 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
 Portrett av Inger Barth Foto: Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede. (1908) Inger Barth (født 21. august 1858, død 3. mai 1952 på Mysen) var fotograf på Hamar og Lillehammer.
Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822–1892) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Sammen med søsteren Charlotte gikk hun i lære hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da Grundseth sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth i 1886 til Hamar og opprettet atelier der i Stangeveien 2. Hun bestyrte fra 1889 også søsterens forretning på Lillehammer etter at Charlotte hadde giftet seg samme år, med Karen Grythe som assistent. Etter hvert overtok Grythe helt og bestyrte atelieret på Lillehammer frem til 1935, da Einar Valdø overtok. Inger ble i 1891 premiert med sølvmedalje ved utstillingen i Skien. Hun ble 21. november 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen, og forretningen på Hamar ble da fra 1892, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter en tid, sannsynligvis etter at søsteren Adelaide åpnet forretning i Kristiansand i 1901, overtok hun selv igjen driften inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA i 1902, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar. Les mer …
 Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid. Foto: Cato Edvardsen (2006) (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist. Les mer …
 «Brugseier F. Fischer». Foto: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914 Fredrik Lauritz Fischer (født 19. oktober 1856 på Hamar, død 6. februar 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre.
I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers veg på Engelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket. Les mer …
 Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten». Foto: Mahlum (2008) er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen. Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det
thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for
Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble-
gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors-
kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt
omkring Grönbechken. Les mer … | 
