Dal har gnr. 246 og ligger på Svartskog i Nordre Follo kommune. Andre navn som nevnes er Dalr (middelalderen), Dale (brukt 1306,1358 og 1390)), Dal (1405), Daall (1542), Dall (1650), Dahl (1723). En av de 17 middelaldergårdene. Tilhørte kirken i 1398.
Utskilt fra Austagard som igjen er utskilt fra Uppigard. Navnet tyder på at gården er fra før vikingetid. Gården er på 140 mål innmark, 500 mål skog og 60 mål innmark. Gården opprinnelig noe større da Sandvigen og Tyrigrava ble utskilt herfra henholdsvis 1859 og 1874.
På gården er det funnet en 5-6000 år gml buttnakket, prikkhogd steinøks som nå ligger i Oldsaksamlingen. Kong Håkon Magnusson overdro gården til Mariakirken ifølge et diplom fra 1306. Ødegård etter Svartedauden.
Eiere: Til ca 1750 herr Domnes, til 1781 Mikkel Hansen Dal, til 1794 sønnen Hans Michelsen som da selger til Hans Madsen. Hans Samuelsen har gården fra før 1801 til han dør i 1820 og enken Lisbeth Helgesdatter til 1836 da sønnen Mikael Hansen Dahl overtar til 1869 da sønnen Hans Mikaelsen overtar til 1896 da sønnen Axel Hansen Dahl overtar til ca 1920 da han må selge. Advokat Per Rygh overtar ca 1920 til 1932 da eieren av Østre Greverud, Harald Tjernæs, kjøper gården. Nåværende eier, sønnen Knut S Tjernæs, overtar i 1965. En av de få gårdene som fortsatt drives som gårdsbruk (korndyrking). Nå 160 mål innmark og 600 mål skog. Les mer …
 Ringnes rundt år 1900 Foto: Ukjent , Ringnes under Nøstvedt, finner man på et nes i sørenden av Gjersjøen, Ås kommune.
I 1860 ble den nye hovedveien fra Oslo (Christiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen ferdigbygget. Det var Norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.Ringnes lå i passe avstand, ca. 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo etter at Ljan skysstasjon ble nedlagt i 1869. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon en av landets største. Nøstvedt gård, ved Halvor Altenborg eide først, senere det mektige Ingier-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, som var eier via trelastfirmaet M. & H. Ingier. Les mer …
Yohan Shanmugaratnam (født 1979 i Jaffna, Sri Lanka) er journalist i Klassekampens utenriksredaksjon. Yohan har tamilsk far og japansk mor. Da han var tre år, flyttet familien fra Sri Lanka til Japan og videre til Norge da han var seks år. Yohan vokste opp i Ås kommune. Etter skolegang i Ås studerte han sosiologi, samfunnsøkonomi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, der han tok hovedfag i samfunnsgeografi i 2004. Hovedoppgaven handlet om konsekvensene av den økonomiske globaliseringen på tekstilindustrien i Sri Lanka.
Les mer …
 Hvitsten kirke. Foto: Torstein Furnes, 2006 Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.
Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.
Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde. Les mer …
 Tollkammeret i Drøbak. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.
Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pederssøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachmann Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
| 
