1902

Begivenheter i 1902
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1902

Artikler

Dødsfall Jess Diderichsen Koren. Foto: Fra Gudrun Johnson Høibos bok om slekten Koren (1941) Jess Diderichsen (Dideriksen) Koren (født 24. januar 1830 på Vormnes i Nes i Akershus, død 6. januar 1902 i Holmestrand) var utdannet jurist. Han virket i en årrekke i Holmestrand som sakfører og byfogd. I 1871 flyttet Koren til gården Næperud i Botne. Da han ble ansatt som byfogd i 1894, flyttet han tilbake til Holmestrand, men beholdt Næperud. Ved folketellingen for Holmestrand i 1900 er Koren oppført på beboer i Styhre Gade (Styregaten).   Les mer … Schomraghs bilde av Kjerkgata på Røros (1869). Elen Schomragh (født 10. juni 1820 på gården Skomrag i Lyngdal, død 24. februar 1902 i Kristiania) var fotograf. Navnet er også skrevet Elen Skomra. Hun fotograferte i Grimstad i desember 1865, hadde der atelier i kaptein Jørgensens hus i Vestrebugate. I Egersund fotograferte hun rundt 1865-1868 i Salvesens Gaard. Hun flyttet til Moss i 1868. Der finner vi henne i Storgata 43c i folketellinga 1875, oppført som ugift fotograf. Fotograf Albertine Dideriksen bodde på samme adresse. I Moss signerte Schomragh sine bilder også med «Schomragh & Co.» og "«Elen Schomragh & Co.»". Flyttet ca. 1872 til Christiania. Hun begynte antagelig sine reiser oppover Østerdalen i 1869.   Les mer … Foto av Carl Andreas Lexow Foto: Ukjent/Hentet fra Hardang 1994. Carl Andreas Lexow (født 13. januar 1817 på Strømsø i Drammen, død 28. juli 1902 i Drøbak) var utdannet teolog, men arbeidet som lærer i Drammen i flere år før han ble sogneprest i Hjartdal i Telemark i 1859. Han virket i Hjartdal til 1873, da han ble utnevnt til sogneprest i Drøbak, som ble hans siste embete. Sønnen Peter Heiberg Lexow (f. 1847) ble også prest, og var sogneprest i Hjartdal 1884-1910 etter først å ha vært personellkapellan for faren i Drøbak.   Les mer … Carl Johan Michelet. Carl Johan Michelet (født på Blaker skanse 25. juli 1826, død 30. januar 1902 på Presterød ved Tønsberg) var jurist, embetsmann og Høyre-politiker. Michelet ble tildelt flere ordener, og Amtmann Michelets vei i Larvik er oppkalt etter han. Han var sønn av generalmajor Christian Frederik Michelet (1792-1874) og Edle Michaeline f. Rasch (1804-1892). Michelet-familien var en framtredende embetsmannsslekt som kom til Norge fra Frankrike i 1644 med Hannibalfeiden.   Les mer … Elias Blix Elias Blix (fødd 24. februar 1836 i Gildeskål, død 17. januar 1902 i Kristiania) var forfattar, professor, lærar, målmann og politikar. Han vert særleg hugsa som salmediktar, og som omsetjar av Bibelen til landsmål. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på lærarskole i Tromsø i 1850-åra. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til Kristiania og blei knytt til Aasmund Olavsson Vinje og vekebladet Dølen. Han besøkte Gildeskål sommaren 1866 og bad om løyve til å preike i Gildeskålkyrkja, men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. Blix hadde nettopp tatt teologisk embetseksamen. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål. I 1868 var han med på å stifte «Det norske Samlaget», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.Blix var med på arbeidet med å omsette Bibelen og Luthers litle katekisme til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at salmane hans vart godkjende for bruk i kyrkja. I Norsk Salmebok er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av Ludvig Mathias Lindeman.   Les mer … Opphør

