Forside:Sørum kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Sørum kommune
0226 Sorum komm.png
Sørum kommune ligger på Romerike i Akershus. Kommunen har navn etter den gamle setegården Sørum (Suðrheim), som betyr «sør-heim». Det er en jordbrukskommune, men har også et betydelig innslag av industri. En svært høy andel av befolkningen har arbeid utenfor kommunen. De nåværende grensene stammer fra 1962, da Blaker kommune ble innlemmet. Administrasjonssenteret er Sørumsand, som er kommunens største tettsted. Kommunen grenser mot Ullensaker i nord, Nes og Aurskog-Høland i øst, Fet i sør samt Skedsmo og Gjerdrum i vest.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kirken og prestegården på Norderhov, der Anna Colbjørnsdatter og mannen bodde.
Anna Colbjørnsdatter Ramus (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på NorderhovRingerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general B.H. von Lützow i ryggen ved Gjellebekk i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.

Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.

Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst J.W. Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.   Les mer …

Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.
Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til SørumsandKongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer …

Blaker kirke.
Foto: Trond Strandsberg (2007).
Blaker kirke er ei langkirke fra 1881 i Blaker i Sørum kommune i Akershus. Kirka er i tre og har 450 plasser, og ligger i Blaker sokn, som hører til Østre Romerike prosti i Borg bispedømme. Fra gammelt av hørte soknet til Aurskog prestegjeld som annekssokn. Kirka ligger på det gamle kirkestedet fra middelalderen, og ble tegnet av ingeniør Otto Schønheyder. Gravkapellet fra 1928 er tegnet av Arnstein Arneberg.   Les mer …

Christian Frederik Michelet rundt 1860.
Christian Frederik Michelet, (født 7. desember 1792 i Fyresdal, død 13. mai 1874Asak ved Halden) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde en lengre militær karriere, deltok i krigen i 1814, og holdt nesten på å delta på Danmarks side under begge de slesvigske krigene. Han var over lengre tid bosatt på Blaker skanse, og var første ordfører i Aurskog herred i åra 1837-1839. Christian Fredrik Michelet ble født på Moland prestegard i Fyresdal, og var sønn av sokneprest Johan Wilhelm Michelet og Sophie Amalie Tuchsen. Onkelen var generalmajor Jørgen Michelet (1742-1818). Broren Simon Themstrup Michelet (1793-1879) ble stiftamtskriver i Trondhjems stift.   Les mer …

Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Blaker skanse (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Sørum kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her. Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma.   Les mer …

Huseby er en navnegard i Blaker i Sørum kommune. Navnegarden omfatter matrikkelgardene Vesle Huseby (gnr. 119) og Store Huseby (gnr. 120). Navnegarden ligger omkranset av Nebbenes og Skukstad i sør, Toreid i øst, Svarstad og Foss i nord, og Fossum i vest. Den gamle dialektuttalen er Husby (med tonem 2), men nå er uttalen Huseby vanlig.
Tegning av bronsesmykke fra yngre jernalder, funnet på Huseby.
Ifølge Eyvind Lillevold har det vært to Huseby-garder i Blaker så langt tilbake man kan følge dem i historia. Han mente at garden kan ha vært sjølve sentrumsgarden i Blaker, og pekte på følgende faktorer: den sentrale beliggenheta, gravfunn fra eldre og yngre jernalder, gravhauger og gravfelt.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Sørum kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Sørum kommune
Sørum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler