 Buss produsert på Chr. Bjørge Vogn- og Karosserifabrikk. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Chr. Bjørge Vogn- og Karosserifabrikk ble etablert i 1894 av Chr. Bjørge. Fabrikken lå i Byfogd Paus Gate 5 i Skien.
Chr. Bjørge drev fabrikasjon av hestevogner av alle slag fra 1894. I 1922 ble driften lagt om til å også gjelde produksjon av karosserier for busser, og i 1926 ble det bygd ny verkstedbygning. Fabrikken var den første av sitt slag i Grenland. Les mer …
 Rikard Berge, frå boka Ljos over Telemark. Foto: Ukjend Rikard Berge (fødd 7. november 1881 i Rauland, død 26. september 1969 i Skien) var konservator, folkeminnesamlar og bygdebokforfattar. Han gjorde eit stort arbeid med å samle folkeminne, særleg frå Telemark, og la mykje av grunnlaget for seinare kulturhistorisk arbeid.Rikard Berge voks opp hos morfaren Rikard A. Berge (1815–1902), som han hadde namnet sitt etter. Etter å ha teke lærarprøva var han skulemeister ei tid. Sjølv om han ikkje tok examen artium følgde han førelesingar hos Moltke Moe på Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. Han var òg i København og fekk råd frå Axel Olrik.
I 1908 gifta han seg med Johanna Bugge. Faren hennar, professor Sophus Bugge, døydde året før. Berge fekk då tilgang til oppskriftene etter Bugge, mellom anna kring 1200 balladeoppskrifter. Berge og kona kom i konflikt med universitetet om retten til desse manuskripta. Universitetet meinte å ha rett på dei, medan ervingane meinte at det var deira eigedom. Berge tapte i retten. I åre som følgde var det strid mellom Berge på den eine sida, og først Moltke Moe og så Knut Liestøl på den andre. Liestøl skipa i 1914 Norsk folkeminnesamling, og var tilhengar av eit sentralinstitutt for folkeminne for heile landet. Berge var ueinig, og ville ha samlingar på musea rundt i landet, og eit samarbeid mellom lokale einingar og eit sentralt organ. Særleg i artikkelen «Decentralisation» frå 1920 var Berge kvass i ordbruken i denne strida. Les mer …
 Aanond Aanondsen Foto: Norske skolefolk (1952) (født 28. april 1894 i Rauland, død 26. juni 1957) var lærer og underoffiser.
Han var sønn av kunstmaler og billedhogger Sveinung Aanondsen og Anna Gilberte Chrystie Zachariassen. Familien flytta på slutten av 1890-tallet til Kristiania, der sønnen Aanond vokste opp. I 1900 bodde de i Kirkeveien 56e, men før 1910 bosatte de seg litt utafor byen, i Sørkedalen. Aanond Aanonsen tok middelskole- og underoffiserseksamen før han ble uteksaminert fra Oslo lærerskole i 1929.
Som nyutdanna ble han i 1929 ansatt som lærer i Skien. Også søstera Anne-Marie Aanondsen arbeidde i Skien-skolen. Les mer …
 Adelsvåpen tildelt Eiler Gyldenpalms far stiftamtmann Hans Hagerup posthumt ved adelspatent 23. februar 1781. Eiler Hagerup Gyldenpalm (født 16. august 1740 i Trondheim, død 13. oktober 1817 i Porsgrunn var lagmann i Skien fra 1777 til 1797, og samtidig borgermester i samme by.
Hagerup ble utnevnt til lagmann 18. juni 1777 og satt i embetet til det ble opphevet i 1797. Han var borgermester i Skien i samme tidsrom.
Hagerup ble student i Trondheim i 1757. Den 6. desember 1760 ble han cand.theol. og 13. mai 1762 ex. jur. (bekvem).
Den 7. desember 1770 ble han president og borgermester i Kristiansand. Etter at lagmannsembetet ble opphevet i 1797 fortsatte Hagerup i embetet som borgermester i Skien. Han ble innvilget avskjed den 10. februar 1810. Hagerup flyttet til Porsgrunn der han døde 13. oktober 1817. Les mer …
 Knud Gislesen, Asker seminars fyrste og mest markante bestyrar, her avbilda som biskop i Tromsø. (fødd i Hjartdal 29. desember 1801, død i Tromsø 20. mai 1860) var skulemann og teolog. Han var biskop i Tromsø frå 1855 til han døydde. Men hans mest betydelege innsats var innan skulevesenet, mellom anna som den fyrste styraren på Asker seminar, som det blir sagt at han dreiv fram til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarier». Gislesen var fødd og oppvaksen på garden Løksli i Hjartdal. Faren, Gisle Knudsen (1771-1852), var gardbrukar og kyrkjesongar frå Rue i same bygda. Mora var Marie Pedersdotter (1758-1848) frå Varlo i Øvre Eiker. Les mer … | 
