Kjennemerke for motorkjøretøy

En Maxwell tilhørende Rudolf Hellstrøm ved Norsk Elektrisk Stålstøperi i Hokksund, med kjennemerke F 1181. Bokstaven F forteller at den var registert i Buskerud. Bildet er tatt mellom 1918 og 1923.

Foto: Ukjent / Eiker Arkiv

Buss med kjennetegn X-27, en serie som hørte til i Troms.

Foto: Anders Beer Wilse (1929).

Ford Fairline 1954 i Harstad med teksten DROSJE på bilskiltet.

Kjennemerke for motorkjøretøy ble innført i Norge gjennom vedtak fra 1899 og først brukt i 1900. Den første bilen med kjennemerke, som rett og slett fikk registreringsnummer 1, var en tosylindra Daimler-lastebil tilhørende Schous bryggeri i Kristiania. Ordninga for kjennemerker har gått gjennom en rekke endringer gjennom åra, først og fremst fordi man har trengt å lage nye ordninger når nummerserier er oppbrukt.

1899 til 31. mars 1913: kjennemerker uten bokstaver

Fram til 1913 var det amtene og byene som hadde ansvaret for kjøretøyregistrering. Regulering skjedde i byene gjennom politivedtekter, og det var politimesteren som forvalta ordninga. I amtene var det amtmannen som hadde ansvaret. Kristians amt var først ute med et vedtak om å innføre kjennemerker den 22. mars 1899. I løpet av våre og sommeren var det sju andre amt som fatta slike vedtak, og disse ble godkjent gjennom kongelig resolusjon av 2. september 1899. Blant kjøpstedene var Kristiania først ute, den 28. juni 1899, og deretter fulgte Trondheim 5. mai 1900. Begge disse vedtakene ble etter kort tid bekrefta gjennom kongelig resolusjon. Da de norske vedtakene kom var det bare fire andre land som hadde kjennemerker på motorkjøretøy: Frankrike, Luxembourg, Nederland og Belgia.

I kjøpstedene skulle bildene ha skilt bak med inntil tre 20 cm høye sifre i hvitt på svart bakgrunn. I amtene innførte man ikke nummer; i stedet skulle eiers navn og adresse stå på venstre side av kjøretøyet. På det tidspunktet var det bare 2-3 motorkjøretøy som var i bruk i amtene. Kjennemerker med nummer ble innført i amtene mellom 1903 og 1911, etter hver som det kom flere motorkjøretøy. Sifrene skulle være 12 cm høye i hvitt på svart bakgrunn. Over sifrene skulle eierens hjemsted stå med 6 cm høye bokstaver. Ut fra spesifikasjoner og maler kunne bileierne lage skiltene selv.

Fra denne tidlige perioden er det kjent registre fra ti kjøpsteder: Bergen, Fredrikstad, Fredrikshald, Kongsberg, Kristiania, Larvik, Kristiansand, Sarpsborg, Trondheim og Ålesund. Trolig var det flere stedet som hadde registrering, men protokollene ser ut til å ha gått tapt. En rekke biler som var i trafikk før man begynte med registrering ble aldri etterregistrert. Vi vet at den første bilen som kjørte i Norge allerede var ute av drift da bestemmelsen kom, så den var aldri registrert.

For motorsykler var man ikke pålagt registrering. I noen amt var det registreringsplikt for tråsykler, og der førte man også en del motorsykler. I 1907 innførte Smålenenes amt som første amt registreringsplikt for alle motorsykler.

De fleste kjøretøy ble registrert i Kristiania, selv om de skulle selges til et annet sted. Det var også vanlig at registreringa ble overført til nye eier. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom stedet på skiltet og eiers bosted.

De gamle amtkjennemerkene kan siden 2013 brukes på veteranbiler som en gang har vært hatt slike kjennetegn. Siden 1991 har det også vært mulig å få kjennemerker med fylkesbokstav på bilder tidligere registrert med slike, og på importerte biler av modell 1970 eller eldre. Det er også gjort et unntak for kongehuset, som kan registrere nye biler i serien A-1 til A-20. En periode ble serien C, Akershus-serien, brukt til kongehusets biler registrert på Skaugum, men den ordninga har opphørt.

1. april 1913 til 31. mars 1971: kjennemerker med én bokstav

17. mai på Gjøvik en gang i 1960-åra. Til høyre ser vi en Volkswagen «Boble» med kjennemerket E-28 485. E var Oppland fylkes bokstav.

