Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?
Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.
"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser. Les mer …
Kongsberg Sølvverk var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for Kongsberg. Det ble åpnet i 1623 og avviklet så sent som i 1958. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg i 1624, som ble en av de største byene i Norge. Den kongelige mynt, som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 Det norske mynverket), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og Bergseminaret på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På Norsk bergverksmuseum formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».Allerede på 1400-tallet var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt 1540 ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi de to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i Skien ble så Arne arrestert og fortalte da om funnet. Les mer …
 Professor Emil Bertrand Münster. Foto: Ukjent, hentet fra Arnesen 1923. (født 10. januar 1816 i Drammen, død 28. desember 1888) var utdannet bergkandidat, og var i en årrekke professor i metallurgi i Christiania. Emil Bertrand Münster var sønn av Jørgen Andreas Münster (1775–1835) og Henriette Christiane Colding (1780–1847). Begge foreldrene var fra Danmark. Han ble gift på Kongsberg i 1852 med Andrea Sophie With (1829-1918). Sønnen Thomas Georg Münster (1855-1938) var myntmester ved Den Kongelige Mynt, ordfører i Kongsberg i flere perioder og stortingsrepresentant. Les mer …
 N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.
Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.
På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar. Les mer …
 Veggli stasjon på Numedalsbanen. Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988, bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag (men i praksis kun mellom Kongsberg og Flesberg). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.
16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del (mellom Kongsberg og Flesberg) for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk), en strekning på ca. 30 km.
Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.
Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke. Les mer …
| 
.jpg)
