Huseby (gnr. 43) er en matrikkelgård i Hurum. Huseby er nevnt første gang første halvdel av 1300-tallet, da «To Mænd kundgjöre, at Presten Amund Thorgilssön gav sit Barns Moder Jorun Thoresdatter den halve Gaard Husebö i Hofs Sogn paa Hudrum, hvorimod hun gav ham 14 Alen brygsk Klæde». Men Huseby er nok en langt eldre gård, da navnet betyr «en Gaards Bygninger, som Gaardnavn enten: bebygget Sted (i modsetning til et nærliggende ubebygget), eller: velbebygget Gaard, med mange og anselige Hus.» Landskylden oppgis i 1649 til 2 skp 16 ½ lsp salt (56 ½ lsp), og var forbi 1717 det samme samt 2 høns. Fullgård. I 1838 ble landskylden avløst av matrikkelskyld. Den ble for Huseby satt til 8 skylddaler 4 ort, som i 1888 ble gjort om til 30 mark, 16 øre. Les mer …
 Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917) (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Bestum i Aker herred) var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berlins Bauakademi (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka. Les mer …
 Syverstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917. Syverstad er en gård i Asker (gnr. 42), Syverstadveien 21, sør for Holmen.
Opprinnelig navn Sigurdarstaðir, dialektuttale /sjułsta/. Gravhauger finnes nord for gården i Syverstadskogen. På gården er det funnet et tveegget sverd fra yngre jernalder. Fra Syverstadstranda førte oldtidsvei gjennom tunet og vestover forbi Hofstad, Høn og Asker. I 1647 var lagmann Nils Hanssøn i Christiania eneeier av Syverstad, og enken Dorte drev gården.
I 1716 kjøpte Gulbrand Engebretsøn fra Torstad gården. Sønnene Engebret og Hans måtte selge den i 1770-årene. Hans og søsteren Eli slo seg ned på plasser under gården. I 1805 kom på ny en bonde som eier, Erik Larsen Gjellum. Hans slekt hadde gården i hundre år.
På Syverstadstranda var et saltkokeri i drift til ca. 1700. Det var et andelslag hvor bl.a. Søndre Borgen og Hvalstad hadde eierskap foruten Syverstad. På 1600-tallet sto Ottar Olssøn og hans sønn Abraham for driften. Kalkovn ble også bygd på stranden. Les mer …
 Sult Gruppen har leid Tveiter av Asker kommune fra 2005 og driver i dag selskapslokale i den gamle hovedbygningen fra midten av 1800-tallet. Foto: Karl Braanaas (2006) Tveiter, Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.
Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.
I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Haagen Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Haagensen (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes og Oust i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene. Les mer …
 Asker kirkegård ligger ved Asker kirke, i naturlig og delvis kupert terreng. Asker kirkegård ligger ved Asker kirke i Asker kommune i Akershus, adresse Kirkeveien 143. Den er på ca. 80 dekar, med rundt 9000 ordinære kiste-og urnegraver. I tillegg kommer et anonymt gravfelt for urner, et felt for navnede enkeltgraver til urner og felt med riktig himmelretning mot Mekka. Ved kirkegården er det også en fredet gravlund for Dikemark sykehus, og to private gravkammer (for generalkonsul Butenschøn Andresens familie nord for kirken, og for familien Egidius nordøst for kirken).
I tilknytning til kirkegården ligger et kapell med krematorium, innviet i 1961, med 170 sitteplasser (arkitekter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas). I år 2000 ble det påbygget et bårehus, tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk, som er prisbelønnet. Det ligger også et eldre kapell og bårehus her, inne på selve kirkegården, oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Dette er bygget om til en «barnas katedral», som åpnet høsten 2010. Les mer …
| 
