Alf Ottar Gladtvet (født 1. september 1890, død 9. juni 1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. Les mer …
 Portrett av Røstad ca 1920-1930 Foto: Narve Skarpmoen (født 27. oktober 1874 i Øvrebø, død 19. mars 1947 i Oslo) var ein felemakar frå Øvrebø i Vennesla, som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i Øvrebø kyrkje. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.
Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen [1]. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.
Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i Kristiansand - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida [2]. Til slutt hamna han i Kristiania. I folketellinga 1900 finst han på adressa Wilses gate 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på Norsk Folkemuseum og i Hagens sportsforretning i Kirkegata - der han blei sett til å lage utstyr til Roald Amundsen og til kongefamilien [3]. Les mer …
 I forbindelse med rivinga i 1933 tok Norsk Folkemuseum bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk.  Brugata 13 med skobutikk i første etasje og kafé i andre etasje. Foto: Narve Skarpmoen  Detaljer fra gårdsinteriøret i Brugata 13, datert til 1931. Adressen Brugata 13 i Oslo eksisterer ikke lenger. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens funkisgård med adresse Brugata 15 ble bygd i 1933. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15.
På 1700- og 1800-tallet var dette Storgata 50.
Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet
I branntaksten fra 1766 står det at eieren av denne tomten var Hans Simensen Bonhkov.[4] Det er dessverre lite informasjon å hente fra denne branntaksten, men det presiseres at tomtens verdi var 1090 riksdaler og at det fantes tre bygninger her; en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle laget av lafteverk.
Beskrivelse av tomten rundt 1800
 Slik så Brugata 13 ut i 1920. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde garvermester Holm Holmsen her.  Brugata 13 avbildet i 1933. I branntaksten fra 1797 kan man lese at tomten ble taksert til 900 riksdaler. Hovedbygningen var to etasjer høy, og bygget av lafteverk med steintak. Bygningen hadde en bjelkekjeller og et loft hvor korn ble oppbevart. Det var tre rom i huset, samt et kjøkken. Det fantes også en bakbygning i gården, bygd av lafteverk og med steintak. Denne bygningen var to etasjer høy, og hadde fire oppbevaringsboder.[5] I branntaksten fra 1802 beskrives bygningene på samme måte, men det opplyses i tillegg om at bakbygningen har fått to skur for oppbevaring av ved samt et fjøs. Tomten fikk også en betraktelig høyere verdi i 1802, 1800 riksdaler.[6]
Beboere i 1801
I folketellingen fra 1801 presiseres det at det er ett hushold på tomten.[7] Her bodde den 42 år gamle garvermesteren Holm Holmsen sammen med sin familie. Familien bestod av hans 51 år gamle kone Elisabeth Holmsen, deres elleve år gamle datter Johanne Holmsen samt deres onkel- og tantebarn, fem år gamle Sophie Hønse og 26 år gamle Anne Blom. I tillegg til dette hadde familien en tjenestepike (38 år gamle Maren Knudsdatter), en garverdreng (19 år gamle Ole Johnsen) og to garversvender (24 år gamle Peder holm og 32 år gamle Ole Løvstad).
1875
I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og garver C. Holter, begge fra Drammen til i gården. Les mer …
 Folksomt på musikkpaviljongen i Birkelunden på Grünerløkka. Foto: Leif-Harald Ruud (2012)  Paulus kirke sett fra Markveien. Foto: Leif-Harald Ruud (2014) Grünerløkka er et strøk i Oslo. Det der en del av, og har gitt navn til bydel Grünerløkka. Området er særlig på Oslo-dialekt blitt uttalt Grønnerløkka eller Grønnløkka. Kortformen Løkka er av nyere dato og stammer særlig fra opprustningen og rehabliteringen av området fra 1990-åra og framover, og er mer brukt av de nye innflytterne til strøket fra resten av landet, da kortformen Løkka for Oslo-folk tradisjonelt vil også kunne henspille på andre strøk og områder med løkke-navn som Rodeløkka, Keyserløkka, Ruseløkka, Bolteløkka, Risløkka, med flere.
Området ligger øst for Akerselva, mellom Sannerbrua og Nybrua, og strekker seg i øst mot Torshovbekken (som nå er lagt i rør og renner ut i Akerselva ved Nybrua). Øst for Torshovbekken ligger Dælenenga, Rodeløkka (Københavngata) og Sofienberg. I dag er Grünerløkka i hovedsak et boligstrøk med småbutikker, parker og et livlig uteliv, men her har det også vært industrivirksomhet.
Navnet skriver seg fra Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss mølle (også kalt Kongens Mølle og senere Grüners Mølle) og alt tilhørende jordegods av kronen i 1672. Grosserer Thorvald Meyer kjøpte Grünerløkka i 1861. I de følgende tiåra ble området helt utbygd med leiegårder i 3-4 etasjer. Strøket har de siste tiårene fullstendig endra karakter, fra slitent arbeiderstrøk til et av Oslos mest trendy områder, dominert av innflyttede unge mennesker fra andre deler av landet. Les mer …
Bondehandelsgården Brugata 3a i Oslo ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871. Les mer … | 
.png)
