 Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene. Foto: Jan-Odd Jakobsen  Tyrigraven vertshus ca.1900 Foto: ukjent , tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.
Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.
I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus. Les mer …
 Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei. Foto: Siri Johannessen (2008) ( Gjerdissjor, Gerdassior, Gjer Søen, Gerdasør) er en innsjø i Nordre Follo kommune og stikker inn i Ås kommune lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet «gerd» ( middelalderen), som i tilfelle henspiller på skille mellom bygdelag, eller kanskje «gher» som betyr framspringende klippe i vannet, jf Gjerdingsnebba, som senere er blitt til Kjerringnebba. Les mer …
 Faksimile fra Laagendalsposten 15. februar 1980; utsnitt av omtale av Radka Toneff. (født 25. juni 1952 i Oslo, død 21. oktober 1982 samme sted) var en av Norges fremste vokalister, og huskes spesielt som jazzsanger. Hun var også tekstforfatter, komponist og orkesterleder. Toneff fikk en kort karriere, men hennes musikk spilles fortsatt av mange, og den har inspirert en senere generasjon sangere. Les mer …
 Dampbåten Fønix ved Svartskog brygge. Foto: Fridtjov Grann-Meyer (ca 1900)  Annonse for sommerens rutetider for dampskipet Bundefjorden, 1874. Anløpsstedene var Brevik, Haslum, Presteskjær, Sørbystrand og Hellvik på vestsida av fjorden og Svartskog, Rødsten og Bekkensten på østsida av fjorden i tillegg til Malmøykalven i Aker. Bryggene på Svartskog er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området i Oppegård.
Bekkensten brygge tilhørte Ljansbruket og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til Nesodden og det var fraktemenn som da sto for transporten. Bryggene på Svartskog og Bålerud/Rødsten er begge bygget i 1874. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand bad for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970.
Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, Svartskog brygge er også veldig redusert. Bare Bålerud brygge kan fortsatt brukes i dag. Les mer …
 Lærerinne Mehlum og elever ved skolen, før 1920 Kolbotn gamle skole lå nederst i Sønsterudveien på Kolbotn der rundkjøringen ved Kolbotn kirke er i dag. Tomten var skjenket til kommunen i 1868 av sjøkaptein Morten Anker på Kullebundbraaten, men den var i minste laget så den måtte utvides to ganger senere. Den første bygningen hadde bare ett klasserom. Ble utvidet til to senere. Her gikk det elever helt fra Langstrøm og Oppegård. I 1914 sto ny skole ferdig i Mastemyrveien (nå Kapellvn) så ”gamleskolen” ble gradvis avviklet. Huset har fungert som kommunal bolig til det ble revet i 1966.
Les mer …
| 
