 Bratsberg Landmandsforretning. Foto: Det Norske Næringsliv, 1949 ble stiftet av bøndene i Telemark i 1901. Forretningen ble gjerne kalt bare Landmand. Hensikten med forretningen var import og omsetning av kraftfôr, kunstgjødsel, såkorn, frøvarer og kolonialvarer. Forretningen solgt også andre landbruksprodukter.
Til dette formålet kjøpte "Landmand" Limigården i Liegata 10 og 12 i Skien. Hele eiendommen ble ominnredd og modernisert i 1937/38. Etter dette hadde forretningen kraftfôrblanderi, maismølle og korn- og frørenseri. Den disponerte tre lastebiler og én varebil. Foruten bestyreren bestod personalet av tre kontormedarbeider, 7 butikkmedarbeider og 8 sjåfører og lagerarbeidere i 1949. J. O. Grimsrud var bestyrer på dette tidspunktet. Les mer …
 Logoen til Nordby's konditori og bakeri. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Nordby's konditori og bakeri ble grunnlagt i 1924. Forretningen lå i Holbergs gate 5 i Skien.
 Jens Nordby. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Jens Herman Nordby ble født i Halden 10. mars 1893. Han begynte som konditorlærling i 1907, og ble svenn i 1911. I 1924 tok han mesterbrev i konditorfaget. Mesterbrev i bakerfaget tok han i 1940.
Jens Nordby startet Nordby's konditori og bakeri i 1924. Han tok inn sin eldste sønn Olaf Herman som læregutt i 1928. I 1946 hadde forretningen 14 ansatte, medregnet Nordby og hans to sønner. Den yngste sønnen Rolf ble opptatt som læregutt i konditorfaget i 1944.
Forretningen omfattet både konditori og bakeri i egen gård i Holbergs gate. Her var det også eget utsalg og serveringssted. I 1943 ble det bygd et tilbygg til forretningen der bakeriet flyttet inn. Les mer …
Telemark Husflidssentral blei skipa i 1930 etter opptak frå Telemark Husflid- og Husindustrilag. Forretninga låg i Liegata 2 i Skien.
 Varer produsert for Telemark Husflidssentral. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Telemark Husflidssentral blei oppretta for å skaffe avsetning for husflidvarer og på den måte fremje husflidarbeidet. Stat og fylke gav 5.000 kr i tilskot til forretninga, og einskilde kommunar i Telemark lova forskotsbetaling til produsentar for sentralen. Forskotsgarantien varierte frå 100 kr til 2.000 kr frå kvar kommune, til saman 10.000-11.000 kr. I tillegg gav Telemark Landbruksselskap eit tilskot på 500 kr. Det var ei føresetnad at ein skulle skaffe godt og ekte husflidarbeid til ein rimeleg pris. Les mer …
 Foto: Ukjend kunstnar / Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bakkens skofabrikk vart starta opp som eit aksjeselskap i 1901 etter initiativ frå Jacob Solheim m.fl. Frå byrjinga heldt fabrikken til i legde lokalar på Blekebakken, men flytta etter kvart til Byfogd Paus gate 10A i Skien. Fabrikken hadde eit aksjekapital på 400 000 kr kring 1949.Sidan 1904 vart fabrikken leia av disponent Jacob Solheim frå Kilebygda. Etter kvart fekk han også med seg sonen, Arthur Solheim, som meddisponent. Jacob hadde starta karriera si som 16 åring, fyrst på en tobakksfabrikk og seinare på Bakkens Tøffelfabrikk. Han meinte at tretøflar (tresko) ikkje ville overleve, og fekk med seg fleire for å skape ei ny skoindustribedrift i Skien."Bakken", som fabrikken blei kalla på folkemunne, gjorde det svært godt. Dette gjorde at det snart etablerte seg ei lang rekke skofabrikkanter i byen. På det meste hadde "Bakken" 230 tilsette og blet rekna for å vere ein svært sikker arbeidsplass. Totalt var omlag 500 arbeidarar sysselsatt direkte i skoindustrien i Skien då produksjonen var på høgda i byen.
Frå byrjinga omfatta produksjonen i fabrikken berre hussko (sandalar, tøflar), men då fabrikken flytte inn i nye lokalar i 1907 tok ein til å produsere andre typar skotøy. Frå 1913 produserte fabrikken utelukkande sko til utandørs bruk.
Rundt 1950 produserte fabrikken mest brukssko og spasersko i rand, durk og welt, samt beksøm og weltbeksøm skistøvlar. Leiinga i fabrikken var visstnok svært opptatt av å levere fyrsteklasses produkt.
Omsettinga skjedde for det meste direkte til skotøyforretningar rundt om i landet. Fabrikken hadde fire fast tilsette agentar som reiste rundt å solgte produkta. I tillegg hadde dei fast agent i Oslo og eigne agentar i Troms og Finnmark. Les mer …
 Adelsvåpen tildelt Eiler Gyldenpalms far stiftamtmann Hans Hagerup posthumt ved adelspatent 23. februar 1781. Eiler Hagerup Gyldenpalm (født 16. august 1740 i Trondheim, død 13. oktober 1817 i Porsgrunn var lagmann i Skien fra 1777 til 1797, og samtidig borgermester i samme by.
Hagerup ble utnevnt til lagmann 18. juni 1777 og satt i embetet til det ble opphevet i 1797. Han var borgermester i Skien i samme tidsrom.
Hagerup ble student i Trondheim i 1757. Den 6. desember 1760 ble han cand. theol. og 13. mai 1762 ex. jur. (bekvem).
Den 7. desember 1770 ble han president og borgermester i Kristiansand. Etter at lagmannsembetet ble opphevet i 1797 fortsatte Hagerup i embetet som borgermester i Skien. Han ble innvilget avskjed den 10. februar 1810. Hagerup flyttet til Porsgrunn der han døde 13. oktober 1817. Les mer …
 Maleri av Gjemsø kloster fra 1850 var navnet på herregårdsbygningene som lå på Klosterøya i Skien i Telemark, på de tilhørende godseiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av 1600-tallet til 1897.Dagens skrivemåte er Gimsøy for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for klosteret i middelalderen. Tidligere ble også navnet skrevet Giemsø, Gimsøe eller Gimsø, mens Gjemsø Kloster var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt Gjemsø.
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene Adeler og Cappelen fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i Tinn til staten med en del etterfølgende salg til brukere og festere på gårdene. Les mer … | 
