Redaktør Anders Mæhlum. Foto fra boka "Krødsherred" av Ivar Sæter, utg. 1914 Foto: Nasjonalbiblioteket Anders Mæhlum (1848-1942) var journalist, redaktør og utgiver av bladet «Nu». Flere av artiklene hans er også samlet og utgitt i bokform.
Han var medarbeider i blant annet Morgenbladet, Drammens Blad og Morgenposten, og han skrev også for Aftenposten. I 1896 begynte han å utgi bladet «Nu», og dette fortsatte han med i nesten 40 år. Hans skrev bladet selv og samlet inn stoff ved å gå til fots rundt omkring på Østlandet. Artiklene tok han med til Kristiania, der bladet ble trykt, og så la han ut på en ny ferd, der han leverte bladet til abonnentene samtidig som han samlet inn stoff til den nye utgaven. På det meste skal han ha hatt 4000 abonnenter. [1]Artiklene er skrevet i en personlig stil, karakterisert ved humor og et fargerikt landsmål ispedd fremmedord og riksmålsgloser. Les mer …
Storgata i Hokksund omkring 1915.
Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter.
Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata. Les mer …
HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen Syretårn fra Solbergelva i Nedre Eiker, Drammen, ble levert til Rjukan Salpeterfabrikker mellom 1911 og 1913. Etter at Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan på slutten av 1960-tallet, ble syretårna gjenbrukt på ulike måter både på Rjukan og andre steder i landet. Ved Killingrud ungdomsskole i Nedre Eiker pryder fire av dem inngangspartiet. Skulpturene ble avduket av kronprinsparet i 2003. Les mer …
Fredtun kapell Foto: Jan Fredrik Lysaker Engedahl, Eiker Arkiv
Solberg kapell, opprinnelig Fredtun kapell ligger i Killingrudalleen i Solbergelva, Nedre Eiker i Drammen kommune. Bygget ble oppført i 1899, som et forsamlingshus for arbeiderne ved Solberg Spinderi. I 1968 ble huset vigslet som kirkerom.
Thea Haug var ei driftig dame. På initiativ av henne ble det opprettet et pensjonsfond for arbeiderne ved Solberg Spinderi. Fondet var et av de aller første i sitt slag i landet, og fru Haug hadde selv utarbeidet statuttene til fondet. Fru Haug hadde godt med penger, samt mange aksjer i Solberg Spinderi, og hun innså ganske tidlig at arbeiderne ved bedriften trengte et forsamlingshus. Hun mente at dette skulle være et sosialt og religiøst møtested. Fru Haug sørget for at Fredtun ble bygd, og huset sto ferdig i 1899. Les mer …
Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.
Vestfosselva er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595. Les mer …
|