Forside:Modum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Modum kommune
Haugfossen i Simoa, Modum
Foto: Sindre Skrede
(13. juli 2005)
Modum kommune ligger i Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva. Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som den gang besto av sognene Heggen, Snarum og Nykirke og som nå er slått sammen til Modum sogn. Før reformasjonen (cirka 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti. Modum prestegjeld er nå i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Logo for Geithus IL, fargene går i svart og gult
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955
Geithus Idrettslag er idrettslaget for Geithus i Modum kommune og det ble stiftet 16. januar 1892 under navnet Modum Skiklub. Fargene i logoen går i svart og gult. Gustadbakken er hoppbakken som har vært drevet av laget og som i sin tid skal ha vært verdens største.   Les mer …

Peder Lobben fyller 80 år, 10. mai 1938. To år tidligere, i 1936, ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin virksomhet.
Foto: ukjent (Ski bibliotek)
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever.   Les mer …

Kongssagene Brug i 1890.

Kongssagene er navnet på et område på Åmot i Modum. Det ligger ved Drammenselva og Simoas møtepunkt ved Kongsfoss. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.

«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til Buskerud. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i 1688 og det hadde deretter flere eiere. Peter Collett kjøpte godset i 1762 og det var i Colletfamiliens eie fram til 1883.   Les mer …

Et tog i retning Bergen er i ferd med å passerer Tyristrand stasjon på Randsfjordbanen.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2020)
Hønefoss stasjon fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da Bergensbanen åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987.
(1900)

Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet sidebanen Sperillbanen av mot Finsand ved Sperillen i årene 1926 til 1957.   Les mer …

Heggen kirke var hovedkirke i prestegjeldet.
Foto: Dag Bertelsen (2001)
Modum prestegjeld var et prestegjeld i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme. Prestegjeldet hadde før 1. januar 2002 tre sogn, Heggen, Nykirke og Snarum, men disse ble slått sammen til Modum sogn. Betegnelsen prestegjeld er nå ikke lenger i bruk, og Modum sogn sorterer direkte under Eiker prosti gjennom Modum kirkelige fellesråd. I henhold til et dokument over «Norges civile, geistlige og judicielle inddeling» utgitt av Statistisk sentralbyrå 1917 var Modum prestegjeld den gangen i Drammen prosti og besto av Heggen sogn med Heggen kirke og kapellene Vestre Spone, Vikersund, Åmot, Gulsrud og Rud, Nykirke sogn hadde Nykirke kirke og Snarum sogn hadde Snarum kirke. Få år senere tilhørte trolig Åmot kapell/Åmot øst til Nykirke sokn. Åmot kapell (fra 1906) ble satt fyr på i 1994 og påført så store skader at kapellet ble revet. På samme sted ble Åmot kirke reist. Denne ble innviet 16. mai 1996.   Les mer …

Haugfossen i Simoa, Modum
Foto: Sindre Skrede
(13. juli 2005)
Modum kommune ligger i Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva. Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som den gang besto av sognene Heggen, Snarum og Nykirke og som nå er slått sammen til Modum sogn. Før reformasjonen (cirka 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti. Modum prestegjeld er nå i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Modum kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler