 Ordfører Carl Nord. Foto: Ukjent) (født 13. september 1887 i Sverige, død 24. juni 1976) var møbelsnekker og Ap-politiker. Han var ordfører i Oppegård kommune 1937-40, 1945 og 1952-55. Nord var født i Sverige og var i ungdomsårene med i Socialdemokratiska Ungdomsförbundet, den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen, som i 1917 brøt ut av Sveriges Socialdemokratiska Arbetareparti og dannet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti (i dag: Vänsterpartiet). Nord utdannet seg til møbelsnekker og deltok tidlig i fagforeningsarbeid. Etter at han emigrerte til Norge, fortsatte Nord sitt arbeid i fagbevegelsen. Han ble formann i Møbelsnekkernes fagforening og seinere medlem av styret i Norsk Møbelsnekkerforbund. Carl Nord drev møbelverksted i Bekkeliveien på Kolbotn i Oppegård. Les mer …
 Stifterne av Landstormen samlet rundt 1916. Foto: Bern. Ingermann/Digitalt museum ble stiftet 6. april 1916 med 14 medlemmer. Foreningen tok initiativ en rekke store løft for lokalsamfunnet da Oppegård kommune nylig var blitt utskilt fra Nesodden kommune. Blant annet sto foreningen bak opprettelsen av Oppegård sparebank. Av andre mindre saker ble det gitt 5 lampetter til Kolbotn kirke da kirken skulle bygges og innvies tidlig på 1930-tallet og de tok initiativ til start av guttemusikken.
Foreningen har egen orden, «Gjallarhorn», som tildeles fortjenstfulle medlemmer og «Landstorm-medaljen» som også kan tildeles utenforstående. Den første formannen var Harald Nyborg og den første som ble tildelt Landstorm-medaljen. Foreningen har kun mannlige medlemmer. Les mer …
Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen.
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom. Les mer …
Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
Fløysbonn (gnr. 249) er en gård som ligger nordøst i Nordre Follo kommune. Lokalhistorikeren Trygve Vik betegner den som en urgård. Gården ble første gang omtalt ca 1650 og tilhørte da Kronen med en skyld på 1 fj. tunge, og fra 1689 var Fløysbonn postgård. Hovedbygningen ble bygget rundt 1750. Gården har vært tilknyttet Ljansbruket siden 1780-tallet. I tidligere tider har navnet blitt skrevet som Fløgspann, Flogspaan, Fløgspaaen (1723).
Inntil 10. oktober 1946 hørte gården til Aker kommune og hadde der gårdsnummer 192. Etter grenseendring ble den del av Oppegård kommune som gårdsnummer 49. Ved sammenslåing av Ski og Oppegård kommuner i 2020 ble gårdsnumrene justert ved at det ble lagt til 200 på Oppegårds numre. Les mer …
| 