Fødsler Gerda Løland Foto: Norske skulefolk, 1952 Gerda Løland, født 1902 i Iveland, død 2001 samme sted, var lærar og forfattar. Ho tok eksamen ved Kristiansand lærerskole i 1926 og arbeidde på Skaiå skule i Iveland.   Les mer … Einar Aarrestad Foto: Norske skolefolk (1952) Einar Aarrestad (fødd 26. juni 1902 i Hetland kommune ved Stavanger, død 31. mai 1989) var lærar, klokkar og aktiv fråhaldsmann. Han var son av lærar P.A. Aarrestad og Elisa Bertine f. Dyskeland. Einar Aarrestad tok eksamen ved Kristiansand lærarskule i 1926. Aarrestad var vikar i krinsane Talje og Hidle på Sjernarøy i to år, dinest var han eitt år ved Vigrestad folke- og framhaldsskule og eitt år ved Frue framhaldsskule. I åra 1932-40 var han tilsett ved Tine framhaldsskule, og var frå kring 1940 til 1947 ved Roaldsøy folkeskule i Hetland. Etterpå arbeidde han som lærar og skulestyrer ved Hommersåk folkeskule i Riska, i noverande Sandnes kommune.   Les mer … Arne Kvam Foto: fra boka UNGE VILJER: Det norske totalavholdsselskaps ungdomsforbund 1924-1974. Arne Kvam (født 10. august 1902, død 24. april 1950) var en kjøpmann i Trondheim. Han var 6. sønn av gårdsdreng og vognmann John Kvam (1858-?) fra Strinda og hustru Emelie Kristiandrine (1868-?) fra Leka kommune i Namdalen. Han startet som visergutt og ble kjøpmann, men her framhever vi hans engasjement for avholdssaken gjennom Trøndernes Avholdslag i Trondheim. I 1927 ble han gift med sin Margrethe. I 1946 ble han D.N.T.s formann. På slutten av okkupasjonstida så Arne Kvam seg nødt til å rømme over Kjølen. I Stockholm ble han en viktig brikke i Nationaltemplarorden og ble en god hjelper for Hilding Friman i arbeidet med å forberede en økonomisk hjelpeaksjon i Norge etter krigen.   Les mer … Johan Lippestad (t.v.) sammen med bl.a. Quisling under et arrangement i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo i 1941. Foto: Ukjent, faksimile fra Rødder 1990. Johan Andreas Lippestad (født 19. desember 1902 i Kristiania, død 7. november 1961 i Oslo) var NS-politiker, NS-partiets organisasjonssjef og sosialminister i Vidkun Quislings andre regjering under andre verdenskrig. Før krigen var han i flere år ansatt ved ledelsen i Askim Gummivarefabrikk. Johan Lippestad var sønn av spesialskoledirektør Johan Anton Lippestad (1844–1913) og Johanne («Hanna») Karoline Elisabeth Sissenère Larsen (1860–1913) og var gift med Elsa Petra Bredsdorff (1896–1990). Han var brorsønn av pleiehjemsstifter Emma Hjorth (1858–1921) og spesialskolegrunnleggeren Carl Thorvald Lippestad (1856-1913).   Les mer … Ivar Knutson fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Ivar Knutson (født på Frogner i Kristiania 20. februar 1902, død 1. juli 1981) var pedagog, skolemann og lokalpolitiker (Ap). Ivar Knutsons vei på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham. Knutson var medlem av herredstyret i Aker for Arbeiderpartiet 1935-47 (fram til kommunesammenslåingen med Oslo), deretter i bystyret i det sammenslåtte Oslo. Han var 1946-47 den siste formann for Aker skolestyre. Under andre verdenskrig ble han arrestert under Læreraksjonen i 1942 og satt fengslet på Grini og i Kirkenes.   Les mer … Moritz Nachtstern i sitt hjem på Etterstad, 1949. Moritz Nachtstern ble født 11. november 1902 i Warszawa av jødiske foreldre, død 11. desember 1969 i Oslo. Familien hans med foreldre og søsken flyttet først til Norge, og seinere videre til USA. Moritz var den eneste som ble igjen i Norge, der han blant annet arbeidet som stereotypør for Ukebladet Hjemmet. I 1942 bodde Moritz Nachtstern i Brugata 15. 26. oktober dette året ble han arrestert i sitt hjem etter ordre fra Statspolitisjefen. Telegrammet med ordren lød blant annet på at «Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover.» Nachtstern ble fraktet til Bredtveit fengsel og satt deretter på Berg. En måned etter arrestasjonen ble han sammen med 532 andre norske jødiske menn, kvinner og barn sendt med DS «Donau».   Les mer … Etableringer Logoen til Verdandi. Foto: William B. Kristiansen, Alkohol-faren, utgitt av Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi. Verdandi var ein av arbeidarrørsla sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at IOGT-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.   Les mer … Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl. Foto: Ukjent (1942). Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer … Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918. Foto: Ski bibliotek Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år. I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania.   Les mer … Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg. Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene. Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges.   Les mer … Bauta over Olav den heilage på ein gravhaug på Hundorp, avduka under eit stemne olsokaftan 29. juli 1907. Skulestyrar Rasmus Stauri, den gongen på Vik i Kvam, leia arbeidet med å få reist minnesmerket. Monumentet over kristningskongen står på skulens grunn, og har nok hatt stor symbolverdi i folkehøgskulemiljøet. Foto: Øyvind Holmstad (2011). Gudbrandsdalens folkehøgskule var i verksemd frå 1902 til 1987. Dei fyrste åra hadde han tilhald på garden Vik i Kvam i Nord-Fron, men i 1915 vart han flytta til Hundorp i Sør-Fron. Skulen var driven i grundtvigiansk ånd, og følgde opp tradisjonen etter Christopher Bruuns verksemd i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalen folkehøgskule er uløyseleg knytt til familien Stauri i to generasjonar, ekteparet Rasmus og Lise Stauri og deira son Are og kone Dagny samanhengande i meir enn 70 år.   Les mer … Haalogaland-gården, Havnegata 20. Den ble bygd i 1908 av redaktør Rasmus L. Eide. Bladet Haalogaland utkom i Harstad i tiden 1902 til 1954, med avbrudd fra 1941 til 1949. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet Venstre. Hadde på 1910-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I mai 1914 kjøpte bladet Dagbladet Nord-Norge i Tromsø med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet og kjøp av settemaskin gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor alle sine konkurrenter i Nord-Norge.   Les mer … Blomsterdekorasjon ved Vestre gravlund (adkomsten ved Borgen stasjon); "Vestre" skrevet med blomster. Foto: Stig Rune Pedersen (2021) Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Vestre gravlund er en av Oslos gravlunder, adresse Sørkedalsveien 66, nær Frognerparken i Bydel Ullern. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra Tuengen (74 dekar), Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen Volvat opprinnelig fra Store Frøen som ble kjøpt inn i 1897 av Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av Odmund Kristiansen ble installert i 1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.   Les mer … Bjarne Berg-Sæther, ordfører i Sandtorg og Harstad i til sammen 20 år. Foto: Harstad Tidende. Harstad Arbeiderparti er tilsluttet Troms Arbeiderparti, som igjen er en gren av moderpartiet Arbeiderpartiet (tidligere Det norske Arbeiderparti). De lokale partidannelsene av Arbeiderpartiet kom i forbindelse med at sokneprest Alfred Eriksen stiftet Tromsø Socialistiske Amtsarbeiderforening 10. desember 1902 som ble grunnlaget for Troms Arbeiderparti. I 1921, samme år som den første store splittelsen i arbeiderbevegelsen oppsto, ved at Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet, ble også partiorganisasjon i Sør-Troms delt i Trondenes Arbeiderparti og Senjens Arbeiderparti. Disse kretspartilagene ble i 1935 slått sammen til Sør-Troms Arbeiderparti og varte til 1968 da fylkets lag ble slått sammen under paraplyen Troms Arbeiderparti.   Les mer … Styret i Harstad Håndverkerforening i 75 års jublileumsåret 1977. Fra venstre: Malermester Kristian E. Hansen, rørleggermester Knut Dischington, støperimester Johan S. Marcussen (formann), murmester Jørgen Marthinussen og byggmester Ola Jacobsen. Harstad Håndverkerforening ble stiftet 4. mars 1902. Formålet var å fremme håndverkerfagenes faglige utvikling og verne om håndverkernes sosiale og økonomiske interesser. Foreningens første formann var slaktermester John Aune. Foreningen var sammen med Harstad Handelsstands Forening en viktig pådriver for bygging av Tjeldsundbrua og flyplass på Evenes. Da foreningen ble avviklet i 2008, ble eiendommen solgt, og midlene ble i henhold til vedtektene gitt til «et for haandverkere og industridrivende bedrifter gavnlig formaal». Valget falt på Stiftelsen Anna Rogde og Sør-Troms Museum, som fikk ca. 1,5 millioner hver.   