 Meierikonsulent Ole Nilsen Nordmo. Foto: Alf Kiil: Målselv bygdebok bind 1. Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889 ser ut til å ha blitt arrangert i regi av Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, mest sannsynlig i samvirke med Trondenes landbrugsforening, som bankkasserer Lars M. Hansen på Kulseng i sin tid stiftet.
Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte innfinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann Hans Fredrik Giæver stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.
Statsagronom Caspar Jensenius, sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dyr). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente. Les mer …
 Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien. (født 9. september 1899 i Kristiansund, død 7. oktober 1981) var pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene. Hans firma Brødr. Bothner A/S var kjent over hele landsdelen.
Som nyfødt kom han til fiskeværet Holmenvær på Senja, der hans far, Willads Bothner, nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar Oluf Øveraas. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet i Troms, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til Harstad da Søren var 16 år. Her ble det skolegang og idrett, og det var turn som var favorittsporten.
Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i Provianteringsrådet, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Les mer …
 Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906. Foto: Ukjent (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en lærer, folkeminnesamler og stortingsmann fra Nesseby.
Som representant for Arbeiderpartiet ble han den første samiske representanten på Stortinget, der han satt for Finnmark fra 1907 til 1912. Også som folkeminnegransker og folkeminnesamler gjorde han en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur. I 1918 fikk Saba en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant samene i Varanger og skoltesamene i Neiden-distriktet. Familie og naboer var de første informantene hans, før han dro på mer omfattende innsamlingsreiser. Materialet etter Saba er i dag oppbevart hos Norsk Folkeminnesamling i Oslo, og omfatter både sagn, eventyr og sanger på norsk og samiske språk, i tillegg til materiale om språk og korrespondanse. Sabas innsamling utgjør den viktigste dokumentasjonen av skoltesamisk kulturarv vi har, og gir et helt unikt bilde av samisk kulturhistorie på tvers av riksgrensene. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
 Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og Tromsøbrua er på plass. Foto: Fjellanger/Widerøe Tromsø Skipsverft ble Tromsø bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i Skansegata 1 i 1848.
Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i byen. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra Kristiansund var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann M.W. Holmboe, konsul J.F.D. Mack, konsul Andreas Aagaard, P. Hanssen & Co, konsul Th. B. Holst, kjøpmann Ole M. Schøning, kjøpmann J.A. Killengreen, Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann Nicolay Normann. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere. Les mer …
 Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945. er en krigsgravplass for allierte soldater og norske personer som mistet livet under krigen 1940-1945. Den omfatter 35 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».
Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.
En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og Harstad kommune, Harstad Historielag og Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen. Les mer … | 
