 Foredrag på hjemmebane. Foto: Friheten 15. september 1950 Anker Reidar Berntsen (født 8. desember 1920 i Vestre Bærum, død 29. august 1987 i Bærum) var lektor, skoleadministrator og folkevalgt for Norges Kommunistiske Parti.I 1949 fullførte Berntsen cand.philol.-graden, og ble samme år gift med Bjørg Synnøve Andresen. De fikk først en sønn, så to døtre. Han begynte yrkeskarrieren som vikar ved Stabekk skole og Berg høyere skole, før han ble ansatt ved Senja fylkeskommunale realskole i 1951. I 1952 bar det videre til Alta kommunale realskole, så Finnmark offentlige gymnas i Alta i 1953, og Fana kommunale høyere almenskole i 1955. I 1956 kom han til Modum kommunale høyere almenskole, hvor det endelig ble litt fastere forhold da han ble fast ansatt i 1958.
I 1962 vendte Berntsen tilbake til hjemkommunen som lektor ved Nadderud kommunale høyere almenskole. Berntsen underviste i norsk, tysk, historie og samfunnskunnskap. Han ble intervjuet om sommeren han rettet 400 norskoppgaver til eksamen artium: «Enkelte dager sitter jeg fra kl. 7 til kl. 23 med stilbunkene. Familien har lært seg til å late som jeg ikke eksisterer når jeg retter som verst. [...] Jeg får meg mang en god latter når jeg leser besvarelsene. Noen ganger finner jeg også skildringer som er så fine at jeg får lyst til å lese dem for kona. Må innrømme at jeg gjør det noen ganger, og at kona ikke alltid finner det like godt som jeg». Les mer …
 Et tog i retning Bergen er i ferd med å passerer Tyristrand stasjon på Randsfjordbanen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020) Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.
Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet sidebanen Sperillbanen av mot Finsand ved Sperillen i årene 1926 til 1957. Les mer …
 Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923. er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av øl- og mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Les mer …
 Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878. lå ved Geithusfoss i Drammenselva, Geithus i Modum. Den ble startet i 1873 av Harald Lyche, Erland Kjøsterud og deres kompanjong Jørgen Meinich. Bedriften ble igangsatt under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker, og den produserte sitt første papirark 20. desember 1876 og var i regulær drift i 1878. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i 1879 utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i 1911 som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under første verdenskrig fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til Union Co. i 1915. Union Co. forble eiere av bedriften helt fram til 1998, da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. I 2006 ble derfor bedriften nedlagt for godt. Les mer …
 Haugfossen i Simoa, Modum Foto: Sindre Skrede (13. juli 2005) ved Haugfoss i elva Simoa ved Åmot i Modum produserte tremasse for papirindustrien. Sliperiet ble anlagt i 1894 og lagt ned etter en brann i 1926. Oppstarten skjedde mens Blaafarveværket sang på det siste. Initiativtager var verkets direktør, Benjamin Gottschalk, som foreslo ovenfor de tyske verkseierne å anlegge et tresliperi i stedet for å legge ned verket. Lønnsomheten ved Blaafarveværket hadde vært stadig synkende, og produksjonen var over mange år trappet ned. Anleggelsen av et tresliperi ved Haugfossen ble derfor hilst med glede av Nymoens innbyggere. Haugfoss var det siste tresliperiet som ble anlagt i Drammensdistriktet under tremassens store æra. Gottschalk ble direktør for begge bedriftene og hadde nok hatt en skjult agenda med opprettelsen av tresliperiet. Hans plan var at tresliperiet skulle skaffe kapital, slik at bergverksdriften skulle fortsette, men produksjonen ved verket ble lagt helt ned og avsluttet i 1898. Les mer …
 Tømmerfløting på Simoa. Fløterne er Kristian S. Warhuus, Hans Linnerud, August Warhuus. Foto: Ukjent. Bildet må være tatt på 1920-tallet. er ei elv i Buskerud som renner gjennom kommunene Sigdal og Modum. Elva har hett Sigm(á), som trolig betyr «elva som siger». Første ledd er trolig av «síga» (sige, gli). Siste ledd er «á» (dvs. å, elv).
Elva starter i Flå kommune, noen kilometer nord for Haglebuvatna og heter først Haglebuelva for deretter å skifte navn til Eggedøla fram til Solevann. Den skifter navn til Simoa ved utløpet av dette og renner ut i Soneren. Fra Sonerns utløp ved Prestfoss følger den et sørøstlig løp til den renner ut i Drammenselva ved Åmot, noen kilometer sørøst for Blaafarveverket. Les mer … | 
