Oslo katedralskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. nov. 2023 kl. 18:56 av Stigrp (samtale | bidrag) (→‎Kjente elever: Karl Martin Faye-Hansen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra fasaden ved inngangspartiet ved Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31, ut mot Frimanns gate.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Oslo katedralskole (populært kalt Katta, i middelalderen nevnt som Scholae Osloensis) er en skole for videregående opplæring i Oslo. Skolen blir først nevnt direkte i 1291, men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring 1150. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal Nicholas Breakspear, senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i 1153/1154. Han opprettet da blant annet erkebispesetet i Nidaros. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da St. Hallvard ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i Ullevålsveien 31 i Bydel St. Hanshaugen.

Historie

Treschowgården i Oslo, der katedralskolen holdt til 1823-69.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet domkapitlet. Det ser ut til at den da lå like øst for Hallvardskatedralen, antagelig omtrent der Gamlebyen skole nå ligger. Etter reformasjonen i 1537 flyttet den til Oslo bispegård i det gamle Olavsklosteret. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i 1638. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under bybrannen i 1624.

Bygningen hvor skolen holdt til fra 1719 til 1823 er gjenoppført på Norsk Folkemuseum.
Foto: Chris Nyborg (2013).

I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for Hellig Trefoldighets kirke. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under bybrannen i 1686 måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i 1719 fikk plass i Dronningens gate 15, der Oslo hovedpostkontor senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring 1640. Den hadde tilhørt Karen Toller. I skolens tid der ble den påbygd i årene 17981800.

Fra 1814 ble skolens auditorium brukt som møteplass for Stortinget. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der – de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket – måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i Mangelsgården i Storgata 36 og i Thomsegården i Tollbugata 4. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på Norsk Folkemuseum.

I 1823 flyttet skolen til Treschowgården i Store Strandgate (nå Fred. Olsens gate 2), for så å flytte videre til Akersgata 73a i 1869. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, senere kjent som Hammersborg skole. Denne bygningen fikk en ny fløy i 1873, arkitekt Johan Fredrich Lühr.

Den nåværende bygningen i Ullevålsveien 31 i eklektisk historisme ble tegnet av arkitekt Carl Michalsen og var ferdig i 1902, og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.

Under okkupasjonen 1940–1945 var flere lærere aktive organisatorer i lærerstriden. Skolens historiker Einar Høigård var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok Oslo katedralskoles historie fra 1942 ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.

Halve skolebygningen ble rekvirert av den tyske okkuasjonmakten og de resterende lokalene måtte deles av skolen egne elever, Fagerborg skole og Hegdehaugen skole med dels formiddags- og ettermiddagsundervsning. Fra mai 1942 ble også resten av skolebygningen rekvirert.

Driftsansvar

Interiørmotiv fra Oslo katedralskole i Ullevålsveien 31; inngangsparti med trappeløp.

I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i 1975 tok Oslo kommune over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.

Biblioteket

Skolens boksamling er svært omfattende, og strekker seg langt tilbake. Den inneholder flere klenodier som har overlevd både brann og flytting. Biblioteket er delt i to avdelinger, det gamle biblioteket som også kan brukes av forskere, og det nye biblioteket som er et vanlig skolebibliotek som elevene bruker til daglig. Det er omkring 50 000 bind i samlingen, som er en av de eldste og best bevarte skolesamlingene i Skandinavia. Den eldste bevarte boka er trykt i 1488; av middelalderbiblioteket er det dessverre ikke noe som har overlevd. Men det finnes et privilegiebrev fra 1157 i samlingen, signert av Hadrian IV som menes å være skolens grunnlegger.

Rektorer

Gravminne/minnestein over rektor Jacob RostedVår Frelsers gravlund i Oslo, reist i 2009 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Rosted på stedet. Rosted var rektor ved katedralskolen i rundt 30 år.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Karsten Heli var rektor ved Oslo katedralskole 1953-1968, noe gravminnet hans på Vår Frelsers gravlund forteller om.
Foto: Stig Rune Pedersen
Navn Periode
Jacob Henriksson 1540-åra
Lauritz Haraldsson 1550-åra
Rasmus Hjort 1557/15581562
Jens Nilssøn 15631571
Mads Gram 1570-åra
Peder Morsing 1580-åra
Jacob Wolf 15841594
Christoffer Hjort 15971603
Herman Nilsson 16041607
Paul Thrane 16071611
Oluf Boesen 16111618
Lambert Balkenberg 1618
Trugels Nielsson 16191630
Nils Thomasson 16311636
Henning Stockfleth 16361639
Jesse Madsson 16391651
Søren Udby 16511663
Peder Holm 16631686
Nils Bjørnskov 16861690
Eiler Hirnklou 16901706
Jacob Rasch 17061737
Erik Nicolai Arbin 17381745
Jacob Peter Hersleb 17461781
Søren Seerup Monrad 17821788
Niels Treschow 17891803
Jacob Rosted 18031832
Søren Bruun Bugge 18331848
Frederik Ludvig Vibe 18481872
Ole Hartvig Nissen 18731874
Carl Arnoldus Müller 18741893
Emil Theodor Schreiner 18941907
Anton Henrik Ræder 19071927
Hans Thure Smith Eitrem 19271937
Johan Halvor Bryn Bjørge 19371953
Karsten Heli 19531968
Tønnes Sirevaag 19691976
Arthur Weyergang-Nielsen 19781983
Odd-Arne Hellesylt 19831991
Paul Jasper 19912010
Bjørn Croff 20102013
Eva Blomfeldt 20132020
Patrick Stark 2020

Kjente lærere

Gravminne/minnestein over overlærer og språkreformator Knud KnudsenVår Frelsers gravlund i Oslo, reist i 2007 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Knudsen på stedet. Knudsen var tilknyttet katedralskolen fra 1846.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Mal:Thumb høyre Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.

Kantorene stiller i særklasse, da de også var byens kantor og dermed framtredende personer i byens offentlige liv.

Navn Periode Merknader
Ambrosius Rhodius Lege, matematiker, fysiker og astrolog
Hans Peter Bader 1817 Matematikklærer, slo en elev så hardt at han døde i 1817, sparket fra lærerstillingen.
Gorgus Major Coward 1955-1961 Fra 1961 til 1979 rektor ved Fagerborg gymnas
Rolf Grieg 1914-1934 Filolog
Hallvard Gunnarsson Latinpoet og historiker
Bernt Michael Holmboe 1817 Matematikklærer, sentral inspirator for N.H. Abel
Jens Christopher August Holth 1843-52 Knyttet til en rekke faglige og arbeidsmessige konflikter, ved senere stilling i Trondheim ble han avskjediget.
Knud Knudsen 1846-1880 Adjunkt og overlærer, også kjent som språkreformator
Magnus A. Mardal 1969-83 Filolog/historiker, bidrog blant annet i Store norske leksikon
Ludvig Stoud Platou 1803-1807 Adjunkt og overlærer. Fra 1813 universitetets første professor i historie.
Jon skolemester nevnt 1224 Første norske lærer nevnt i et dokument
Jens Christopher Delphin Schive 1876-1914 Overlærer fra 1899. Underviste i språk, litteratur og historie, blant skolens meste kjente pedagoger i samtiden.
Narve Toresson 1474 (nevnt) Kantor
Johan Thaasen 1852-1858 Lærer

Kjente elever

Faksimile fra Aftenposten 23. august 1902: kunngjøring om skolestart i skolens nye bygning.
Veggmaleri, Oslo katedralskole, malt våren 2016.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Motiv fra det gamle biblioteket ved Oslo katedralskole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i 1902, mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.

En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i 1902 kom de første jentene inn.