Foto: John Dalby

Den 21. juni 1912 ble det vedtatt en ny lov om motorvogner. Nå ble alt ansvar lagt hos politiet, og det ble oppretta et sentralt, landsomfattende registrer der understellsnummeret ble notert. Kjennemerket hadde i utgangspunktet én bokstav, som fulgte amtet, etterfulgt av inntil tre sifre. Det skulle være skilt både foran og bak, og de skulle ha 7,5 cm høye svarte tegn på hvit bunn foran, og 12 cm høye svarte tegn på hvit bunn bak. Foran sto tegnene etter hverandre med bindestrek mellom bokstaven og sifrene, og bak sto amtsbokstaven over sifrene. Som tidligere lagde man selv skilt, men disse måtte godkjennes og ble så plombert fast på bilen. På motorsykler, som fra 1913 var registreringspliktige over hele landet, skulle det være et skilt montert på tvers foran med 6 cm høye tegn.

I Kristiania ble det i 1913 foretatt en fordeling av numrene. Liknende ordninger ble brukt andre steder, men Kristiania hadde noen særtilfeller:

• A 1–9: Kongehusets kjøretøy.
• A 10–20: Kommunens kjøretøy; overført til kongehuset 1923–1925.
• A 20–29: Diplomatkjøretøy.
• A 30–199: Motorsykler.
• A 200–399: Drosjer.
• A 400–999: Privatbiler.

Mellom 1913 og 1940 ble ordninga endra flere ganger. Særlig etter første verdenskrig kom det rask vekst i antall biler, noe som førte til at flere distrikt måtte innføre femsifra numre. I 1920 kom en endring i skiltforskriften. Motorsykler skulle fra da av ha skilt på langs av skjermen foran, med tegn på begge sider, og kjennemerke bak. Foran skulle tegnene være 7 cm høye, og bak 6 cm. Sidevogner skulle ha skilt bak med samme regler som for biler.

Det var noen unntak fra de vanlige reglene. Brannvesenets biler ble registrert i egne protokoller, med egne nummerserier basert på egne inventarnummer flere steder. Andre steder hadde de vanlig registrering, og i Bergen ble ikke brannbiler registrert i det hele tatt. Først i 1938 ble det bestemt at alle brannbiler skulle ha skilt, men de fikk egne nummerserier som viste til brannvesenets inventarnummer. Diplomatkjøretøy ble registrert på vanlig måte, men hadde fra 1922 også et skilt med CD eller CC i svart skrift på hvit bakgrunn. Biler brukt i næring hadde fra 1929 undertekstene «RUTEVOGN», «LEIEVOGN» eller «DROSJE» på skiltene. I noen byer hadde drosjer gjennom lokale politivedtekter vært merka slik siden 1913.

Endringa for næringsbiler henger sammen med ny forskrift av 17. januar 1929. Da kom det også standardiserte, støpte skilt med 9cm høye og 4,5 cm brede tegn og enhetlig skrift. Det skulle være like store skilt foran og bak. De forskjellige produsentene hadde til dels forskjellige løsninger; noen skilt var helstøpt, mens andre hadde tegn som ble nagla til standardplater.

Bokstaven Z ble tatt i bruk i Vestfold fra april 1929, mens Q ble innført på ufortollede biler i 1935. Bokstaven G ble fjerna i 1931, fordi det så ofte oppsto forvekslinger mellom G og C. Den siste nye bokstaven som ble innført, var P på Svalbard i 1967.

Under andre verdenskrig, i juni 1942, kom en ny standardisering. Da begynte bilsakkyndige å kjøpe inn skiltene og utlevere dem ved registrering. Samtidig slutta man med kontrollplombene. De nye skiltene var i aluminium med pregede tegn. Det tok lang tid før alle skilt var bytta ut; trolig var ikke prosessen ferdig før i 1950-åra.

I 1958 var det krise i Oslo, der man hadde brukt opp alle tilgjengelige nummerserier. Det ble vurdert å øke til seks sifre, men dette går ut over lesbarheten i fart. I stedet ble det innført skilt uten bokstav, der tallene ble gruppert to og to med bindestrek mellom. Det er langt enklere å lese og huske 11-12-13 (elleve-tolv-tretten) enn 111213 (en-en-en-to-en-tre), og systemet var kjent fra telefonnumre. Bare få år senere fikk man samme problem i Akershus, og da måtte man rett og slett innføre sekssifra numre bak bokstaven, ettersom telefonnummerløsninga var brukt allerede i Oslo.

