Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870. Foto: Claus Knudsen Grand hotell i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøya ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke. Les mer …
Avisen sitt avishode på avis nr. 5: 6. februar 1890.
Avisen – «Harstads første Høire-avis» – ble nær selvsagt redigert fra Høyres bastion i Tromsø Amt; som jo var og er Havnvik i Ibbestad.
20. desember 1889 skrev Tromsø Amtstidende at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».
Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar 1890 var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i Harstad med sitt første nummer. Om dette mener Erland Frisvold at det må ha kommet et prøvenummer med navnet Tiden, før den første ordinære avisa kom på gata i Harstad. Noe vi finner lite sannsynlig, gitt tida fra 20. desember til 9. januar. Imidlertid er de tre første utgavene av Avisen gått tapt, slik at - helt sikker kan man ikke være på riktigheten av hypotesen. Men uaktet dette, den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.
Redaktøren het Johannes Skaar. Han redigerte Avisen fra Hamnvik på Rolla i Ibestad. Vi kan tenke oss at det falt naturlig å etablere et Høyre-organ nettopp i Ibestad. Her satt flere velhavende borgere med interesser langt ut over det lokalsamfunnet de hadde etablert seg i. Her ble forholdene for vågsfjordbassengets storkarer lagt godt til rette Les mer …
Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.
Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno.
På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus.
Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller. Les mer …
Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.
Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906. Foto: Ukjent Isak Mikal (Mikkel) Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en samisk lærer, folkeminnesamler og stortingsmann, Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på Latnæringen i Nesseby kommune, og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i Reppen på sørsiden av Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til Varanger Samiske Museums utstilling.Etter å ha fullført lærerseminaret i Tromsø var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i 1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonomiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. I 1905 kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. Les mer …
Peder L. Hanssen. Foto: Ukjent Peder Leonhard Hanssen (født 1. november 1869 i Harstad, død 24. desember 1947) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen.
Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra 1896 hadde han jobb i Kristiansund, der han traff sin tilkommende kone, Hermanda Bugge, som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i 1889, arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i Harstadgården. Huset står fortsatt i St. Olavsgt. 52, og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til 1993. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i Telegrafverket. Les mer …
|