Stor-Nøkleberg, til daglig bare Nøkleberg, er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 141, bnr. 1 og 2). Eiendommen består i tillegg av Stubberudskauen (gnr. 136, bnr. 2 og 7), Sandåker (gnr. 143, bnr. 1) og Øver-Nøkleberg (gnr. 143, bnr. 1). Til sammen hører det ca. 570 mål dyrka jord og 1640 mål skau til garden. Dette gjør Stor-Nøkleberg til den største landbrukseiendommen i Nordlia.
Nøkleberg ligger ved vegen Nordlihøgda. Herfra går det allé fram til tunet. Den gamle bjørkealleen fra 1928 ble i 2015 hogd ned og erstatta av lindetrær. Les mer …
Brudevold på sine litt eldre dager. Foto: Ukjent Peder (Amalius) Brudevold (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad, død 1972 på Gjøvik) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes.
Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, det lokale lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking. Les mer …
Slik framstår rådhuset fra sørøst. Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegna av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra Gjøviks gamle rådhus i Øvre Torvgate. Gjøvik bibliotek fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikensere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»! Les mer …
Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet). Gjøvik Meieri ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i Hunnsvegen, men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameiet Mjøstunet.
Det første meieriet
De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri.
Konkurranse
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt. Les mer …
Johan Sethne (født 22. juli 1867 i Kolbu på Toten, død 28. mars 1946 i Oslo) var lærer og sløydinspektør. Mesteparten av yrkeskarrieren arbeidde han i Oslo. Johan Sethne, som var gift med den kjente pedagogen Anna Sethne, la også ned et stort arbeid for svømming, livredning og gymnastikkundervisning i skolen. Han vokste opp på garden Velt-Setne i Kolbu, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). I likhet med den eldre broren Hans H. Sethne, som tok over garden etter foreldrene, gikk Johan lærerskolen. Han tok eksamen ved seminaret på Hamar i 1890. Les mer …
|