Bokstavfordelinga mellom amtene og byene er gjengitt i denne tabellen:

Bokstav	Amt (inntil 1918)	Fylke (1919-1971)	Politidistrikt	Tidligere nummerserie	Ny nummerserie (fra 1930)	Anmerkninger
A	Kristiania	Oslo	Oslo	1-	1-
B	Smaalenenes amt	Østfold	Moss	1-50, 451-550, 1201-1400, 2201-2500, 4001-4500	6000-9999	Nummerseriene som før har tilhørt Moss, Fredriksstad og Halden politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sarpsborg politidistrikt.
			Fredrikstad	51-100, 301-450, 1801-2000, 4501-5000	10000-13999
			Sarpsborg	101-150, 201-3000, 651-1000, 1401-18000, 2501-3000, 3301-4000	5001-5999 Med tiden 1-5999
			Halden	151-200, 551-650, 1001-1200, 3001-3300	14000-17999
C	Akershus amt	Akershus	Aker	1-300, 601-1500, 2501-8000	12001-12999 Med tiden 1-12999	Nummerseriene som før har tilhørt Follo og Romerike politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Akers politidistrikt.
			Follo	301-400, 201-2500, 10001-12000	13000-16999
			Romerike	401-600, 1501-2000, 8001-10000	17000-22999
D	Hedemarkens amt	Hedmark	Hamar	1-400, 1001-1400, 2001-2400, 3001-3400	4001-4999 Med tiden 1-4999	Nummerseriene som før har tilhørt Glåmdal og Kongsvinger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Hamar politidistrikt.
			Elverum med Østerdalen	401-800, 1401-1800, 2401-2800, 3401-3800	5000-9999
			Kongsvinger	801-1000, 1801-2000, 2801-3000, 3801-4000	10000-
E	Kristians amt	Oppland	Gudbrandsdal	1-499, 1500-1999	5000-	Nummerseriene som før har tilhørt Gudbrandsdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen Gudbrandsdal, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestoppland politidistrikt.
			Vestoppland	500-1499, 2000-2999	3000-4999 Med tiden 1-4999
F	Buskeruds amt	Buskerud	Drammen	1-200, 601-1000, 1501-2000, 2601-3500	4301-9999 Med tiden 1-9999	Nummerseriene som før har tilhørt Ringerike og Kongsberg politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Drammen politidistrikt.
			Ringerike	201-300, 401-600, 1201-1500, 2301-2600, 3501-4000	10000-14999
			Kongsberg	301-400, 1001-1200, 2001-2300, 4001-4300	15000-19999
G	Jarlsberg og Larviks amt	Vestfold				Til 1929, ubenyttet siden
H	Bratsberg amt	Telemark	Telemark	1-100, 501-700, 1001-1200, 1700-1999	25000-4999 Med tiden 1-4999	Nummerseriene som før har tilhørt Skien, Notodden, Rjukan og Kragerø politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Telemark politidistrikt.
			Skien	101-200, 701-800, 1201-1400	5000-7999
			Notodden	201-300, 801-900, 1501-1600, 2000-2299	8000-10999
			Rjukan	301-400, 901-1000, 1601-1699, 2300-2499	11000-14999
			Kragerø	401-500, 1401-1499	15000-16999
I	Nedenes amt	Aust-Agder	Risør	1-100, 1201-1400	1401-1499 Med tiden 1-1499	Nummerseriene som før har tilhørt Tvedestrand, Setesdal, Grimstad, Lillesand og Arendal politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Risør politidistrikt.
			Tvedestrand	101-200	1500-2499
			Setesdal	701-800	2500-3499
			Grimstad	401-500, 601-700	3500-4999
			Lillesand	501-600	5000-5999
			Arendal	201-400, 801-1200	6000-
K	Lister og Mandals amt	Vest-Agder	Kristiansand	1-200, 401-600, 701-900	1201-4999 Med tiden 1-4999	Nummerseriene som før har tilhørt Mandal og Flekkefjord politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Kristiansand politidistrikt.
			Mandal	201-300, 601-700, 901-1100	5000-7999
			Flekkefjord	301-400, 1101-1200	8000-
L	Stavanger amt	Rogaland	Stavanger	151-750, 3101-4000	Med tiden 1-3999	Nummerseriene som før har tilhørt Egersund, Haugesund, Rogaland og Sandnes politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Stavanger politidistrikt.
