Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Asker kommune
Asker komm nytt våpen.png
Asker kommune er en kommune i på vestsida av Oslofjorden i Viken fylke, tidligere Akershus, med navn etter administrasjonssenteret Asker. Den grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Asker Skiklubbs logo
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956/Nasjonalbiblioteket
Asker Skiklubb, stiftet 14. desember 1889, er Norges største idrettslag med omlag 5000 medlemmer (2010). Daglig leder er Svein Granerud.

Klubben var en ren skiklubb frem til innlemmelsen av Asker Idrettsforening (stiftet 1913) i 1923, deretter tok den også opp fotball og friidrett. Skigruppen ble delt i alpin, hopp/kombinert og langrenn i 1972.

Øvrige grupper er «karagruppa» (1936), håndball (1938), orientering (1945), kajakk (1973), trim (1977), barneidrett (1987), volleyball (1997), skiskyting (2003) og bandy (2008, tidligere egen gruppe i perioden 1935-46).

Andre aktiviteter er skiorientering og kappgang. Turorientering i Norge (i Asker: «Askeladden») ble introdusert av Asker Skiklubb (Jan Martin Larsen) i 1966. Stor produksjon av orienteringskart fra 1958.   Les mer …

Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.

Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet.   Les mer …

Motiv fra Johan Drengsruds vei i Asker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Johan Drengsruds veiDrengsrud i Asker går fra Drammensveien forbi gården Drengsrud mot Borgenbråten. Gangvei forbi gårdstunet mot Drengsrudvannet, gammel ferdselsvei. Navn etter Johan Drengsrud, ordfører i Asker 1894–1907. Gårdsbebyggelse.   Les mer …

Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer …

Foto av arkitekt Lilla Hansen.
Foto: Ukjent. Fra Kvinnenes kulturhistorie (1985).
Lilla Hansen, egentlig Georgine Marie Hansen (født 1. april 1872 i Christiania, død 11. juni 1962 i Oslo) var Norges første privatpraktiserende, kvinnelige arkitekt. Hun drev for seg selv fra 1912, samtidig som hun vant en konkurranse om boliger i Thomas Heftyes gate 42 i Kristiania. Selv om hun hadde arkitektkontor i hovedstaden, tegnet hun bygninger, mest boliger og omsorgsbygg, også andre steder i landet.

Lilla Hansen studerte modellering hos billedhuggeren Hans Lerche før hun begynte sin grunnutdannelse ved Den Kongelige Tegneskoles bygningslinje under Herman Major Schirmer. Disse studiene ble fullført i 1894, og hun hadde deretter en praksisperiode hos art nouveau-innovatøren Victor Horta i Brussel. I folketellingen for 1900 er hun oppført som beboer på adressen Huitfelts Gade 5 i Kristiania, men Brussel er oppgitt som midlertidig bosted.

Etter Brussel-oppholdet assisterte hun arkitekt Halfdan Berle, og var også i København hos professor Martin Nyrop. I 1903 var hun ansvarlig for oppførelsen av et sommerhus for Theodor FrølichNesøya i Asker (Vestre vei 93). I 1910 sto hun for våningshuset på Hval gård for godseier Wilhelm Roede, også i Asker.   Les mer …

Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg.

Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.

Peter Flor var son av auditør og regimentskvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler