| Smakebiter fra artikler
|
 Jon Sørensen og familien. Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum) (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket. Les mer …
 Hans M. Gystad. Portrett i Folkets hus på Jessheim. Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum (født 6. mars 1889 i Ullensaker, død 16. mai 1959) var jernbanemann og lokalpolitiker i Ullensaker kommune på Romerike. Gystad, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører i to perioder (1938-40 og 1945-47). Hans M. Gystads veg på Jessheim er oppkalt etter han. Han ble gift med Thora Elstad (1885-1967), og paret hadde i 1910 datteren Ingeborg. Den yngre sønnen Thor (1919-2007) ble i likhet med faren både jernbanemann og Ap-politiker. Thor Gystad var stortingsrepresentant 1969-1981, etter først å ha vært både ordfører og fylkesordfører. Les mer …
 Ole K. Laake. Foto: Ullensaker - en bygdebok, bind I Ole K. Laake (født 13. november 1862 i Ullensaker, død 22. mai 1927) var lærer, gardbruker, offiser og Venstre-politiker i Ullensaker kommune på Romerike. Fra 1908 til 1916 var han ordfører. Laake kjøpte i 1902 garden Haug i Hovin sokn og bodde der fram til sin død.Laake ble kaptein i 1898 og rykka opp til major og bataljonsjef i Infanteriet i 1915. Ole K. Laake tilhørte en familie der flere gjorde karriere i det militære. Broren Kristian Laake (1875-1950) ble general og hærsjef. Ole K., Kristian og en tredje bror, Knut M. Laake, var alle sentrale Venstre-menn.
Politiker
Kort tid etter at han flytta til Ullensaker, rundt 1902, engasjerte Laake seg i lokalpolitikken. Først ble han medlem av skolestyret, der han var spesielt opptatt av kretsregulering, eksamensordningen og en middelskole bygd på folkeskolen. I 1905, under avstemningen om Norge skulle ha monarki eller republikk, var Venstre-mannen Laake på republikanernes side, sammen med blant annet Arbeiderparti-mannen M. Jul. Halvorsen.
I 1907 kom han inn i herredsstyret og ble samtidig valgt til ordfører for Venstre. Som ordfører var han medlem av landbruksskolens overstyre, amtveistyret og amtsutvalget. To ganger ble han valgt til amtstingets oppmann. Han gikk av som ordfører i 1916, men var varaordfører fra 1923 til han døde i 1927. I tida som varaordfører representerte Laake det nystifta Bondepartiet.
Laake var også varamann til Stortinget i to perioder og møtte ei tid i 1918. Han var formann i direksjonen til Ullensaker sparebank 1917-27.
Familie
Han var gift med Gunda Harildstad (1869-1903) fra Nord-Fron i Gudbrandsdalen. De hadde barna Solveig (1895-1970), Gudrun (1896-1950), Trygve (1897-1975) og Kaare (1900-1971). Gunda døde da yngstesønnen Kaare bare var tre år. Laake gifta seg seinere opp att med Hjørdis Furulund, datter av verkseier og Venstre-politiker Hans Amundsen Furulund.
Etter farens død i 1927 tok sønnen Kaare Laake over Haug.
Kilder og litteratur
- Agøy, Nils Ivar: «Kristian Laake», i Norsk biografisk leksikon II.
- Ole K. Laake i Historisk befolkningsregister.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1865 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1875 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1900 for Ås herred fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1910 for Ullensaker herred fra Digitalarkivet.
- Kirkebok for Ullensaker 1851-62, døpte 1862.
- Lunde, Aage: Ullensaker 1840-1940, Ullensaker 1988, s. 106, 108.
- Nesten, Hans Jacob Larsen. Ullensaker: en bygdebok. 1. Ullensaker, Komitéen, 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 466-467.
- Norske Gardsbruk: Akershus fylke, 1941, s. 833.
- Skjelmerud, E. B.: Ullensaker sparebank gjennom hundre år : 1848-1948, s. 62-63 Les mer …
 Motiv fra Hovin kirke i Ullensaker. Hovin kirke i Ullensaker er kommunens eldste kirkebygg, innviet i 1695. Kirken er en tømret korskirke, og erstattet en eldre stavkirke på stedet. Stavkirken var i bruk til den nye kirken sto klar. Det er kirkegård ved kirken. Den er soknekirke i Hovin sokn, og var tidligere hovedkirke i Hovin prestegjeld.
Kirken og kirkegården ligger i Hovinbygda, vest for Jessheim og nær Raknehaugen, landets største gravhaug. Hovin kirke har 380 sitteplasser og er bygget som laftet korskirke med vesttårn. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet bærer preg av arbeider utført rundt 1850.
Noe inventar ble overført fra stavkirken, blant annet altertavle (1675) og døpefont (1637). Prekestolen er utført i innvielsesåret 1695. I tårnet er et spir med årstallet 1793 angitt. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Ullensaker kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
_05.01._1915.jpg)