			Egersund	91-100, 2001-2100	4000-4999
			Sandnes	1001-1300	5000-6999
			Haugesund	101-150, 751-1000	7000-9999
			Rogaland	1-90, 1301-2000, 2101-3100	10000-
O	Bergen amt	Bergen	Bergen	1-	1-
P		Svalbard				Fra 1967
Q		Ufortollete biler				Fra ca 1935
R	Søndre Bergenhus amt	Hordaland	Hordaland	1-299, 600-999	1000-5999 Med tiden 1-5999	Nummerserien 300-499 som før har tilhørt Hardanger politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledig så snart som mulig da den senere skal tildeles Hordaland politidistrikt.
			Hardanger	300-599	6000-
S	Nordre Bergenhus amt	Sogn og Fjordane	Sogn	1-100	Med tiden 1-999	Nummerseriene som før har tilhørt Fjordane politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sogn politidistrikt.
			Fjordane	101-200, 301-400	1000-1999
T	Romsdals amt	Møre og Romsdal	Ålesund	1-99, 300-399, 600-699, 900-999, 1000-1200	1201-1999 Med tiden 1-1999	Nummerseriene som før har tilhørt Molde og Kristiansund politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Ålesund politidistrikt.
			Molde	100-199, 400-499, 700-799	2000-3999
			Kristiansund	200-299, 500-599, 800-899	4000-5999
U	Søndre Trondhjems amt	Sør-Trøndelag	Uttrøndelag	1-199, 2400-2900	2901-4999 Med tiden 1-4999	Nummerserien 300-1999 forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer i Trondhjem, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Uttrøndelag politidistrikt.
			Orkdal	200-299, 2000-2399
			Trondhjem	300-1999	5000-
V	Nordre Trondhjems amt	Nord-Trøndelag	Inntrøndelag	Ulike tall 1-749	Ulike tall 1-749, 750-5999 Med tiden 1-5999	De like tall i serien 2-748 som før har tilhørt Namdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Inntrøndelag politidistrikt.
			Namdal	Like tall 2-748	6000-8999
W	Nordlands amt	Nordland	Helgeland	1-40, 166-300	701-2000 Med tiden 1-2000	Nummerseriene som før har tilhørt Bodø, Narvik, Lofoten og Vesterålen politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Helgeland politidistrikt.
			Bodø	41-90, 401-500, 601-700	2001-4000
			Narvik	91-115, 301-400	4001-6000
			Lofoten og Vesterålen	116-165, 501-600	6001-
X	Tromsø amt	Troms	Senja	1-50, 201-300	301-2999 Med tiden 1-2999	Nummerseriene som før har tilhørt Troms politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse dirstrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Senja politidistrikt.
			Troms	51-200	3000-
Y	Finmarkens amt	Finnmark	Vestfinnmark	1-50, 201-250	351-999 Med tiden 1-999	Nummerseriene som før har tilhørt Vardø, Vadsø og Sør-Varanger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestfinnmark politidistrikt.
			Vardø	51-100	1000-1999
			Vadsø	101-150, 301-350	2000-2999
			Sør-Varanger	151-200	3000-3999
Z		Vestfold	Larvik	1-100, 601-700, 801-1000, 1551-1850, 2801-3100	Med tiden 1-2999	Nr 3000-3100 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Sandefjord.
			Sandefjord	101-200, 1301-1400, 3151-3300	Med tiden 3000-3999	Nr under 3000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
			Skoger (under Drammen)	451-500, 1501-1550, 2401-2500	Med tiden 4000-4999	Nr under 4000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
			Holmestrand	401-450, 3101-3150, 1051-1100, 1401-1500	Med tiden 5000-5999	Nr under 5000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik, unntatt 3101-3150 som skal overføres til Sandefjord.
			Nord-Jarlsberg	301-400, 701-800, 1001-1050, 1851-2100, 2301-2400	Med tiden 6000-7999	Nr under 6000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
			Tønsberg	201-300, 501-600, 1101-1300, 2101-2300, 2501-2800	Med tiden 8000-11999	Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.

