Forside:Hamar kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Hamar kommune
0403 Hamar komm.png
Hamar kommune (norrønt hamarr, 'berghammer', skogfinsk Hammari, og blant romanifolket (taterne) blir byen kalt Dankrus-fåron som betyr Hammer-byen[1], er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Rikka Deinboll fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Rikka Deinboll - egentlig Fredrikke Johanne - født Bjølgerud 15. mars 1897Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo - var bibliotekar, i 45 år ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo, mesteparten av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling. Hun var også daglig leder for Norsk bibliotekskole fra 1939- 1952, og hun oversatte en rekke utenlandske barne- og ungdomsbøker til norsk.   Les mer …

Portrett av Inger Barth
Foto: Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede.
(1908)

Inger Barth (født 21. august 1858, død 3. mai 1952 på Mysen) var fotograf på Hamar og Lillehammer.

Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822–1892) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Sammen med søsteren Charlotte gikk hun i lære hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da Grundseth sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth i 1886 til Hamar og opprettet atelier der i Stangeveien 2. Hun bestyrte fra 1889 også søsterens forretning på Lillehammer etter at Charlotte hadde giftet seg samme år, med Karen Grythe som assistent. Etter hvert overtok Grythe helt og bestyrte atelieret på Lillehammer frem til 1935, da Einar Valdø overtok. Inger ble i 1891 premiert med sølvmedalje ved utstillingen i Skien. Hun ble 21. november 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen, og forretningen på Hamar ble da fra 1892, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter en tid, sannsynligvis etter at søsteren Aadelaide åpnet forretning i Kristiansand i 1901, overtok hun selv igjen driften inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA i 1902, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar.   Les mer …

D/S Hamar ved Nesbrygga.
D/S «Hamar» var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på Mjøsa. Båten, den første som Hamar Dampskibsselskap anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på Neslandet. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n». En modell av D/S «Hamar» er utstilt på MjøssamlingeneMinnesund. Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten.   Les mer …

Katti Anker Møller
Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller.

Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892).

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907.[2] Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.   Les mer …

Per-Øivind Sandberg. Her som crooner under Nordiske arkivdager på Hamar 1994, med Reidar Anthonsens orkester («Ain't she sweet»). Tegning av Hans P. Hosar.

Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.

I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i Hamar.   Les mer …

Folkets hus på Hamar. Her fikk arkivet lokaler i 1984.
Foto: Trond Nygård (2012)
Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) var ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet hadde tilhold i Folkets husHamar.De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Hamar kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. HamarWikipedia på bokmål og riksmål
  2. Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. Digital versjonNettbiblioteket