 Det var ikke rart at villa Gyllenborg vakte oppsikt da den ble bygd. Her kan huset ses til høyre for reperbanen der Gyllenborg skole senere ble bygd, fritt beliggende, uten naboer. Foto: Jørgen Wickstrøm, Ca. 1890 i Tromsø var en av byens mest fornemme villaer, men forfalt og ble revet. Siden 1980-tallet har tomta vært en kommunal lekeplass. - Tidligere adresse: Øvre skolegate 54. - Eiendommen ble utskilt fra matr.nr. 598 ( Skolegata 36) i 1905. - Omkring 1910 ble nr. 38b utskilt, som kårstue.
Den store villaen Gyllenborg ble bygd av kjøpmann Johan H. Henriksen på 1870-tallet. Huset lå for seg selv og kneiset over byen, ikke rart det ble kalt «Flottenborg» på folkemunne. Henriksen drev opprinnelig krambu i Fredrik Langes gate 9, men slo seg opp med vin- og kolonialhandel. I 1878 kjøpte han Andersongården, Storgata 87, etter Holst. Tromsø opplevde flere økonomiske tilbakeslag på 1870-tallet og Henriksen gikk konkurs i 1879. Da ble huset til «Falittenborg».
I 1885 bodde skoledirektør Jens Killengreen her med sin kone Inga, fire barn og tjenestepiken Jensine Hansine Larsen, stiftsprost Christian Hall med kona Sara (f. Brodtkorb), to døtre, tjenestepikene Marthe Pedersen og Eline Eilertsen samt fhv. tjenestepike Oleanna Olsen. Killengreen døde i 1897. Les mer …
 Torvet sett fra nord – Kanskje var Harstad kooperative Handelsforening i et av disse husene. Foto: Ukjent. som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.
Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes' 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok. Les mer …
 Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre. Foto: Mittet er en sentrumsgate i Harstad. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – Rikard Kaarbø. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)
Forretningsmannen Elias Hoel var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Hoel eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til Rikard Kaarbøs plass og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da oftest under betegnelsen «Gågata». Les mer …
 Sangens Hus, som de fleste i Harstad kjente som SangerhallenFoto: Ukjent , som på folkemunne kom til å bære navnet Sangerhallen huset opprinnelig Harstads lokale frilynte ungdomslag; Harstad Ungdomslag. Det ble overdratt til Harstad Mandskor i 1923 og ble ødelagt av brann søndag 13. juni 1943. Huset var da på de tyske okkupantenes hender og ble brukt til proviantlager. Brannårsaken ble ikke klarlagt, men Hanna Kvanmo, (som bodde i huset på den tiden), fremsatte i boka Dommen (side 61) et begrunnet rykte om at det var tyskerne selv som stakk huset i brann for å skjule manko i mat- og brennevinslageret. Brannvesenet ble varslet for sent, da det var en lastebil (tysk?) som hadde ødelagt en stolpe i varslingsnettet.
Harstad Mandskor hadde på 1950-tallet planer om gjenoppbygging og at huset skulle bli byens nye storstue. Korets mange luftige planer, ble bare luftige. Det endte med at Harstad Boligbyggelag i 1965 reiste en boligblokk med 35 leiligheter, inkl. 6 hybler på tomta. Les mer …
 Skytterlagets fane ble innviet i 1890 Foto: Ukjent 1975 ble stiftet 17. mai 1875, og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der Torvet i dag ligger; ( Harstadsjøen som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i 1936 var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. Laget arrangerte landsskytterstevne i 1905 og 1946. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong Haakon VII besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på Heggenkollen. Les mer …
 Arne Kristoffersens tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago». og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til Harstad by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.Alt på 1300-tallet kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand, til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve Harstadgården, hvor kongen og kirka i lang tid var eiere. På slutten av 1700-tallet ble Harstad nordre (med Harstadhamn) egen matrikkelgård. Etter året 1800 har det vært mange eiere og uklare forhold med eiendomsgrenser og utskiftninger. Noen eide både i Harstadhamn og langs det som senere er blitt Hamnegata. Les mer …
 Hans Marenius Mikelborg Foto: Ukjent. Utlånt av Historiegruppa i UL Haapet/UL Yggdrasil, Tovik. (født 8. april 1851 i Tovik i det som den gang var Trondenes kommune og seinere ble Skånland kommune, ble fra 1. januar 2020 Tjeldsund kommune, død 7. november 1933) var politiker. Han representerte først Venstre, seinere Arbeiderpartiet. Han var sønn av Tarald Andreas Giæver Mikelborg og hustru Maren Maria Eliasdatter, som hadde bygslet seg en husmannsplass. Hans Mikelborg ble gift med Hansine, født 13. april 1851, død 24. desember 1933, som var datter av Simon Christian Kildal Harr Rasmussen, Renså og Johanne Hansdatter fra samme sted. De kjøpte husmannsplassen, og han ble herredsstyremedlem i 41 år. I 1894 ble han innvalgt på Stortinget på Venstres liste i Tromsø amt. Han fikk også tre perioder som ordfører i Trondenes herred. For sitt uegennyttige samfunnsengasjement ble han vist stor heder. Les mer …
 Saron i Kilbotn etter siste renovering i 2005. Foto: Just Lind (2005) Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken».
Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. Les mer … | 
.jpg)