Det ble brukt flere forskjellige fargekombinasjoner. Som nevnt flere ganger var standardskiltene hvite med svarte tegn. Andre muligheter var:

• Svarte skilt med gule tegn: kjøretøy ikke godkjent for offentlig vei, innført 1960.
• Gule skilt med svarte tegn: militære kjøretøy, innført 1932.
• Bronsefarga skilt med røde tegn: militære prøveskilt, innført 1945.
• Grønne skilt med hvite tegn: landbruksmaskiner og traktorer, innført 1960.
• Røde skilt med hvite tegn: prøveskilt, innført 1926.
• Lyseblå skilt med svarte tegn: midlertidige skilt i påvente av levering av riktig skilt, innført 1947.

Fra 1927 til 1932 var det kontrolloblat for betalt årsavgift på skiltene. Det ble da laget skilt med plass for merket i overkant. Merket hadde forskjellig farge for hvert år:

• 1927: rødt.
• 1928: grønt.
• 1929: oker.
• 1930: blått.
• 1931: gult.
• 1932: oransje.

Fra 1. april 1971: kjennemerker med to parvise bokstaver

En Mazda med registreringsnummer XV 42455. XV-serien hører hjemme i Mosjøen. Bildet er tatt i 2012, det siste året med kontrolloblat på skiltene. Skiltet er laget før 2002, da det ble satt av plass til oblat mellom bokstaver og sifre.

Foto: Andreas Martinsen de Nordenstjerne

Ordninga vi har i dag ble innført med virkning fra 1. april 1971, og består av to bokstaver fulgt av fem tall. Bokstavene ble tildelt de forskjellige distriktene. Ettersom skiltene følger bilen ved eierskifte, forteller disse i utgangspunktet hvor bilen ble registrert første gang. Det er unntak, ettersom man kan bestille bokstaver fra andre distrikt, noe vi kommer tilbake til lenger ned.

Fra 1993 til 2012 var det igjen kontrolloblat på skiltene. Oblatet viste at årsavgift var betalt, at bilen var forsikra og at periodisk kjøretøykontroll var gjennomført. Som i perioden 1927–1932 skifta man farge fra år til år, men det var også tekst på merkene. Etter hvert ble det også strekkode som kunne avleses ved kontroll for å sikre at oblaten satt på riktig skilt. I 2002 førte dette til at man endra oppsettet for å gi plass til oblat mellom bokstaver og tall. Samtidig ble det innført ny skrifttype som er lettere digitalt lesbar, og en svart kant rundt skiltet. Kanten, som av mange kalles «sørgeranda», gjør det lettere med automatisk avlesing. Det viste seg at A og R ble blanda ved automatisk avlesing, og derfor kom nytt tegnsett i 2006. Samtidig ble det innført frivillig nasjonalitetsmerke. Den automatiske avlesinga henger sammen med kontrolloblatene, for det var denne muligheten som gjorde det unødvendig med oblat; politi og vegvesen kunne nå raskere kontrollere skilt.

Fra januar 2009 til desember 2011 ble skiltene laget i plast, noe som førte til sterkt reduserte kostnader. Dette fungerte ikke så godt, da skiltene ofte ble ødelagt ved sammenstøt. Særlig ille var det på vinteren, da den kalde plasten ble for sprø. Aluminiumsskilt ble derfor gjenninnført fra januar 2012.

Bokstavkodene som benyttes har i hovedsak geografisk tilknytning, se tabell nedafor. Det er en del unntak. En ting er at enkelte ganger har distrikter fått tildelt feil koder. I tillegg er det noen spesialserier som benyttes:

• CD: Diplomatkjøretøy.
• EL, EK og EV: Elektrisk kjøretøy. EL innført januar 1999, EK innført juni 2016 og EV innført sommeren 2018.
• GA: Gassdrevet kjøretøy.
• HY: Hydrogendrevet kjøretøy.
• FE: Tidligere militærkjøretøy overført til sivil bruk, på biler anskaffa av Forsvaret etter 2005.

Siden 2007 har det vært mulig å bestille skilt fra andre distrikter enn der man registrerer bilen, uten å måtte oppgi noen grunn til dette. For enkelte handler det om å få registrering fra sitt hjemdistrikt, men det er også observert at mange eksklusive biler har Bærumsskilt (BL–BT) selv om de er registert andre steder. Ordninga er også brukt for å få skilt som passer spesielt godt til bilen. For eksempel er mange Subaru XV registrert i Mosjøen (XV), mens mange Jaguar XK er registert i Levanger (XK).

