Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring

Sideversjonen fra 4. mar. 2010 kl. 12:31

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anne Brunborg ca 1946
Foto: Privat foto
Anne Brunborg (født 23. februar 1925, død 7. juli 1982) var flyvertinne og restauratør. Anne Brunborg var den første norske kvinne som ble ansatt som flyvertinne. Hun var ansatt i DNL (Det Norske Luftfartselskap), som senere ble SAS. Hun var med på den aller første oversjøiske turen DNL/SAS utførte fra København til New York 17. september 1946.[1]   Les mer …

Portrettbilde av Thorleif Andresen, fotografert av Leif Ørnelund og arkivert i digitalmuseum.no.
Thorleif Andresen (født 30. desember 1906 i Oslo, død 6. juli 1981) var murer og politisk aktiv i en rekke organisasjoner og forbund. Han hadde blant annet vært forbundsleder i Norsk murerforbund og førstesekretær i LO i ti år.   Les mer …

Aktieolieklædefabriken Fram, Melbo annonserte i Tidens Tegn 13. mai 1914.
NEG S42 Sjøklær for fiskere er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Sjøklær for yrkesfiskere. Utsendarar var Hege Sofie Bull og Ann Kristin Klausen og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

<onlyinclude>
Hundvåg Båtforening på tur til Line rundt 1964-66.
Foto: Ole A. Husebø
NEG 150B Lystbåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1988 med tittel Lystbåter. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 150 i lag med NEG 150A Lystbåter (kortversjon) og NEG 150C Fritidens båtliv.

Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150C Fritidens båtliv og NEG 153 Vårt forhold til naturen.</onlyinclude

Introduksjonen til spørjelista

Denne spørrelisten sender vi først og fremst ut gjennom lokale båtforeninger. Den er laget for folk som anser båten som en sentral del av sommerens ferie- og fritidsliv – eller for dere som deltar i seilas/regatta.

Materialet som kommer inn vil bli forsvarlig arkivert ved Norsk etnologisk gransking, og således bli kilde for fremtidens kulturhistoriske forskning.

Det vi er ute etter er folks opplevelser i forbindelse med båten og deres tanker og oppfatninger om båtlivet. Derfor ber vi dere svare så fyldig som mulig på spørsmålene, ikke bare ja eller nei. Skriv gjerne fritt hvis dere foretrekker det, og ta spørsmålene som en rettledning om hva vi er interessert i.

Før du begynner å skrive bør du lese igjennom hele listen.

Sjå også

Eksterne lenker


Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.
Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv
Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.   Les mer …

Simensbråtenlinjen som tar av fra Ekebergbanen ved Jomfrubråten holdeplass.
(før 1974)
Simensbråtenlinjen var et 1,3 kilometer langt sidespor til Ekebergbanen som åpnet 30. september 1931 og gikk tvers over Ekebergsletta til Simensbråten, en samlet reisestrekning på 5,3 km fra Jernbanetorget i Oslo, 146,7 meter over havet.

De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.

Allerede i 1918 sendte Ekebergbanen inn en søknad om konsesjon for en kabelbane tilsvarende Fløibanen i Bergen fra Konows gate i Gamlebyen opp Ekebergskråningen, rundt 200 meter, og denne fikk støtte av herredstyret i Aker. Sporveiskomiteen for Kristiania og Aker var imidlertid negativ, og ville heller ha en forstadsbane, og trodde ikke at en kabelbane ville kunne dekke behovet for gods- og persontrafikk for den planlagte bebyggelsen i området. Formannsskapet i Kristiania kommune vedtok ikke mindre enn at det skulle bygges både en forstadsbane og en kabelbane.

En felles komite med representanter fra de to involverte kommunene og fra Ekebergbanen kom fram til i en felles innstilling at det i så fall burde bli bygget en forstadsbane først, og deretter eventuelt en kabelbane. På dette grunnlaget gikk kommunene inn i forhandlinger med Ekebergbanen, som imidlertid var skeptisk, både fordi de ikke trodde den ville bli lønnsom, og hadde heller ikke midler til utbyggingen å investere. I en felles avtale mellom de tre parter fra 1922, ble en enige om at de to kommunene hvor disse garanterte for eventuelle underskudd både i bygging og drift.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler