 Refstad allé 2009. Foto: Trond Strandsberg Bydel Bjerke er en av Oslos bydeler. Navnet kommer fra gården Bjerke, som har navn etter treslaget. Administrasjonen ligger på Linderud senter, men er planlagt flyttet til Økernsenteret. Bydelen hadde omtrent 32 580 innbyggere pr. 1. januar 2020, fordelt på et areal på 7,7 km².
Trondheimsveien går gjennom bydelen fra Sinsenkrysset i vest til Rødtvet i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet Aker sykehus og bydelsentrene Bjerke, Årvoll, Linderud og Veitvet. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet Sletteløkka og Veitvet. Området langs Østre Aker vei er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger Økern, som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er Tonsenhagen, Refstad, Risløkka og Vollebekk. Krigsskolen ligger nord i bydelen, og Bjerkebanen er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området. Les mer …
Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 5. juli 1986; utsnitt av nekrolog over Kristen Andersen. (født 6. august 1907 i Kristiansand, død 25. juni 1986) var jurist. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i nesten 40 år, med arbeidsrett og erstatningsrett som sine viktigste virkefelt. Han var i en årrekke også formann i Arbeidsretten. Kristen Cæcilius Andersen var sønn av overlege Kristen Cæcilius Andersen (1874-1950) og Henriette (Hendy) Kristina, født Usterud (1875-1964). Han ble gift i 1941 med Margrethe Motzfeldt (f. 1918), ekteskapet oppløst, deretter (i 1952) med Gunhild Brandt (1908-1985). Les mer …
 Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd i Tiller (nå Trondheim) i 1775 eller 1776, død i Strinda (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår. Les mer …
 David Lærum Hansen. Foto: Studentene fra 1902 (1927) (født 30. desember 1884 i Kristiania, død 19. september 1968) var lektor. I 1925 kom han til Stabekk kommunale høyere almenskole, som var grunnlagt to år tidligere. Seinere ble han arrestert under lærerstriden. David Lærum Hansen var blant dem som heller ikke ved løslatelsen ville sverge lojalitet til regimet og Norges Lærersamband, og fikk dermed sparken. I stedet begynte han å jobbe for E. G. Mortensens forlag og Norsk Korrespondanseskole. Resten av krigen arbeidet han her på et konversasjonsleksikon med kollega og medfange Josef Faaland. De ga ut NKS Oppslagsbok i 1946 og deretter konversasjonsleksikonet Fakta i to bind i 1947 og 1948. Disse var de første nye norske leksikon på en del år, og må således ha vært de første norske leksikon som inneholdt oppslagsord fra andre verdenskrig. Les mer … | 
