Forside:Ski (tidligere kommune)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Ski (tidligere kommune)
0213 Ski komm.png
Ski kommune lå i Follo i Akershus. Kommunen grenset i nord til Oslo, i øst til Enebakk, i sør til Hobøl og i vest til Ås og Oppegård. Tettstedet Ski var kommunens administrasjonssenter. I 2004 fikk Ski bystatus etter vedtak i kommunestyret. Andre tettsteder i kommunen er Langhus, Siggerud, Kråkstad og Skotbu. Hovednæringen i Ski kommune er handels- og industrinæring. Ski er et viktig knutepunkt for jernbanen gjennom Follo. Kommunen ble utskilt fra Kråkstad kommune i 1930. I 1964 ble så Kråkstad innlemma i Ski. Den 1. januar 2020 ble Ski del av nye Nordre Follo kommune.   Les mer ...
 
Smakebiter
Asper-diplomet.
Foto: Riksarkivet
Asper-diplomet er ei vanleg nemning på det eldste dokumentet i Riksarkivet som er skrive på norsk (gamalnorsk), og også det eldste norske kongebrevet som er bevart i original. Brevet er udatert, men er utferda av kong Fillippus Simonsson, som regjerte på Austlandet i tidsrommet 1207–1217. Adressatane er innbyggjarane i Mossedal (Hobøl). Asper er ein gard i Kråkstad, nabobygda til Hobøl. Det er ein tvist om rettar til denne garden som har utløyst kongebrevet. Enda så kort og knapt som det er, gjev Asper-diplomet opplysande glimt inn i heilt sentrale tema i norsk mellomalderhistorie.   Les mer …

Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.
Maren Andersdatter forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.

Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt. Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.

Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten.   Les mer …

Bjerke skole.
Foto: Ukjent, fra Kråkstad: En bygdebok utg. 1930.
Bjerke skole i daværende Kråkstad kommune i Follo ble tatt i bruk i 1871 og var i drift i nesten hundre år. De siste elevene gikk ut skoleporten i 1968.Den første faste skolen i Kråkstad ble opprettet i 1845. Videre utover på 1800-tallet ble det opprettet flere faste skoler i kommunen. I starten holdt flere av skolene til i leide lokaler. Etter hvert ble det også reist egne skolebygg. I 1869 frambød Hans Nes sin eiendom Kloppa til skolejord. Herredsstyret besluttet å kjøpe eiendommen og bygge skole og lærerbolig der. Bygningen skulle være 23 alen lang og 13 alen brei. Selve skolestua skulle være 13 alen lang og 8 alen brei (1 alen = 62,75 cm) og romme 80 barn i to avdelinger. I 1871 stod skolen klar til å tas i bruk.   Les mer …

Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar.
Foto: Siri Iversen, 2014
Berit Nøkleby (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur. Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd.   Les mer …

Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918.

Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år.

I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania.   Les mer …

Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen.
Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915)
Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og SukkerhusgatenVaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.   Les mer …
 
Kategorier for Ski (tidligere kommune)
 
Andre artikler