Forside:Sørum

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Sørum kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Sørum
0226 Sorum komm.png
Sørum kommune er en tidligere kommune på Romerike i Akershus. Kommunen hadde navn etter den gamle setegården Sørum (Suðrheim), som betyr «sør-heim». Det var en jordbrukskommune, men har også et betydelig innslag av industri. En svært høy andel av befolkningen hadde arbeid utenfor kommunen. Den 1. januar 2020 ble Sørum del av nye Lillestrøm kommune.De nåværende grensene stammer fra 1962, da Blaker kommune ble innlemmet. Administrasjonssenteret er Sørumsand, som er kommunens største tettsted. Kommunen grenser mot Ullensaker i nord, Nes og Aurskog-Høland i øst, Fet i sør samt Skedsmo og Gjerdrum i vest.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Blaker stasjon åpnet i 1862, bygningen revet i 1976.
Foto: Ole Tobias Olsen.
Blaker er et tettsted i Blaker i Lillestrøm kommune, med 514 innbyggere per 1. januar 2013. Blaker vokste fram som stasjonsby i kjølvannet av at Blaker stasjon ble anlagt på Kongsvingerbanen, som åpnet i 1862. Her ligger blant annet Blaker kirke og Blaker skanse. Tettstedsbebyggelsen er hovedsakelig skilt ut fra matrikkelgardene Nordre Foss og Svarstad (Vestre Svarstad og Blaker skanse). Noe av den sønste bebyggelsen utgår fra Vesle Huseby, blant annet Haugtun skole.   Les mer …

Anna Colbjørnsdatter, portrett.
Foto: Avfotografering av Ole Tobias Olsen.
Anna Colbjørnsdatter Ramus (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på NorderhovRingerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved Gjellebekk skanse i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte de dansk-norske forsyningene til den beleirede Akershus festning via havnen i Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.

Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.

Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.   Les mer …

Sørum folkeboksamling holdt til i Festiviteten fra 1938 til 1965.
Foto: Ukjent.
Sørum biblioteks historie går tilbake til da Sørum sogneselskap, som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda Sørum. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020 var det hovedbibliotek på Sørumsand og en avdeling på Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye Frogner skole og kultursenter. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var meråpent utenom betjent åpningstid.   Les mer …

Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.

Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902.

Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til SørumsandKongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer …

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917.
Foto: Skedsmo historielags samlinger.

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift.

Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer …

Peder Colbjørnsen på et litografi fra rundt 1855.
Kunstner: David Arnesen/Oslo Museum
Peder Colbjørnsen (født 5. juli 1683 i Sørum, død 17. mars 1738 i Fredrikshald) var trelasthandler og offiser. Han er mest kjent for å ha leda den sivile motstandskampen under svenskenes angrep på Fredrikshald i 1716 og 1718. Peder Colbjørnsens gate i Halden og Colbjørnsens gate i Larvik er oppkalt etter han.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Sørum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler