Det opprinnelig garnspinneriet fra 1914, ombygget i 1946 over Brynsfossen, etter rehabiliteringen i 2003. (2007)
Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk produserte utstyrsvarer som håndklær og dekketøy i jacquard- og damaskmønster i hvit og kulørt lin, samt i bomull og silke. Etter krigen produserte fabrikken også blåtøysstoffer, skjortestoffer og lignende, samt også frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter.
Firmaet Joh. Petersen A/S ble grunnlagt i 1852 i Bergen av tekstilgründeren og manufakturhandleren Johan Petersen (1828-1906). Han kjøpte i 1857 en tomt i Skuteviken av Margrethe Marie Meyer, enken etter Otto Meyer, hvor han året etter startet et dampdrevet bomullsveveri. Dette hadde i 1865 41 ansatte, men stanset produksjonen 1867 da Petersen i stedet drev Bergens Dampmølle i fabrikkens kjeller. Veveriet ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i daværende Aker herred hvor Petersen hadde kjøpt fallrettighetene til Brynsfossen i Alnaelva. Her ble det anlagt en demning og fikk ført vannet ned til en veveribygning på flaten nedenfor og ga kraft til produksjonen. I 1897 ble anlegget utvidet med en ny, stor bygning. Les mer …
Klosterruinen på Hovedøya. Foto: Mayhem Chaos Christianiakart fra 1737 med Hovedøya kalt «HUØEN». Foto: Roede
Hovedøya er ei øy i Oslofjorden. Den er særlig kjent for Hovedøya kloster. Øya har blitt brukt som utgangspunkt for angrep på Oslo, og den har vært befestet som en del av forsvaret av byen. Siden 1952 har den tilhørt Oslo kommune og er et viktig rekreasjonsområde. Store deler av øya er freda etter kulturminneloven. Cistercienserklosteret på Hovedøya, Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster, ble grunnlagt i 1147 av engelske munker. Det var rikt kloster, og abbeden hadde stor politisk innflytelse. I jauar 1532 ble den siste abbeden fengslet. Klosteret ble så brent under kamphandlinger 4. og 5. juni samme år. Fra 1540-åra ble det brukt som steinbrudd, men ruinene er et av de mest komplette klosteranlegg fra middelalderen i Norge. Les mer …
Tanta til Beate mata duene på Harald Hårdrådes plass.
«Tanta til Beate» er en sang med melodi og tekst, skrevet av Lillebjørn Nilsen i 1982. Den omhandler en eldre dame fra Gamlebyen som mater duene på Harald Hårdrådes plass og mimrer om Robert Normann og Django Reinhardts musikk.
Mest kjent er String Swing-innspillingen med Nilsen, Hot Club de Norvège med Ivar Brodahl på fiolin og Jon Larsen på sologitar fra albumet Original Nilsen (Studio B BLP 4006). Den vant Spellemannprisen 1982. Melodien ble senere gjenutgitt på Hot Club de Norvèges album The Best of Hot Club (1991) og Nilsens egen 40 spor: Nilsens 40 beste (1995). Les mer …
Synnøve Finden (foran) fotografert sammen med partneren Pernille Holmen i deres hjem i Arilds vei 1 på Kjelsås i Aker. Bildet er sannsynligvis tatt på 1930-tallet. Foto: Esther Langberg/Oslo Museum.
Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.
Les mer …
«Etterstadslottet», Etterstadsletta 4. (2007)
Etterstad 1, også kalt Etterstadkarréen, Etterstadsletta 4, var OBOS' første borettslag i Oslo. Byggearbeidene ble igangsatt i 1930 og året etter ble 101 leiligheter og to butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Bygningen var oppført for Bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, og tegnet av arkitekt Jacob Christie Kielland hos Byarkitekten og som tre år senere ble OBOS' første direktør. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene. Les mer …
|