Forside:Hol kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Hol • Ål • Hemsedal • Gol • Nes • Flå

Om Hol kommune
Hallingskarvet sett fra Ustaoset, altså fra Ustedalsdalføret

Hol kommune ligger øverst i Hallingdal i Buskerud fylke. Kommunen grenser til Ål og Nore og Uvdal i Buskerud, Ulvik og Eidfjord i til Hordaland og Lærdal og Aurland i Sogn og Fjordane. Kommunesenteret ligger i tettstedet Hol i Holsdalføret. Geilo er sentrum i kommunens andre dalføre, Ustedalen. Mellom de to dalførene ligger fjellmassivet Hallingskarvet. Deler av Hardangervidda ligger også innenfor kommunegrensene.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Jo varmere i været, jo skumlere blir utforkjøringene i Skarverennet.
Foto: Christian Haugen/Flickr, 2011
Therese Johaug har vunnet Skarverennet ni ganger. I 2018 ble rennet avlyst, og det ble dermed ikke noe av hennes planlagte comeback etter 18 måneders utestengelse.
Foto: Odd Letnes, 2014
«Hele folket i arbeid». Noen av de mange frivillige i aksjon ved en av de tre drikkestasjonene. Her på omkring 1350 moh ved Hellevatn oppunder Hallingskarvet.
Foto: Marianne Wiig, 2015
Det tar en hel vinter å få i stand løypetraséen. Snø må flyttes og skavler jevnes ut. Siste uken før Skarverennet jobber de fem tråkkemaskinene nesten døgnet rundt. Etter at de aktive har gått, frisker maskinene opp løypa fra Finse for turløperne.
Foto: Marianne Wiig, 2015
I 2011 måtte tråkkemaskinene se seg slått av mildværet i nedre del av løypetraséen. Fra litt overfor Nyestølen på Ustaoset måtte deltakerne gå de siste par kilometrene mot mål til fots.
Foto: Marianne Wiig, 2011
I sekstiden om morgenen den 21. april fikk deltakerne en sms om at i Skarverennet 2018 var avlyst. Rundt kl. 10 kom tråkkemaskinene i mål på Ustaoset.
Foto: Marianne Wiig, 2018
Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og siden den gang er antall deltakere mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble «klikket bort» i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn. Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973 var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og «helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.   Les mer …

Stølsområde ved Ruken på Ustaoset, Hol kommune.
Foto: Lars K. Ødegaard/Hol bygdearkiv
Lars Kristianson Ødegaard (Øygarde) (fødd 17. november 1877, død 5. april 1933) var lærar og fotograf. Han vaks opp på nordre Øygarden i Lien, aust for Geilo, Hol, som femtemann i ein syskjenflokk på åtte. Foreldra, Kristian Tolleivson (1828-1912) frå nordre Sveinhaug og Barbro Eilivsdotter (1843-1919) frå Bryplassen (Dagali), var gardbrukarar. Lærarutdanninga tok han ved Elverum friseminar, der han er oppført som elev i 1900. Før han var ferdigutdanna, virka Lars som lærar ved Skurdalen skule mellom 1897 og 1899. Etter lærarskulen flytta han i 1902 til Nes, der han fyrst arbeidde ved Dokken skule og seinare ved Skåterudmoen.   Les mer …

Denne rokken er truleg produsert av Tragetonane. Fotograf: Ukjend, 1915-20. Eigar: Hol Bygdearkiv.

Mellom dei fyrste som ser ut til å ha hatt rokkemaking som hovudvirke i Hol, var Svein Nilson (1776-1836) frå søre Trageton i Kvisla. Han vart kalla "svarvaren", og garden han busette seg på (Nystølen, 44/2) fekk namnet Svarvarøyne. Andre holingar som truleg verka som rokkemakarar utover på 1800-talet, var Hermann Knutson Sveingard (f. 1825) og Tomas Torsteinson Røo (f. 1827). Reinton nemner også Herleik og sonen Ola frå søre Årset, Kvisla, i bygdesoga

.   Les mer …

Øvre Åkerstølen, med ruinar etter ei steinbu i framgrunnen.
Foto: Marianne Wiig (2012)

Åkerstølane ligg på nordsida av Åkerstølåni på Ustaoset, Hol kommune. Eigedomen strekk seg frå Gampetjørne i sør til Tvergasteintjørne i nord.

Ved gardssyn i 1751 var Åkerstølen ført opp som langstøl til søre Foss, Lio. Nordre Foss må også ha hatt ein del av stølen, for i 1801 gjekk Sjugurd Olson nordre Foss og Elling Ellingson søre Foss til felles sak mot grannane på Sand-gardane i Kvisla, som hadde late dyra sine beite på Åkerstølvollane. Tre år etter var det igjen strid om Åkerstølen. Da vart far til Sjugurd, Ola Knutson nordre Foss, stemnd for forlikskommisjonen av Eirik Vebjørnson Solheim. Ola skal ha selt sin del av Åkerstølen til Eirik, men ville ikkje kjennes ved dette.   Les mer …

Attgrodde ruinar etter noko som antakelig har vore ei steinbu til stølen Mjølhaugen, Ustaoset.
Foto: Marianne Wiig (2012).
Stølen Mjølhaugane låg på Ustaoset i Hol kommune. Stølen høyrde opphavleg til garden Geilo i Ustedalen. Ved delinga av garden i 1772 følgde han nedre nordre Geilo. I 1808 selde Ola Knutson Geilo garden med stølar til verbroren Lars Olson nedre Geilo. Åtte år seinare kjøpte Svein Olson Rudningen (1769-1861), Holet, stølen med bu, hamn og ved. Han kjøpte på denne tida fleire stølar i området kring Ustaoset, mellom anna i Prestholt. Restar etter ei eller fleire steinbuer og steingjerder ligg i dag (2012) på ein skrå voll nedanfor Mjølhaugane.   Les mer …

Lars Reinton.
Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om Villandane, og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Eksterne ressursar
Hol bygdearkiv
 
Kategoriar for Hol kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar