Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.
Vestfosselva er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595. Les mer …
Muggerud skole Foto: Jan M. Keus
Muggerud skole er en tidligere skole på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Skolekretsen ble dannet ved innføringen av fastskole i 1860 og omfattet den sørvestre delen av det som hadde vært de gamle omgangsskolekretsene Vestre Eikernstrand, Åssiden og Lurdalen. Til skolen sognet gårdene Stablum, Løvstad, Kårtvet, Krekling, Pinsle, Nordli, Vego, Spissholt, Basserud, Jørandrud, Foterud, Rustand og Muggerud. Det var Muggerud som ga navn til skolen.
Skolen var todelt, med de tre yngste kullene i småskolen, de fire eldste i storskolen.
I perioden fra 1860 til 1881 skal det ha blitt holdt fastskole i bryggerhuset på gården Rustand (gnr.150/1). Muggerud skole ble bygd i 1881, på bygslet tomt under gården Foterud (gnr.149/1). Fram til begynnelsen av 1900-tallet skal det i perioder ha vært felles lærer med Bollerud skole. Stillingen som organist i Fiskum kirke var knyttet til posten som lærer ved Muggerud. Les mer …
Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg. Les mer …
Junger Foto: Per Ivar Søbstad
Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet. Les mer …
Eker Skytterlags jubileumsstevne i 1879..
Eker Skytterlag er et skytterlag på Øvre Eiker. Det ble stiftet i 1859, og initiativtakerne var børsemaker Hans Larsen fra Drammen og den unge innvandreren Otto Arnemann. Han var født i 1836 i Altona i Holstein, like ved Hamburg, men etablerte seg som ung mann som trelasthandler i Drammensdistriktet og ble eier av gården Hoensbruket, også kalt Mellom-Hoen, med sagbruk. Han er også kjent for å ha startet Drammens første dampsag, i 1860. For øvrig var medlemmene lokale gårdbrukere og håndverkere. Blant de første medlemmene nevnes Hans Paulsen Ullern, Paul Paulsen Ullern, Tore Sem, G. Reiff, Erik Sjursen Kolbrek, Fr. Falch, Christian Ihlen, Hans Ihlen, Laurits Berg, Hans Braathen, Petter Braathen og Severin Braathen. Les mer …
|