Forside:Elverum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Elverum kommune Elverum er en kommune i Innlandet fylke, som tilsvarer bygda Elverum. Den ligger lengst sør i Østerdalen, og grenser mot Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest. Administrasjonssenteret er Leiret, også kalt Elverum. Elverum kommune ble opprettet i 1838, og har beholdt de samme grensene fram til i dag. I september 1996 vedtok kommunen å erklære seg som bykommune. Navnet «Elverum» kommer av norrønt Alfarheim, det vil si «elvheim». Kommunevåpenet viser en gullfarget ugle mot rød bakgrunn. Ifølge Store Norske Leksikon viser ugla til «Elverums betydning som utdanningssted», mens fargene symboliserer nasjonal forsvarsevne i aprildagene 1940.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985. Foto: Privat album Åge Bakke (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Strand) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke).   Les mer … Stabbur på Åmottunet. Til venstre stabburet fra Berger, til høgre stabburet fra Løsset. Foto: Jensens (2008) Åmottunet på Glomdalsmuseet består av et stort våningshus, ei stue, et loft, to stabbur og en låve, alle fra Åmot i Østerdalen. Fire av bygningene på tunet kommer fra garden Nedstu Berger (gnr 50/15), og ble overlatt til museet av brukeren Per Løken Walmsness (1899—1955). De to resterende bygningene kommer fra gardene Nordre Åset (gnr 5/4) og Løsset (gnr 35). Utenfor tunet står dessuten et brannsprøytehus som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse gardene hadde på deling. Åmottunet står midt mellom Rendalstunet, Stor-Elvdalstunet og Elverumstunet. Tunet slik det står på museet viser et inntun med låve, men uten fjøs.   Les mer … Engebret Soots villa i Stangevegen 14 på Hamar. Foto: Jensens (2008). Engebret Soot (født 20. mars 1855, død 26. juni 1913) var stadsingeniør, vassdragsingeniør og arkitekt. Soot ble født i Elverum, men vokste opp i Aremark, og var sønn av fløtingsinspektør Dines Soot (1818-1897) og Elisabeth Haneborg (1827-1904), og bror av byggmester Gunerus Soot. Mora hans var sønnedatter av stortingsmann Anders Haneborg (1767-1847).   Les mer … Nikolai Ramm Østgaard ca. 1864 med døtrene Thora, Ragnhild og Aagot på fanget Nikolai Ramm Østgaard (fødd i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873) var jurist, embetsmann og forfattar. Han var fut i Sør-Østerdal futedømme 1859-1872. Særleg er han kjend som forfattar av folkelivsskildringa En Fjeldbygd, med tema frå Tynset, der han budde frå han var sju til han var tolv år gammal. Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga Tollekniven og Kristiania norske Theater, og inkluderte elles namn som P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Bernt Lund, Aa. O. Vinje og Knud Knudsen. En Fjeldbygd kom i kjølvatnet av og bidrog sjølv til vidareutvikling av det nasjonale gjennombrotet i litteratur og folkelivsgransking midt på 1800-talet. Boka er ein kombinasjon av dokumentarberetning og underhaldande forteljing. Den har truleg gjeve inspirasjon og lånt motiv til Bjørnstjerne Bjørnsons bondeforteljingar, noko som i samtida iallfall vart sterkt framhalde av Aa.O.Vinje. Verket er ikkje minst interessant ved dei haldningane som forfattaren legg for dagen i høve til sitt tema og «granskingsobjekt», bygdefolket på Tynset. Ved museumssenteret Ramsmoen på Tynset er det reist ein bauta over Østgaard.   Les mer … Harald Ramm Østgaard. Foto: R. Ovesen, Kristiania. Harald Ramm Østgaard (fødd i Vestre Aker 29. januar 1855, død i Lom 1908) var jurist, sekretær i Den Norske Turistforening 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom Gudbrandsdalen. Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i Sør-Østerdal futedømme, Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på Torshov, som fram til 1859 tilhøyrde Aker herred. Familien budde på Rosenlund, ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844. Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til Elverum.   Les mer … Kristoffer Svartbækkens grav på Løten. Foto: Jensens (2007) Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (døpt 9. september 1804, død 25. februar 1876) var den siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Han var dømt for mordet på Even Nilsen Dæhlin. Han ble født på husmannsplassen Svartbækken under Grindalen i Elverum, og foreldrene var Nils Olsen og Berte Ingvaldsdatter. Folkesnakket tilskrev allerede Svartbækken flere mord, og hans tyvaktighet var velkjent; han hadde tilbrakt 41 år av sitt liv bak murene. Han vakte også oppmerksomhet for sitt voldsomme temperament. Mange ble i alle tilfeller redd ham, forteller de lokale historiene.Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Svartbækkens prest, ble bestemmende da dommerne skulle fastsette straffen. Den 20. november 1875 fant de fem dommerne enstemmig at Svartbækken måtte idømmes dødsstraff.Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra Hamar til Løten. Med hest og vogn ble han deretter transportert de 5 kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Stormyra. Tross Stormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem 3000 mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig: «Ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Elverum kommune Bibliografi: Elverum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Elverum kommune Elverum kommune Leiret ingen underkategorier Avisklipp fra Østlendingen ingen underkategorier   Andre artikler Norsk Skogmuseum Elverum Glomdalsmuseet Elverum kommune Olav Andreas Eftestøl Harald Ramm Østgaard (1855–1908) Trond Høye Elverum historielag Nils Schøyen (1832–1915) Agnes Sjølie Carl Odd With Normann Erling Syringen Hans Majestet Kongens Garde Ingeborg Lømo Mimi Frellsen Kristen Westjordet Grundsetmarkedet Gunnar Murstad Per M. Murud Tom Spjeldnæs Jømna stasjon Storgata (Elverum) Helge Væringsaasen Norsk Postforbund, Elverum krets Julussakonflikten Arnveig Melbye Oscar Borgersen Dagfinn Grønoset Vindkraft Hans Jensen Sundstuen (1833–1903)