Noen bokstavkombinasjoner gir uheldige utslag, og blir derfor unngått. Dette gjelder særlig SS, på grunn av det tyske Schutzstaffel (SS). Det er allikevel mulig å få skilt med SS, noe som er populært blant eiere av Chevrolet SS, der bokstavene står for Super Sport. Serien NS er heller ikke i bruk på grunn av sammenfallet med Nasjonal Samling (NS). En serie som er i bruk, men som særlig tyske turister reagerer på, er KZ i Horten. Dette var en vanlig forkortelse for konsentrasjonsleir. Det er også en del som kvier seg for å bruke serier som sammenfaller med partinavn, og særlig har mange fra Bergen fått skilt fra andre steder for å unngå SV. Blant de mest populære alternativene til SV er ZZ fra Lakselv, BS fra Bærum og TS fra Odda. Bærumsskilt er de mest populære når det bestilles inn skilt fra annet distrikt; slik var det også før det i 2007 ble mulig å bestille inn skilt, men den gangen måtte man rett og slett reise til vegvesenet på Billingstad i Asker og registrere bilen der.

Noen bokstaver er utelatt fra seriene fordi de likner for mye på andre bokstaver. Dette gjelder I, M, O og Q. Æ, Ø og Å brukes heller ikke; der er det både problemer med sammenblanding og utfordringer i utlandet. Bokstavene G og W brukes i minst mulig grad, men finnes i komabinasjonen GA for gassdrevne biler og på prøveskilt. W brukes på tilhengerskilt og prøveskilt.

Tabellen gir en oversikt over de geografiske bokstavkombinasjonene, med dagens kombinasjoner for fem-siffer-serier i fet skrift. Geografisk fordeling opphørte for 4-sifrede skilt fra 9. februar 2017.:

Trafikkstasjon	Fylke	Bokstavkoder
Halden	Østfold	AA AB AC
Hafslund (tidl Fredrikstad og Sarpsborg)	Østfold	AD AE AF AH DW AR AS AT AU AV AW DW FL ES (AE Sarpsborg, AS fredrikstad)
Mysen	Østfold	AJ AK AL AN AP BW
Moss	Østfold	AX AY AZ BA BB FN
Follo	Akershus	BC BD BE BF BH BJ BK
Asker og Bærum	Akershus	BL BN BP BR BS BT BU BV BX BY BZ CA CB
Lillestrøm	Akershus	CC CE CF CH CJ CK CL CN CP CR CS CT CU
Jessheim	Akershus	CV CX CY CZ CU
Oslo	Oslo	DA DB DC DD DE DF DH DJ DK DL DN DP DR DS DT DU DV DX DY DZ EA EB EC ED EE EF EH EJ EN EP ER ES ET EU
Hamar	Hedmark	FS FT FU FV FX FY FZ ET
Elverum	Hedmark	HB HC HD HE HA
Tynset	Hedmark	HF HH
Kongsvinger	Hedmark	HJ HK HL HN HP HR
Lillehammer	Oppland	HS HT HU HV HX FB
Otta	Oppland	HZ JA JB
Gjøvik	Oppland	JC JD JE JF JH JJ JK JL JN JP KW
Fagernes	Oppland	JR JS JT
Hønefoss	Buskerud	JU JV JX JY JZ KA
Hallingdal	Buskerud	KB KC KD
Drammen	Buskerud	KE KF KH KJ KK KL KN KP KR KS
Kongsberg	Buskerud	KT KU KV KX KY
Horten	Vestfold	KZ LA LB LC LD
Tønsberg	Vestfold	LH LJ LK LL LN LP LR LD
Larvik	Vestfold	LS LT LU LV LX NA NB NC
Sandefjord	Vestfold	LY NA
Skien	Telemark	ND NE NF NH NJ NK NL NN NP NR NT NU
Notodden	Telemark	NV NX NY NZ
Rjukan	Telemark	PA PB
Arendal	Aust-Agder	PC PD PE PF PH PJ PK
Setesdal	Aust-Agder	PL LF
Kristiansand	Vest-Agder	PN PP PR PS PT PU PV PW
Mandal	Vest-Agder	PX PY PZ RC RD
Flekkefjord	Vest-Agder	RA RB
Stavanger	Rogaland	RE RF RH RJ RK RL RN RP RR RS RT RU RV RX RY RW
Egersund	Rogaland	RZ SA SB
Haugesund	Rogaland	SC SD SE SF SH SJ SK SL
Bergen	Hordaland	SN SP SR SS* ST SU SV SX SY SZ TA TB TC TD TE HW
Voss	Hordaland	TF TH TJ TK
Stord	Hordaland	TL TN TP TR
Odda	Hordaland	TS TT TU
Førde	Sogn og Fjordane	TV TX TY TZ
Nordfjordeid	Sogn og Fjordane	UA UB
Sogndal	Sogn og Fjordane	UC UD
Ålesund	Møre og Romsdal	UE UF UH UJ UK UL UG
Ørsta	Møre og Romsdal	UN UP
Molde	Møre og Romsdal	UR US UT UU UV
Kristiansund	Møre og Romsdal	UX UY UZ VA
Sunndalsøra	Møre og Romsdal	VB VC
Trondheim	Sør-Trøndelag	FP VD VE VF VH VJ VK VL VN VP VR VS NW
Støren	Sør-Trøndelag	VS VT VU VV LW
Orkdal	Sør-Trøndelag	VX VY VZ
Brekstad	Sør-Trøndelag	XA XB XC
Steinkjer	Nord-Trøndelag	XD XE XF XH XJ XW
Levanger	Nord-Trøndelag	XK XL VW
Stjørdal	Nord-Trøndelag	XN XP YW
Namsos	Nord-Trøndelag	XR XS XT XU
Mosjøen	Nordland	XV XX XY XZ FA
Mo i Rana	Nordland	YA YB YC YD
Bodø	Nordland	FD YE YF YH YJ EZ
Fauske	Nordland	YK YL
Narvik	Nordland	YN YP YR YS
Svolvær	Nordland	YT YY
Sortland	Nordland	YU YV YX
Storslett	Troms	FK SW
Harstad	Troms	YZ ZA ZB TW
Tromsø	Troms	EW ZC ZE ZH FC ZK ZL
Svalbard	Troms	ZN FH
Finnsnes	Troms	ZD ZF ZJ EX
Vadsø & Tana	Finnmark	FR LE ZP ZR JW
Kirkenes	Finnmark	ZS EY
Alta	Finnmark	ZT ZU ZV ZW ZY UW
Hammerfest	Finnmark	ZX FF
Lakselv	Finnmark	ZZ CW

