 Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten. stammer trolig fra steinalderen. Veideristninger er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener. I Mjøsområdet er det funnet veideristninger i Ringsaker, Østre Toten og Fåberg. Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder. Les mer …
 Berghhjørnet på Hamar i 1952. Bakeriet og konditoriet lå på hjørnet av Vangsvegen og Grønnegata. Da bildet ble tatt, var forretningen tatt over av en «eftf.». Even Johannesen Bergh (født 16. juli 1873 i Furnes, død 14. oktober 1958) var bakermester og venstrepolitiker i Hamar. Ved sin død ble han kalt «The grand old man innen håndverkerstanden på Hamar og Venstres førende skikkelse i byen i en menneskealder».
Han var sønn av husmann Johannes Mikkelsen (1847–1931) og Helvig Olsen (1846–1909). Familien bodde på Bergseie i Furnes. Bergh gikk i baker- og konditorlære i Hamar fra 1890 til 1894, og han var deretter bakersvenn i Kristiania, Fredrikstad, Røyken og Hamar før han i 1903 etablerte sin egen bakerforretning i Hamar.
Bergh ble gift med Karen Hanssen (1881–1940). I folketellingene for Hamar 1910 og 1920 er familien registrert på adressa Grønnegate 16, som er beskrevet som et «Vaaningshus med foretningslokaler og bageri». Ekteparet Bergh hadde sønnene Harald (f. 1903), Øivind (f. 1909). og Sverre (f. 1915). Øivind ble en kjent musiker, blant annet mangeårig dirigent for Kringkastingsorkesteret. Les mer …
 Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964) (født Alf Olafsen 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge. Les mer …
 Strand Brænderi rundt 1900. Foto: Kristoffer Horne var de første samvirkeforetaka i norsk jordbruk. Da ringsakerbøndene etablerte Strand og Veldre brennerier i 1843, var de forut for si tid. Dette skjedde hele 13 år før Norges første samvirkemeieri, Rausjødalen andelsmeieri i Tolga, ble stifta. Samvirkebrenneriene i Ringsaker er å betrakte som pionerprosjekter innafor norsk landbruk. Det skal visstnok ha blitt brent brennevin på Hedmarken allerede fra sist på 1500-tallet. Bøndene i Ringsaker hadde derfor lange tradisjoner å bygge på da de gikk sammen om å etablere Strand og Veldre brennerier. Les mer … | 
.jpg)
