Forside:Follo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Follo}}
{{Distriktsmal
 
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal fokus|Follo|våpen=}}
}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Follo}}
{{Portal tickerboks|{{categorymatch for Follo}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|F2|count=1|{{categorymatch for Follo}}}}
{{Portal over|Akershus}}
{{Portal side|Mosseregionen|Oslo}}
{{Portal under|Nesodden|Frogn|Oppegård|Ski|Vestby|Ås|Enebakk}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|F1|count=6|{{categorymatch for Follo}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Follo]]
[[Kategori:Follo|  ]]

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:58

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Follo
Follo er et landskap i Akershus. Det består av kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås, samt Dalefjerdingen og Ytre Enebakk i Enebakk kommune. Som distrikt, med omfattende interkommunalt samarbeid samt felles tingrett og prosti, er hele Enebakk inkludert i Follo.

Navnet kommer fra det gamle navnet på Oslofjorden, 'Fold', sammensatt med -lo som betyr 'åpent område ved vann'. Opprinnelig form kan ha vært *Foldarló eller 'Foldló', som så ble til gammelnorsk 'Folló'. I norrøn tid ble det brukt om området fra Ruđin (Oppegård) til Morsdalr (Hobøl).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Plassen Rødkilden på Svartskog (Akershusmuseet)
Rødkilden var en husmannsplass under Søndre Oppegård like inn til grensen mot Ås kommune, øst for Sjødal. Navnet kommer sikkert av at vannet i brønnen har et rødbrunt, jernlignende skum på overflaten. Det er da også funnet mye jernmalm i området. Fra Rødkilden gikk det en tømmervei til Kastet i sørvestenden av Gjersjøen. Plassen ble fraflyttet midt på 1960-tallet. På stedet er det funnet en steinøks fra Nøstvetperioden Rødkilden sto ubebodd og forfalt i mange år og brant til slutt ned julaften i 2008.   Les mer …

Arbeiderpartiordfører i Oppegård kommune. Antonio Alberti, 1926-1928
Foto: Oppegård Arbeiderparti
Antonio Alberti (født 8. november 1888 i Fredrikstad, død 21. januar 1946 på Kolbotn) var forretningsfører og leder[1] for Jernbaneforbundet 1915-1930[2] samt ordfører i tidligere Oppegård kommune i årene 1926-1928. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var sønn av gipsmaker Josef Alberti, født 1843 i Italia. I 1910 bodde familien i Wilses gate i Kristiania. Antonio Alberti bodde da sammen med foreldrene og arbeidet som jernbanebetjent.   Les mer …

Julie
Foto: ukjent
Julie Valborg Jensen, født Dahl (1864-1897), var født på skyss-stasjonen Ringnes (Hjulet) i sørenden av Gjersjøen, Nordby, i Ås prestegjeld. Ringnes var på denne tiden et meget stort og travelt sted, med plikt til å holde minst 10 skyss-hester. Faren, Anders Zakariassen Dahl, var bestyrer på stedet. Han hadde vært med på å bygge den nye veien Ljabrochausseen fra Kristiania og langs Gjersjøen. Det var ofte militæret som driftet veibygging den gang. Han innehadde underoffisersgraden furér. Arbeidsoppgavene hans besto for det meste i regnskapsførsel. Da Julie var ti år, 1874, flyttet hele familien til Askim der faren kjøpte Rom gård og startet Rom Nikkelverk med nesten 100 mann i arbeid på det meste. Men store nikkelfunn i Canada gjorde at prisene falt dramatisk på verdensmarkedet. Gruvedriften måtte tilslutt innstille.   Les mer …

Hvitsten kirke.
Foto: Torstein Furnes, 2006

Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.

Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.

Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.

Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde.   Les mer …

Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin
Foto: Inger-Marie Gulliksen

Jacobineruta er en av flere historiske vandreruter som ble lansert i Friluftslivets år 2015 og gjengir kryssingen av Oslofjorden som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i Drøbaksundet1800-tallet.

Jacobine Wilhelmsen var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Det sies at yngstedatteren var med og satt foran med en fjøslykt når hun rodde i mørket. Hun rodde oftest over til Færgestad på Hurumlandet, men også til øyene Håøya, Oscarsborg og Bergholmen.

Den historiske vandreruten Jacobineruta følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien Sandstien fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.   Les mer …

Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved Oslofjorden nord for Moss.
Son er et tettsted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Follo. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. I hollendertiden, omkring 1550 til 1800/1850, var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.   Les mer …
 


 
Kategorier for Follo
 
Andre artikler
  1. De Norske jernbaneforeningers forbund. Utg. Arbeidernes aktietrykkeri. 1917. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Østlandets blad 1958.09.24. Digital versjonNettbiblioteket.