Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Asker • Bærum
BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollen

Om Asker kommune
0220 Asker komm.png
Asker kommune er en kommune i på vestsida av Oslofjorden i Akershus, med navn etter administrasjonssenteret Asker. Den grenser mot Bærum, Røyken og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skal skje fra 1. januar 2020, og den nye kommunen skal hete Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze.
Venskaben er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig.   Les mer …

Slemmestadveien slynger seg fra nord mot sør. Til høyre i bildet tar Vollenveien av mot vest, og vi ser Vollen handelssted med Kafé Oscar. I bukta ser vi Vollen MArina og Vollen Fjordkro (nærmest) og (bak) brygga der passasjerfergen "Prinsen" har anløp. Den halvsirkelformede bukta kalles Maudbukta. Her hadde Christian Jensen båtbyggeri, og her ble "Maud" sjøsatt i 1917. Oppe til venstre ligger Arnestad Bruk.
Foto: Ukjent / Budstikka
Vollen er et strøk i Asker. Senteret ligger ved fjorden, der Vollenveien fra Gjellum møter Slemmestadveien. Gården Vollen ble skilt ut fra Nordre Gisle først i 1762, men strandstedet Vollen har en historie tilbake til vikingtiden. «Naustvollen» var trolig samlingsstedet for leidangen vest for Oslofjorden. I Sjøvollbukta litt nord for Vollen sentrum er det gravd ut av mudderet et frakteskip fra 1200-tallet. Vollen har alltid vært forbundet med fiske og sjøfart, jakter og jakteskippere. Vollen var skipingshavn for Dikemark jernverk på 1700-tallet, senere skipet man ut isblokker, granittblokker og hageprodukter. Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i hovedstaden ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. Askerbringebær ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra Frankrike.   Les mer …

Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.

På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.

Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32.   Les mer …

Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.

Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.   Les mer …

Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.

Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.

Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene.   Les mer …

Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968.
Sonja Henie (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved Bankplassen, oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i Asker.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler