| Om Tinn kommune
|
| Tinn kommune ligg i Telemark fylke. Kommunen grensar i nord og aust mot Buskerud fylke (kommunane Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg), i vest og sør mot kommunane Vinje, Seljord, Hjartdal og Notodden i Telemark. Dagens kommune vart oppretta i 1964, da det tidlegare Hovin herad vart delt mellom Tinn og Notodden. Det opphavlege Tinn herad frå 1838 fall saman med Tinn prestegjeld, som da bestod av sokna Hovin, Atrå, Mæl og Dal. Hovin sokn vart skilt ut frå Tinn og lagt til Gransherad i 1860. Tinn kommune omfattar Rjukan by, industristad og kommunesentrum. Rjukan har ein eigen plass i historia om motstandsrørsla under andre verdskrigen, spesielt på grunn av Tungtvassaksjonen i 1943, og fordi ei rad av dei fremste motstandsfolka kom frå Rjukan, deriblant Gunnar Sønsteby. Med sine ca. 3300 innbyggjarar (2012) har byen godt og vel halvparten av befolkninga i kommunen. Andre, mindre tettstader eller bygdesentra er Miland, Atrå, Austbygde og Hovin. Kommunen forandra sterkt karakter da Rjukan-fossen vart utbygd og Norsk Hydro etablerte verksemd i Vestfjorddalen tidleg på 1900-talet. Framleis er det ein god del jordbruk og skogbruk i kommunen, og kommunen omfattar store høgfjellsområde, mellom anna med søraustre delen av Hardangervidda. Gaustatoppen (1883 moh) ligg i Tinn, rett opp for Rjukan. Før jordbruket vart mekanisert, var Tinn kjent for sine mange ljåsmedar. Bygda er elles kjend for folkekunst, særleg felespel og rosemåling. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen i Nedre Eiker, Drammen, ble levert til Rjukan Salpeterfabrikker mellom 1911 og 1913. Etter at Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan på slutten av 1960-tallet, ble syretårna gjenbrukt på ulike måter både på Rjukan og andre steder i landet. Ved Killingrud ungdomsskole i Nedre Eiker pryder fire av dem inngangspartiet. Skulpturene ble avduket av kronprinsparet i 2003. Les mer …
 Theodor Damm Møinichen Foto: Agderposten 1957 Theodor Damm Møinichen var født i 1872 og døde i Arendal i 4. juli 1957. Møinichen var politimester på Rjukan og i Arendal.
Disse glimtene fra hans liv speiler dels hans egne holdninger, men også krevende situasjoner og en rolleutførelse i tråd med forventningene fra hans overordnete. Men ofte var han midt i lokalsamfunnets mange spenninger og konflikter. Les mer …
 Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916 Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918. Les mer …
Luraasbutikken var ein landhandel som var i verksemd i Luråsgrende i Tinn frå 1926 til 1979.Det var Torstein H. Luraas som stod for oppstarten av landhandelen, og han hadde da tidlegare drive med handel på fleire stader og i mange år. Kanskje var han og litt arveleg belasta ettersom far hans hadde drive med skreppehandel bl.a i Sverige. Torstein hadde gått på Treiders handelskole i Oslo og hadde hatt jobb som handelsbetjent i ein forretning der. Han gifta seg med Gunhild Miland i 1902 og kjøpte garden Lurås søndre. Han var med på å starte opp Miland Handelslag, som nemnt involvera i butikkdrift på Dale og som styrar av Østbygdens Forbruksforening. Les mer …
 Sørensbjørka vart freda 1917. Ho skal ha ruva godt i terrenget, men kunne ikkje stå imot hardvinden ein julidag i 1942. Foto: Ukjent fotograf/Tinn kommune var eit legendarisk høgt tre som sto i nærleiken av Dugningshaugen i Atrå, Tinn kommune, på prestegarden sin grunn. Treet vart freda ved Kongelig resolusjon 19. januar 1917, men sto støtt enno i 25 år, før det fall under hardvinden sommaren 1942. Bjørka skal på sitt største ha vore omkring 30 meter høg og vel 3 meter i omkrins. Sørensbjørka er også kjent i lokal munnleg tradisjon under namn som Prestebjørka og Rarebjørka. Så vel namnet Sørensbjørka som Prestebjørka peiker attende til treet sitt opphav. Les mer …
|
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Tinn kommune
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
