 Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk. Foto: Kjetil Lenes (2005) Christiania Portland Cementfabrik ble etablert i 1892 i Slemmestad i Røyken i nåværende Asker kommune for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.
Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. Les mer …
 Fabrikken på et foto tatt mellom 1899 og 1930. Foto: Narve Skarpmoen  Kapselfabrikken, fra boka Asker, utgitt 1917. Foliefabrikken A/S var en bedrift etablert ved Bondibrua i Asker i 1883 under navnet Christiania Kapselfabrikk. Drivkraft til fabrikken ble skaffet fra Askerelva. I 1891 skiftet den navn til Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik og i 1930 til Oslo Staniol- & Metalkapselfabrik A/S. Fra 1965 hadde bedriften navnet Foliefabrikken A/S. På folkemunne gikk den hele tiden under navnet «Kapsel'n».
Kapsler, tuber og staniolfolier utgjorde bedriftens produktspekter de første femti årene. Materialet var fra begynnelsen bly, men allerede før 1900 begynte man å valse staniol (tinn). I begynnelsen av 1930-årene kom aluminium, som siden utviklet seg til å bli det dominerende materialet innen slik produksjon. Valseverk gjør det mulig å komme ned mot åtte tusendels millimeter i tykkelse på folien. Les mer …
 Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917. Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.
Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.
Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger. Les mer …
 Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.  Billingstadstua er et av Askers eldste hus og ble flyttet til Asker Museum på Hvalstad fra Billingstad gård i 1920. Foto Svend Aage Madsen, 2020. Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.
Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.
Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene. Les mer …
| 
