Forside:Troms fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. feb. 2010 kl. 19:14 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Fylkesmal| |Flertall(er/ar) = er }}»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Harstad • Tromsø • Kvæfjord • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Bardu • Salangen • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik • Balsfjord • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Skjervøy • Nordreisa • Kvænangen

Om Troms fylke
19 Troms vapen.png
Troms er det nest nordligste fylket i landet. Det grenser til Nordland i sør og til Finnmark i nord, samt til Sverige og Finland.

Den 1. januar 2020 ble Troms og Finnmark som del av regionreformen 2014–2018 slått sammen til nye Troms og Finnmark fylke, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Troms igjen ble et eget fylke.

Kommuner

Liste over kommuner i fylket pr. 1. januar 2024.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen.
(1970)
Fredrik Langes gate 12, gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869).   Les mer …

Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri.
MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer …

Når mila lå i nær avstand fra bebyggelsen var alle med på å stable mila. Legging av veden måtte skje i oppholdsvær slik at veden ikke ble våt og brant tregere. Dette arbeidet deltok både store og små i, men det skulle stables nøyaktig og etter et bestemt mønster. Dette bildet er tatt på Elvestad i Reisadalen på 1930-tallet.
(rundt 1930)

Tjæremiler i Reisadalen er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Tjære var den største handelsvaren i Reisadalen i Nordreisa kommune, og var en viktig inntektskilde for familiene. Prosessen fra begynnelse til slutt, det vil si fra brytinga av ved til brenning av mila, tok omlag ett år og krevde kunnskap, samarbeid og hardt arbeid. Gjennom hele prosessen krevdes samarbeid – og ikke minst kunnskap om hvor tjæremila skulle ligge, hvordan den skulle bygges og hvor varmt det måtte være for å få tjæra ut av treet uten at det ble så varmt at veden tok fyr.

Det var først og fremst kvenene som brakte med seg kunnskapen om hvordan man kunne produsere tjære av fururøtter. Tidligere skal folk fra Reisadalen ha blitt omtalt som tervalantalaisia - tjærekvener. Det var et stort behov for tjære, særlig til impregnering av båter og til dels også fiskeredskaper og garn. Tjæra ble også brukt som medisin mot forkjølelse.   Les mer …

Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge.
Brødr. Bothner A/S, i virksomhet 1926-1994, var Nord-Norges ledende private kjøttvareprodusent. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med S/L Nord-Norges Salgslag i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I 1985 hadde bedriften bortimot 250 ansatte og omsatte for 150 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen. Mannen bak det hele var Søren Bothner, og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.   Les mer …

Pastor Ingolf Dahl.
Foto: Skannet fra Kontaktbladet
Vekkelsen i Kvæfjord i 1945 kom i forbindelse med baptistenes årlige predikantmøte som ble avviklet på den lille Kveøya i Kvæfjord kommune. Der ble det også avviklet en serie evangeliske møter, slik tradisjonen tilsa. De tilreisende predikantene tok så rørsla med seg, slik at vi kan se spor etter vekkingen flere steder i Nord-Norge. Baptistene i Kvæfjord har en rik historie. I Peder Eidbergs framstilling av Harstad Baptistmenighets første 100 år ser vi at han taler om «Aune-karene» som hadde vært på vårtorskefiske i Finnmark i 1856. De ble vekket da de var innom Tromsø, og ble spredere av «ordet» i de sydlige egne av dagens Troms fylke. Vi ser altså at «de fant sin tro» året før Lammers kom til Tromsø i 1857. Mye tyder på at de også kom under innflytelse av predikanten Ole Kallem som gjestet Trondenes høsten 1856, og som var kjent for å skape vekkelser dit han kom. I den forbindelse merker vi oss at en fri apostolisk menighet ble etablert i Trondenes med forstander Bernt Johannessen og 68 medlemmer i 1857. I Kvæfjord etablerte de seg med Peder Fredriksen som forstander og 13 medlemmer den 31. desember 1860.   Les mer …

Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege S. W. Brochmann, som eide huset fra 1930 til 1940.
Foto: ukjent fotograf
Vegkontoret for Troms kan skrive sin historie tilbake til 1859 da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het Finnmarkens amt (og som i 1866 ble delt og kalt Tromsø amt og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i Tromsø. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra Salangen til Sør-Varanger. Tygen døde 24. mai 1883. Deretter ble Marius Holst ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret november 1884 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.   Les mer …

Byste av Ludwig Mack ved bryggeriet i Tromsø, utført av Nina Sundbye.
Foto: Stig Rune Pedersen (2004)

Macks Ølbryggeri AS har vært en av hjørnesteinsbedriftene i Tromsø siden grunnleggelsen i 1877. Det har navn etter Ludwig Mack (1842-1915), som opprinnelig drev som baker. Mack har hele tiden vært et familieselskap, men i 2004 ble det for første gang lagt ut aksjer for salg på det åpne markedet.

Bedriften startet beskjedent i Storgata 4, men på slutten av 1960-tallet ble det såkalte Mackkvartalet bygd ut. Det omfattet Storgata 4-8/Grønnegata 5-7 samt Storgata 5-13 på den andre siden av gata. Ølproduksjonen ble i 2012 flyttet fra Tromsø til Nordkjosbotn i Balsfjord, og de tidligere bryggeribygningene skal bygges om til kultur- og næringslokaler.   Les mer …

Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid.
Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Troms fylke
 
Andre artikler