Vanlige skilt er som nevnt hvite med svart skrift. I tillegg finnes det en rekke andre kombinasjoner:

• Svart bunn med gul skrift: kjøretøy som ikke ferdes på offentlig vei, f.eks. snøscootere, flyplass-kjøretøy og havnekjøretøy samt kjøretøy på Svalbard der alle veier er private.
• Svart bunn med hvit skrift: kjøretøy som kun benyttes i bilsport; kan kjøres på offentlig vei til og fra trening og konkurranse forutsatt av fører har lisens.
• Oransje bunn med svart skrift: militære kjøretøy. Tre til seks sifre uten bokstav.
• Oransje bunn med rød skrift: militære prøveskilt. Tre tegn (FMU for Forsvarsmuseet eller T-U for test og utvikling) og tre sifre.
• Grønn bunn med svart skrift: varebiler i klasse 2, ikke for passasjertransport.
• Blå bunn med gul skrift: diplomatkjøretøy. CD fulg av fem sifre, der de to første sifrene angir eierland.
• Rød bunn med svart skrift: dagsprøveskilt. To bokstaver og tre sifre samt gyldighetsdato.
• Rød bunn med hvit skrift: årsprøveskilt. Tre bokstaver og to sifre, for tilhengere tre bokstaver, to sifre og bokstaven T.
• Hvit bunn med røde endestriper og svart skrift: Fabrikkny, avgiftsfri bil som skal ut av landet. Fem sifre der det første angir politidistrikt. Utløpsmåned og -år i de røde feltene. Avløste i 1967 bokstaven Q.

Personlige kjennemerker

Personlige kjennemerker ble innført i juni 2017. Mot en avgift på kr 9000,- (2018) får man skiltene for en tiårsperiode. De skal inneholde to til sju tegn av eget valg. Det er neturlig nok satt en del begrensninger, for eksempel på tabuord. Kjenntegnene er personlige også i den forstand at de følger eier ved salg av kjøretøyet, og de kan da overføres til nytt kjøretøy. Biler med personlig kjennemerke beholder også sitt egentlige kjennemerke, og ved kjøring i utlandet anbefales det at man setter på disse i stedet.

Utenlandske kjennemerker i Norge

Vi tenker her ikke på biler som midlertidig befinner seg i Norge, men på biler som er registrert på norsk område med utenlandske skilter.

