Forside:Oppegård (tidligere kommune)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Oppegård (tidligere kommune)
Oppegård (tidligere kommune)   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.
Foto: Akershusmuseet
Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.

Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.

Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer …

Korsveien i 1959 (Akershusmuseet).
Korsveien var en husmannsplass under Østre Greverud (gnr. 49/2) i Oppegård kommune. Plassen ligger ved Den Fredrikshaldske kongevei (Kongeveien) sør for Sønsterud der den øst-vest-gående oldtidsveien (Kirkeveien) krysser Kongeveien. Beliggenheten ved dette veikrysset er trolig bakgrunnen for navnet Korsveien. Plassen er avmerket på et kart fra 1799 og har fungert som skysstasjon.   Les mer …

Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 (ukjent fotograf)

Grønliåsen i Nordre Follo kommune og Oslo kommune strekker seg fra NebbejordetHauketo sørover mot Ødegården øst for Sofiemyr. Åspartiet er avgrenset av Den Fredrikshaldske Kongevei i vest og bebyggelsen på Bjørndal i øst, og regnes som en del av Sørmarka.

Kommunegrensen går tvers over åsen fra Tårnåsen senter, og det høyeste punktet er 227 m.o.h. Frem til begynnelsen av 1960-tallet sto det et branntårn her, ca 300 m syd for det høyeste punktet. Et nytt utsiktstårn ble reist på dugnad i 2018/2019.   Les mer …

Gruva ved Sjødal
Foto: Siri Iversen
Gruvedrifta i Oppegård kommune var svært beskjeden. Hittil er fem gruver i Oppegård identifisert, fire av dem på Svartskog. En av disse fire ligger ved Sjødal. Den er i dag fylt med vann.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …

Grønmo har gnr. 34 og ligger på Svartskog i Nordre Follo kommune. Gården hørte til Ljansbruket fra 1851 og hadde husmannsplassene Åsen og Skjærvika.

Grønmo er et gårdsbruk fra førkristen tid, et gammelt navn er Grimahaug. Andre navn som er nevnt er Grimoe og Grennie .

Prestegård fra ca. 1150 frem til Svartedauden. Gården ble eid av Nonneseter kloster på 1400-tallet, og på den tida kalt Grimo på Ruden. Senere har gården fungert som enkesete for presten på Nesodden. Gården ligger like ved Oppegård kirke som var annekskirke til Nesodden kirke fram til kommunedelinga. Nåværende bygning er fra ca 1830 og eies av Nordre Follo kommune.

Svartskog barnehage har sine lokaler på Grønmo i dag. Hovedhuset ble i 2006 skiltet som et av flere historiske hus i daværende Oppegård kommune.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oppegård (tidligere kommune)
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler