 Fredrikke Waaler, 1912. Foto: J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket (født Rynning 7. mai 1865, død 2. februar 1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på Hamar. Hun var blant de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Norge, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902–1904. Waaler ble født i Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra Petter Dass. I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i Musikforeningens orkester. Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass. Les mer …
 Emil Nordby. Foto: Normann (1952) Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960 i Stange) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken Ideal på Hamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ble reist i 2001. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad er oppkalt etter han.
Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker.
Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikk på Kapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller:
| Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.
|
|
|
Les mer …
 Annonse for Svanhild Rosnæss' forretning i Hamar. Foto: 1940. (født 18. september 1895 i Hamar, død 7. mai 1975) var lærer, forretningsdrivende, NS-politiker og opplæringsleder i Kvinnelig Arbeidstjeneste. Svanhild Rosnæss ble i mellomtida dessuten arrestert 24. mai 1945 og plassert i Oslo kretsfengsel. Etter 144 dager ble hun løslatt. Først i april 1947 ble hun dømt for landssvik ved forelegg. Eneste tiltalepunkt var medlemskap i Nasjonal Samling, stillingen i Arbeidstjenesten var ikke straffbar. Straffen for landssvik lød dermed på en bot på 1500 kroner og ti års stemmerettstap, og hun slapp å betale bota ettersom varetektsfengslingen ble ansett som avsoning. Les mer …
 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
 Anton Solbraa Foto: Studenterne fra 1887 (1912) Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst.
Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924. Les mer …
| 