Under andre verdenskrig brukte tyskerne egne kjennemerker, og rekvirerte norske kjøretøy ble påsatt slike. Enkelte bokstavserier ble brukt av spesielle avdelinger. Den tyske overkommandoen, Militärbefehlshaber von Norwegen, hadde serien MN fulgt av inntil fire sifre, mens Reichskommissariat hadde serien RK fulgt av inntil fire sifre. Josef Terbovens bil hadde kjennemerket RK-1.

Det amerikanske luftforsvaret bruker på sine europeiske baser serien AFE, for '[United States] Air Force [in] Europe'. Etter AFe følger en flyplasskode. I 1980- og 1990-råa brukte amerikanske kjøretøy på Flesland flyplass og Ørlandet flyplass henholdsvis AFE FAS og AFE ØMAS, der kodene står for 'Flesland Air Station' og 'Ørlandet Military Airlift Squadron'.

Russerne på Svalbard hadde fra omkring 1990 til omkring 2008 egne kjennemerker i Barentsburg. De fikk så over til norske kjennetegn. Også i Pyramiden var det en tid egne russiske kjennemerker.

Svenske kjennemerker ble brukt av polititroppene da de kom til Norge ved frigjøringa i 1945. De hadde svarte tegn på gull bunn, mens ordinære svenske militære kjennemerker har gule tegn på svart bunn. I løpet av sommeren 1945 ble kjøretøyene omregistrert til norske militære kjennetegn.

Militære kjennetegn

Helt fram til 1935 brukte Forsvaret vanlige skilt. Da de første panserkjøretøy ble kjøpt inn det året fik de særskilte kjennemerker, med PV for panservogner og PB for panserbiler. De hadde da svarte tegn på bronsefarga bunn, med underteksten «HÆREN». I 1936 fikk også andre militære kjøretøy skilt med svarte tegn på bronsefarga bunn og undertekst.

Som nevnt over ble det i 1945 brukt en modifisert versjon av svenske kjennetegn på polititroppenes kjøretøy. Dette førte til at man gikk over fra bronsefarga til gul bunn på nye registreringer av militære kjøretøy. De nye kjøretøyene fikk også en bokstav bak sifrene som anga våpengren, og man kunne da fjerne underteksten. Bokstavene var H for Hæren, S for Sjøforsvaret og L for Luftforsvaret. I 1951 innførte man også Q for NATOs nordkommando. Denne ordninga opphørte i 1957 for de fleste kjøretøy, men NATO-kjøretøyene hadde Q-skilt helt til 1994.

Bilskilt som kilder

Chevrolet lastebil med kjennemerke A-47922. Listene over kjennemerker kan gi oss opplysninger om eier og bil – se teksten ved siden av.

Hvem som står som registrert eier av et kjøretøy er en offentlig opplysning. Helt fram til 1960-åra var det ikke flere biler i Norge enn at man kunne gi ut bøker med lister sortert på skiltnummer for de ulike distriktene; enkelte steder kan slike bøker også ha blitt gitt ut enda senere. Norges Politiidrettsforbund ga mellom 1962 og 1965 ut Bilkalenderen med oversikt over flere områder i Norge. Man får da vite eiers navn og adresse, bilmerke og årsmodell. På bildet til høyre ser vi en Chevrolet lastebil med registreringnummer A-47922. A er Oslo-serien, og en oversikt fra 1965 forteller at den tilhørte Kaare Iversen, bosatt i Mellombølgen og at det er en Chevrolet 1951-modell. Bilkjennetegn kan derfor være til hjelp med å datere foto, og å spesifisere motivet nærmere.

Også i dag er det mulig å finne ut hvem som er oppført som eier, gjennom søk hos Statens vegvesen. Men for biler som ruller på veien i dag er det selvsagt først og fremst for å kunne finne ut om det er heftelser på bilen ved bruktbilsalg eller for å finne ut hvem det var som kjørte på noe at denne ordninga finnes; som kilde for historikere kan det være mer utfordrende å bruke det av personvernhensyn.

Litteratur og kilder

• Kjennemerke for motorkjøretøy i Norge på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Motorvognregister 1899-1913 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Bilboken for Norge 1922 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Bilboken for Norge 1925 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Bilboken for Norge 1927 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
• Bilboken for Norge 1929 oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
• Bilboken for Norge 1930 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Norges bilbok 1935 oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)