Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet. Foto: Widerøe Flyfoto Eiker Mølle er en mølle og kornblanderi på Hoen ved Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den ble opprinnelig bygd i 1897 av Anders Christensen Sveaas, (1840-1917), fra Modum og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med A/S Hoens Øvre mølle i 1914 overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften er det en butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk. Les mer …
Vestfossen kapell i 1914. Foto: Narve Skarpmoen
Vestfossen kapell på 1930-tallet. Foto: Ukjent
Vestfossen kapell ligger i Fossgata, på grunn som er skilt ut fra Fossesholm (gnr. 39), rett sør for tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune.
Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn. Det ble opprinnelig oppført som bedehus i 1863 for private midler. Innviet som kapell i 1902. Da kommunen ble skjenket kirketomt i Vestfossen i 1910, ble det diskutert om kapellet skulle rives eller flyttes til den nye tomta og utvides. I og med at det tok lang tid før disse planene ble realisert, har kapellet blitt stående på sin opprinnelige plass, og det tjente som gudshus for Vestfossen menighet fram til 2010. Les mer …
Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet.
Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895.
Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen».
En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002.
Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund. Les mer …
Eker len ble opprettet av dronning Margrete, som den 6. mars 1388 ga adelsmannen Bengt Nikolasson en forlening som besto av Eiker, Modum og Tverrdalene samt skipstollen og kongskjøpet ved Kobbervik. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse leidangsskatten og bøter som tegngjeld og fredkjøp. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i ubotamål. Med opprettelsen av dette lenet, ble det etablert en helt ny administrativ enhet. Eiker hadde tidligere tilhørt Oslo-sysla, mens Kobbervik sognet til Vestfold og Modum og Tverrdalene til Opplandene. Det er blitt spekulert i om opprettelsen av lenet kan ha sammenheng med tidlig bergverksdrift eller planer om dette. Det er imidlertid mer sannsynlig at årsaken var et ønske om å økt kontroll med den voksende trelasthandelen i Drammensvassdraget. Etter 1448 kjenner en ikke flere som er omtalt som lensherre eller sysselmann på Eiker, men først fra 1525 vet en med sikkerhet at Eiker var underlagt Akershus slottslen. I 1603 ble Eker på nytt opprettet som eget len av kong Christian IV. Bakgrunnen for dette var driften av det Egerske bergverk og anleggelsen av smeltehytte i Vestfossen i 1602. Oppsynsmannen ved dette bergverket, Lorens von Hadelen, ble utnevnt til lensherre, og Sem ble igjen lensherreresidens, etter at den i mer enn 60 år hadde vært i privat eie. Les mer …
Håre (gbnr.180/25) er et gårdsbruk under matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1815 ved delingen av Vestre Håre (også kalt Øvre Håre), som i den gamle matrikkelen hadde løpenummer 596. Den eldre historien er behandlet i artiklene Sønju før 1686, Håre 1686-1751 og Vestre Håre 1751-1838.
Denne andelen av Håre hadde ved delingen i 1815 en landskyld på 5/8 lispund og 3/4 skinn, som tilsvarer omtrent en fjerdedel av hele navnegården Håre og halvparten av Vestre Håre. Ved delingen fikk denne eiendommen løpenummer 596b, og etter at to skostykker var skilt ut som egne eiendommer, ble gården løpenummer 596b3. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette til bruksnummer 25, med skyld på 0,74 mark. Les mer …
|