Les mer … Laurits Nilsen, fyrste krinsformann. Lista og Mandals fellesforening starta som eigen krins i 1902 under namnet Lister og Mandals krets. Krinsen var liten samanlikna med dei andre krinsane som vart etablerte kring i Noreg på denne tida. Men Det norske lutherske Kinamisjonsforbund, som krinsen var ein del av, hadde eit omfattande arbeid i denne vesle krinsen. I 1925 vart krinsen slått saman med Kristiansand krets under namnet Agder krets. Røtene til Kinamisjonsforbundet sitt arbeid i denne delen av Vest-Agder fanst først og fremst i Mandal, i krinsen omkring Laurits Nilsen. I 1885 gjekk det ei stille vekking over Mandal. Fleire ungdomar kom med i denne vekkinga. Dei nyfrelste heldt saman i eit lag som sannsynlegvis på vårparten 1890 fekk namnet Misjonsarbeideren. Handeland karakteriserer livet i kamaratlaget slik: «Dei song, bad og las i misjonsblad og i Bibelen.. Men først og sist samtala dei om alt som interesserte dei og var framme i ordskiftet der dei ferdast. Og så gav dei til misjonen.» Henrik Seyffarth var leiaren i dette kristne kameratlaget. Han søkte i 1887 om å bli tatt opp som elev ved Misjonsskulen i Stavanger, men det vart han ikkje. Han ville reise til Kina som misjonær.   Les mer … Strømmen Staals emblem Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner. Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.   Les mer … Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's". Strømmens Værksted på jubileumsutstillingen 1914. Malt av Jens Wang. Tilhører Norsk Teknisk Museum. Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen. Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009. En bedrift med stor bredde Strømmens Værksted var i ordets rette betydning en hjørnestensbedrift - både nasjonalt og lokalt på Romerike. Bedriften førte en stø kurs gjennom mange brottsjøer gjennom nesten 150 år, spesielt må det fremheves at man evnet å opprettholde tilnærmet full arbeidsstyrke gjennom andre verdenskrig. Ut fra bedriftens mange og varierte arbeidsfelter er hovedartikkelen supplert med følgende tilhørende artikler: Strømmen Staal Generatorspesialisten Strømmens Værksted. Samferdselsbedriften Strømmens Værksted Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970   Les mer … Første standplass til venstre med orienteringsbordet bak den andre standplassen i bakgrunnen. Foto: Chris Nyborg Orkerødbatteriet er en forberedt batteristilling som ble anlagt i 1902 for Posisjonsartilleriet. I senere tid er anlegget også omtalt som Okerød skanse. Batteriet skulle dekke området mellom Oslofjorden og Vansjø. Særlig viktig var det at kanonene kunne bestryke Værlebukta og området sør for denne. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batteristillinger langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og også vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon.   Les mer … Kanonstillingene på Bjørnåsbatteriet. Foto: Chris Nyborg Bjørnåsbatteriet eller Thorbjørnsrud skanse er en batteristilling som ble anlagt i 1902 for å dekke området mellom Dillingveien og Vansjø. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batterier langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon. Det ble planlagt tre slike batterier i Moss i perioden: Bjørnåsbatteriet, Orkerød skanse på Jeløya og Verksbatteriet ved Moss Jernverk. Verksbatteriet må ansees som et av de mest moderne av disse stillingene. Mens de fleste var anordnet slik at kanonene stod tett samlet på linje, var de i Verksbatteriet spredt i terrenget. En treffer ville derved bare kunne ødelegge én kanon. Batteriene inngikk ikke i selve Glommalinjen, men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot Kristiania.   Les mer …