, og hun ble henta ut av klasserommet som da var i Trondheim husmorskoles lokaler. Hennes klassevenninne Kitty Bruun Andresen kunne mange år senere fortelle at da Cissi Klein kom på skolen denne dagen var hun oppløst i tårer. Politiet hadde nemlig vært hjemme hos dem kvelden før og konfiskert alle eiendeler – til og med skoleveska og bøkene hennes. Det eneste hun fikk beholde var en liten koffert med noen klesplass. To sivile politimenn kom til skolen i første time og krevde at hun skulle bli med dem. Hennes klasseforstander Randi Skorge Reppe hadde gjort sitt beste for å trøste henne, men kunne ikke gjøre noe da politiet kom. Les mer …
 M/F Haalogaland i Lyngenfjorden Foto: Ukjent (1974) Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.
27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet.
Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap.
Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører.
Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising. Les mer …
«Norge» var et panserskip som ble satt i tjeneste i Marinen den 1. januar 1901. Det var sammen med søsterskipet «Eidsvold» noe av det tyngste den norske marinen kunne stille opp med i mellomkrigstiden.
Den 9. april lå de to skipene i Narvik for å vokte Norges nøytralitet. Narvik var av strategisk betydning, og dagen før hadde Vestfjorden blitt minelagt av britiske skip. Tidlig om morgenen 9. april stevnet ti tyske jagere inn mot havna. «Eidsvold» lå utenfor havna, mens «Norge» lå inne i havna. Da «Eidsvold» ble senket av tyske torpedoer hørte de smellet på «Norge», men de hadde ikke sikt fram til skipet. Plutselig kom to jagere inn i havna, og kommandørkaptein Per Askim ga ordre om å åpne ild. Mannskapet rakk å avfyre flere skudd, men panserskipet ble så truffet av to torpedoer midtskips. Les mer …
| 
.jpg)
