Forside:Asker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås KOMMUNEDEL: Borgen • Hovedgården • Landøya • Risenga • Solvang • Torstad • Vollen • Hurum • Røyken Om Asker kommune Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden. I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker. Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003. Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Motiv fra veien Slottsberget i Asker. Til høyre skimtes Vardåsen sykehus. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Slottsberget, tidligere Vardåsveien, i Asker kommune går fra Drammensveien ved Vardåsen skole, sørover langs Nordvannets østre bredd forbi Vardåsen sykehus til den møter Sykehusveien inne på Dikemark sykehus' område. Veien har navn etter en liten fjelltopp (293 moh) i nærheten.   Les mer … Vardåsen tuberkulosesanatorium ble åpnet i 1923. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Vardåsen tuberkulosesanatorium (Vardåsen sykehus), Slottsberget 35 i Asker kommune ble bygget som som tuberkulosesykehus for Kristiania, åpnet i 1923. Den første bygningen, i karakteristisk nybarokk med et høyt tårn med spir, sto ferdig til åpningen med 136 senger. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong. Et behov for et sykehus for tuberkuløse barn meldte seg snart, og «Odden», et stort hvitt hus i nordenden av Nordvannet, ble innkjøpt i 1925 med plass til 26 barn. Oslo kommunale hospital for skrofuløse barn ble flyttet hit fra Bleikøya i indre Oslofjord. I tillegg ble Barnesanatoriet Øvre Åsen for 95 barn ferdigstilt i 1927. Det lå på toppen av en bratt bakke ovenfor det første bygget, som fra da av ble kalt Nedre Åsen. Kurhaller ble bygd til alle avdelingene.   Les mer … Motiv fra Johan Drengsruds vei i Asker. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Johan Drengsruds vei på Drengsrud i Asker går fra Drammensveien forbi gården Drengsrud mot Borgenbråten. Gangvei forbi gårdstunet mot Drengsrudvannet, gammel ferdselsvei. Navn etter Johan Drengsrud, ordfører i Asker 1894–1907. Gårdsbebyggelse.   Les mer … Drengsrud skole sett fra nedre skolegård Foto: Jon Christofersen Drengsrud skole, Gamle Drammensvei 318, Asker. Navn etter gården Drengsrud, der den første skolebygningen lå. Barneskole 1–7, SFO, 16 klasser med ca. 350 elever, 49 ansatte, derav 27 lærere. Skolen ble vedtatt bygd i 1859. Hans Drengsrud ga fire mål tomt gratis i bakken mot nabogården Ånnerud – i dag på sørsiden av Drammensveien. Skolen ble liggende like ved en kalkovn, noe som ble regnet som et faremoment. Skolen ble bygd parallelt med Solberg skole i sveitserstil etter samme tegninger, 12 – 9 – 3 ¾ alen. Den ble tatt i bruk 26. okt. 1864 med tre avdelinger: 32 elever i øverste avdeling, 35 i mellomste og 25 i nederste. I øverste avdeling var skoftprosenten 1864/65 hele 74. Vesentlig årsak var «Mangler Klæder» og «Mangler Sko». Til å begynne med var det bare mannlige lærere. Drengsrud skole fikk ikke lærerinne før i 1887.   Les mer … Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn. Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer … Under et av Heinrich Himmlers besøk i Norge. Fra venstre i første rad: Quisling, Himmler, Terboven og Falkenhorst Foto: Möbius Josef Antonius Heinrich Terboven (født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, død 8. mai 1945 i Asker) var Reichskommissar, det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra 1940 til 1945.Terboven vokste opp i en katolsk familie. Faren var bonde. Han meldte seg som syttenåring frivillig til tjeneste i første verdenskrig. Han ble løytnant, og mottok Jernkorset i begge klasser. Etter krigen begynte han å studere retts- og statsvitenskap. Av økonomiske årsaker måtte han avbryte studiene, og begynte å jobbe i bank. Den økonomiske krisen i 1920-årene rammet arbeidsplassen hans, og han mistet jobben. I 1923 meldte han seg inn i nazistpartiet, NSDAP, og han deltok samme år i det mislykkede ølkjellerkuppet i München. To år senere begynte han sin partikarriere.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Asker kommune Bibliografi: Asker kommune Arbeidsoppgaver Forside:AB-leksikon   Kategorier for Asker kommune Asker kommune Asker kirkegård ingen underkategorier Asker Museum ingen underkategorier Borgen (Asker) ingen underkategorier Båtstø ingen underkategorier Holmsbu (Hurum) ingen underkategorier Hovedgården (Asker) ingen underkategorier Hurum Holmsbu (Hurum) Hyggen ingen underkategorier Landøya (Asker) ingen underkategorier Midtbygda (Røyken) ingen underkategorier Nærsnes ingen underkategorier Risenga (Asker) ingen underkategorier Røyken Båtstø Hyggen Midtbygda (Røyken) Nærsnes Røyken (tettsted) Slemmestad Spikkestad Åros Røyken (tettsted) ingen underkategorier Slemmestad ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solvang (Asker) Asker kirkegård Spikkestad ingen underkategorier Torstad (Asker) Asker Museum Vollen (Asker) ingen underkategorier Åros ingen underkategorier   Andre artikler Stein Leonard Halvorssen Sonja Henies vei (Asker) Lilla Hansen John Ottar Qvale Hulda Garborg Balthazar Lange (1854–1937) Otto Valstad Holtsmarks vei Nesbru videregående skole Øvre Måsan (vei i Asker) Nedre Måsan (vei i Asker) Syverstadkollen Vettrekollen Vettrelia Hagaløkkveien Vardåsen asylmottak Torstad ungdomsskole Borgen postkontor Asker Gammeldanslag Bruksveien (Asker) Asker kulturhus Askerbøring Asker Kristelig Folkeparti Apalstien Nes (Asker gnr 39) Sætre (Asker gnr 80) Eid (Asker gnr 77) Leangbukta (bukt i Asker) Isaac Abrahamssøn (d. 1664) Fusdal (Asker gnr 50)