Forside:Valdres

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. feb. 2010 kl. 17:41 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Distriktsmal| |Flertall(er/ar) = er }}»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Etnedal • Sør-Aurdal • Nord-Aurdal • Øystre Slidre • Vestre Slidre • Vang

Om Valdres
Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet.
Foto: Wolfmann
(2017)

Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».   Les mer …

DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.
(1925)
DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer …

Johannes Belsheim.
Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk.

Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver. Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.

I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.

Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.

I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen.   Les mer …

Tre generasjoner Lundstein, alle med lærerutdanning. Fra venstre Håkon, Morten og Martin Lundstein.
Foto: Ukjent (ca. 1950)

Martin Lundstein (født 24. februar 1872 i Etnedal, død 22. juni 1973 samme sted) var lærer i Etnedal i Valdres fra 1892 til 1937. Han hadde ei rekke tillitsverv og var blant annet bygdas ordfører 1926-28, innvalgt for Venstre. Lundstein var en flittig skribent, ikke minst som korrespondent for Decorah-Posten.

Han vokste opp i Etnedal, som sønn av skogsbestyrer Hans Lundstein. Martin Lundstein gikk amtsskolen i Valdres to vintre og tok deretter eksamen ved Asker seminar (1892). Lærerposten ved Lundstein skole, i hjemgrenda, var da ledig, og Lundstein reiste tilbake til Etnedal for å arbeide som lærer.

Lundstein ble en respektert mann i Etnedal, der han blant annet var overformynder, lagrettemann og skolestyreformann. Han satt i herredsstyret i periodene 1914-16, 1923-28, 1932-34 og 1938-40. I den siste perioden sin representerte han Bondepartiet. Også broren Johannes Lundstein var kommunepolitiker.   Les mer …

Gravminnet åt familien Espelien/Klevgaard på Bruflat kyrkjegard.
Foto: Dag Gurihus (ca. 2006)
Gudbrand Klevgaard (fødd 17. mars 1866 i Etnedal, død 7. juli 1945) var lærar ved Bruflat skule i Etnedal i 34 år. Han var òg klokkar, lokalpolitikar, lokalhistorikar, folkeminnesamlar med meir. Han vart tildelt Kongens fortenstmedalje i sølv.   Les mer …

Mikael Myhre (født 6. juni 1917, død 13. desember 2003) er en figurativ maler fra Begnadalen i Sør-Aurdal. Hans bilder er kjent for duse fargekombinasjoner og lysets virkning. Bildene hans er regnet for å ha stor kulturhistorisk verdi ved å fremstille lokale steder og aktiviteter i historisk perspektiv. Blant annet handelsstedet Bymoen og dampskipstrafikken på Sperillen. Myhre voks opp med fire søsken på gården Myhre i Begnadalen. Han var aldri heltidsbeskjeftiget som maler, han var skogsarbeider hele livet. Allerede som åtteåring startet han i skogen. Under kafferastene brukte han tiden til å tegne skisser fra skogsarbeidet og naturen. Det nærmeste Myhre kom en offisiell utdanning i faget som maler var to kurs i frihåndstegning ved Spanges tegneskole i Oslo.   Les mer …
 


 
Kategorier for Valdres
 
Andre artikler