| Smakebiter fra artikler
|
 Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.
Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prost på Nedre Romerike.
Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester. Les mer …
Telemark Husflidssentral blei skipa i 1930 etter opptak frå Telemark Husflid- og Husindustrilag. Forretninga låg i Liegata 2 i Skien.
 Varer produsert for Telemark Husflidssentral. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Telemark Husflidssentral blei oppretta for å skaffe avsetning for husflidvarer og på den måte fremje husflidarbeidet. Stat og fylke gav 5.000 kr i tilskot til forretninga, og einskilde kommunar i Telemark lova forskotsbetaling til produsentar for sentralen. Forskotsgarantien varierte frå 100 kr til 2.000 kr frå kvar kommune, til saman 10.000-11.000 kr. I tillegg gav Telemark Landbruksselskap eit tilskot på 500 kr. Det var ei føresetnad at ein skulle skaffe godt og ekte husflidarbeid til ein rimeleg pris. Les mer …
Falkumelvens Iskompani ble startet i 1875. Iskompaniet skar is på Falkumelva og oppbevarte isen i ishus som lå på Myren i Skien. Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875.
Før dette hadde Richard Arnold og Eduard Otto Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av Søndre Falkum i Eilert Sundts gate 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 spesiedaler i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra.
Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på Gråten. Les mer …
 Rikard Berge, frå boka Ljos over Telemark. Foto: Ukjend Rikard Berge (fødd 7. november 1881 i Rauland, død 26. september 1969 i Skien) var konservator, folkeminnesamlar og bygdebokforfattar. Han gjorde eit stort arbeid med å samle folkeminne, særleg frå Telemark, og la mykje av grunnlaget for seinare kulturhistorisk arbeid.Rikard Berge voks opp hos morfaren Rikard A. Berge (1815–1902), som han hadde namnet sitt etter. Etter å ha teke lærarprøva var han skulemeister ei tid. Sjølv om han ikkje tok examen artium følgde han førelesingar hos Moltke Moe på Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. Han var òg i København og fekk råd frå Axel Olrik.
I 1908 gifta han seg med Johanna Bugge. Faren hennar, professor Sophus Bugge, døydde året før. Berge fekk då tilgang til oppskriftene etter Bugge, mellom anna kring 1200 balladeoppskrifter. Berge og kona kom i konflikt med universitetet om retten til desse manuskripta. Universitetet meinte å ha rett på dei, medan ervingane meinte at det var deira eigedom. Berge tapte i retten. I åre som følgde var det strid mellom Berge på den eine sida, og først Moltke Moe og så Knut Liestøl på den andre. Liestøl skipa i 1914 Norsk folkeminnesamling, og var tilhengar av eit sentralinstitutt for folkeminne for heile landet. Berge var ueinig, og ville ha samlingar på musea rundt i landet, og eit samarbeid mellom lokale einingar og eit sentralt organ. Særleg i artikkelen «Decentralisation» frå 1920 var Berge kvass i ordbruken i denne strida. Les mer …
 Borgestad «set fra syd», her med Gunnar Knudsens buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate. Foto: Gjerpen bygdebok bind 1 (1921) Borgestad er en gammel herregård i Gjerpen i Skien kommune. Gården ligger mellom bysentrene Skien og Porsgrunn. Hele gårdsanlegget ble fredet i 1985. Borgestad har blant annet vært statsminister Gunnar Knudsens eiendom (1881-1928), og han ervervet den gjennom ektefellen Sofie født Cappelen. Knudsens hovedvirksomhet var skipsrederi, industri og politikk, men han var også aktivt interessert i jord- og skogbruksdriften.
Gården har gitt navn til strøket og industriområdet nord for gårdsanlegget og jernbanestasjonen Borgestad. Fra vinteren 1903–1904 startet oppføringen av Borgestad kirke, innviet 24. mai 1907. Les mer …
I bortimot 80 år har idrettsforeningen Ørn [1] hatt sitt årlige familierenn, Hørtarennet, på Hørta seter. Det begynte allerede på slutten av 20-tallet med hopp og langrenn. I 1936 ble det innført slalåm. På 60-tallet var kun slalåm. Rennet ble fremdeles arrangert så sent som i 2006. Kanskje også senere? Steinar Meen husker at Hørtabakken (hoppbakken) ble preparert en gang tidlig på 60-tallet, men at det ikke ble hoppet. Bakken lå på østsida myra nedenfor nyfjøset. Slalåmbakken var øverst i sørjordet. Starten var helt øverst i beitet og innkomst var på myra 100-200 meter lengre nede. Rennet ble arrangert på en av de siste søndagene før påske og da kunne det være riktig så trivelig der med deilig sol.  Randi Øvrum i Hørtarennet på 60-tallet. Foto: Per Sverre Øvrum. Per Sverre Øvrum er født i 1926 og husker hørtarennet fra før krigen. Han skriver slik[2]:
| Borti lia ved Hørta var det en hoppbakke. Jeg mener å huske at det var bygd opp et hopp, som kanskje kunne virke litt høyt. Ellers var det naturlig ovarenn, så en kunne velge hvor mye fart en torde å ta. Dette var jo før krigen, så hoppbakken ble iallfall brukt t. o. m. vinteren 1940. Jeg hoppa i bakken og var med i Hørtarennet, som var et klubbrenn. Men jeg kan ikke huske om jeg fikk noen premie. Unnarennet var ikke langt, og det var forholdsvis bratt. Vi hoppa vel 15-20 m.
En ting husker jeg godt. Det var en voksen kar som tok i og lå godt på og landa på magen i bånn av bakken så lang han var. Der ble det bråstopp. Men han slo seg visst ikke. (Dette var forresten en gutt fra Siljan som tjente på en av gårdene på Myhrane. Han hette Harald Serkland.)
Jeg har ingen bilder derfra. Jeg klipte den gangen ut bilder fra avisene, særlig fra skirenn, og lima de inn i ei kladdebok. Vi brukte hvetemelsklister som lim. Boka ble liggende i en pappeske på loftet hjemme på Myhra. Da jeg fant den igjen, hadde musa spist opp bildene, så der var bare papirrusk igjen. Limet var jo mat for musa. Den boka skulle jeg gjerne hatt!
Etter krigen var jeg mye borte på skole, så jeg vet ikke om det ble hoppa i bakken. Men Hørtarennet med slalåm eller utfor har blitt arrangert helt til våre dager. Det var mange spreke damer i Ørn som konkurrerte der. (Kan nevne f. eks. Ingrid Ballestad (Lindgren), søstera Åse Ballestad (Augestad), Else Follaug (Lindgren), Else Kjestveit (Århus) m. fl.). To av mine døtrer har også vært med i Hørtarennet. Det er mange som har gode minner fra Hørta. Vi fikk jo komme inn i husene også.
|
|
|
Referanser
Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Skien kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