Navn Avgangsår Virke
Niels Henrik Abel 1821 Matematiker
Sven Arntzen 1915 Jurist, riksadvokat, motstandsleder.
Ludvig C.M. Aubert
Frederik August Bekkevold 1849 Lærer, lærebokforfatter, sanger
Jens Christian Berg
Anders Bjerknes 1886 Lege i Svelvik og Kristiania, ordfører i Svelvik.
Henrik Anker Bjerregaard
Axel Gudbrand Blytt
Anton Johnson Brandt 1912 Veterinær-professor
Fredrik Peter Brandt
Olaf Broch 1885 Språkforsker, professor i slaviske språk 1900-1937
Brynjulf Bull 1925 Jurist og politiker
Jørgen Wright Cappelen 1821 Forlegger og bokhandler (J. W. Cappelen)
Frede Castberg 1911 Jurist, rektor ved Universitetet i Oslo
Christian Colbjørnsen
Johan Christian Collett Amtmann
Andreas Christian Conradi
Bernhard Dunker 1828 Regjeringsadvokat, forfatter
Christian August Egeberg
Vidkunn Eidnes 1951 Lærer, rektor og idrettsleder
Agnar Ekaas 1915 Ingeniør
Andreas Emil Erichsen 1858 Rektor og historiker
August Esmarch 1900 Diplomat
Carl Peter Parelius Essendrop 1835 Biskop
1897 Elektroingeniør, professor og rektor ved NTH
Carl Gustav Fleischer 1902 Offiser
Paal Frisvold 1928 Offiser
Dag Frøland 1964 Revykunstner
Haaken Hasberg Gran 1888 Havforsker, professor i botanikk
Johan Ernst Gunnerus
Hallvard Gunnarsson Senere lærer ved skolen, latinpoet
Karl Hals Pianofabrikant
Mauritz Christopher Hansen 1814 Skolemann og forfatter.
Christopher Hansteen 1802 Astronom
Kirsten Hansteen 1921 Norges første kvinnelige statsråd i 1945
Harald V 1955 Norges konge 1991
Roar Hauglid 1929 Riksantikvar 1958-77.
Thomas Johannessen Heftye 1840 (ca.) Forretningsmann
Harald Heide-Steen jr. 1958 Kringkastingsmedarbeider, skuespiller
Hans Helgesen 1811 Offiser, en av De tre norske graner
Bernt Michael Holmboe Matematiker, senere lærer ved skolen
Christopher Andreas Holmboe
Balthazar Mathias Holmboe
Johan Jørgen Holst 1956 Forsvarsminister, utenriksminister
Jakob Rudolf Keyser Professor i historie, grunnlegger av historiefaget i Norge. Keyserløkka er oppkalt etter ham.
Theodor Kjerulf
Ivar Knutson 1920 Lærer, rektor og politiker
Kristian Brinch Koren 1881 Riksarkivar 1913-33
Christian C.A. Lange 1827 Historiker og riksantikvar 1845-1861
Peder Carl Lasson
Henry Lehre 1917 Advokat og ordfører i Bærum
Axel Hagbarth Lindboe 1863 Lege og sykehusdirektør
Odd Lindbäck-Larsen 1915 Offiser
Esben Lykke-Seest 1923 Barneskuespiller, høyesterettsadvokat, konsernsjef
Einar Løchen 1869 Statsråd, høyesterettsjustitiarius.
Jørgen Edvin Nilssen 1890 Lege og misjonær i Kina
Alfred Næss 1947 Revyforfatter
Nils Kristian Nissen 1897 Geistlig, reindriftskyndig og historiker.
Paul Ivar Paulsen 1886 Ekspedisjonssjef i lovavdelingen i Justisdepartementet, sorenskriver og høyesterettsdommer
Oscar Platou 1863 Jurist, dommer og professor
Erling Qvale 1898 Jurist, mangeårig internasjonal dommer.
Hans Riddervold 1813 Biskop, stortingspresident, kirkestatsråd.
Lars Roverud 1794 Musikkpedagog og musikkhandler.
Johan Henrik Rye Jurist og historiker
Johan Rygge 1886 Tannlegeprofessor
Georg Ossian Sars 1857 Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918.
Henrik Ernst Schäffer 1817 Lærer, tollkasserer og legatstifter
Elisabeth Schweigaard Selmer Utvist[1] Jurist, justisminister, høyesterettsdommer
Ernst Westerlund Selmer 1908 Språkforsker, professor
Jens Andreas Selmer 1852 Lege, mangeårig direktør for Rotvoll asyl
Carl Sibbern Amtmann
Georg Christian Sibbern
Emil Stang
Jens Stoltenberg 1978 Samfunnsøkonom, statsminister
Edvard Storm 1765 Forfatter
Johan Storm 1855 Språkforsker og professor
Johan Nicolai Støren 1889 Biskop i Hålogaland og i Nidaros
Fredrik Carl Mülertz Størmer 1892 Professor i matematikk
Arne Sunde 1902 Jurist, politiker (V), banksjef og embetsmann; ordfører i Aker, statsråd i Nygaardsvold-regjeringen og FN-ambassadør.
Konrad Sundlo 1899 Offiser
Jo Giæver Tenfjord 1938 Forfatter, oversetter, bibliotekarlærer.
Hans Henrik Thaulow 1770 Prost i Gudbrandsdalen prosti
Sigge Pantzerhielm Thomas 1904 Latinfilolog, lærer ved ex. phil., lærebokforfatter.
Mogens Thorsen 1811 Skipsreder og legatstifter
Marcus Thrane 1830-åra[2] Agitator og lærer
Waldemar Thrane 1806[2] Musiker og komponist
Christian Braunmann Tullin 1745[2] Industrigründer, embetsmann og dikter
Dyre Vaa 1920 Billedhugger
Olav Valen-Sendstad 1923 Teolog
Kristian Welhaven 1901 Politimester i Oslo 1927-1954.
Henrik Wergeland 1825 Forfatter, riksarkivar
Caspar Wessel
Johan Herman Wessel Forfatter
August Western 1874 Skolemann og språkforsker
Emanuel Winge
Fredrik Christian Wildhagen 1906 Skole- og kringkastingsmann, sjef Opplysningsavdelingen i NRK 1933-58.
Einar Wyller 1884 Jurist, kirkeverge i Kristiania
Hans Cato Aall 1893 Lege, idrettsleder
Herman Harris Aall 1891 Jurist og NS-politiker
Jonathan Aars 1854 Filolog og skolemann, medgrunnlegger av Aars og Voss skole.
  1. Utvist etter påbegynt sisteår i 1941 pga anti-NS-virksomhet, eksamen avlagt senere.
  2. 2,0 2,1 2,2 uten examen artium

Kilder

Eksterne lenker

Koordinater: 59.92080° N 10.74107° Ø