Forside:Hurum

(Omdirigert fra «Forside:Hurum kommune»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Hurum
Hurum kommune er en tidligere kommune på Hurumlandet i Buskerud fylke. Den grenset mot Drammensfjorden i vest og Oslofjorden i øst. Kommunen er fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og har grense mot Røyken i nord. Som følge av kommunereformen 2014–2018 vedtok kommunestyrene i Røyken, Hurum og Asker i juni 2016 å slå sammen de tre kommunene. Den nye kommunen får navnet Asker, og blir etablert 1. januar 2020.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Hurum historielag er et historielag som dekker tidligere Hurum kommune i nåværende Asker kommune. Laget ble stiftet i 1948 og har i dag i underkant av 500 medlemmer.

Aktiviteter

Laget utgir Årbok for Hurum, som har utkommet årlig siden 1996. Historielaget har bygd opp og driver Tronstad bygdesamling på gården Tronstad. Bygdesamlingene inneholder over 1.500 gjenstander fra skogbruk, landbruk, gårdsdrift og skole. Videre er det en stor vognpark, smie, gårdskvern og gårdssag.   Les mer …

D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen.
Foto: Mittet & Co.
D/S «Asker» var en båt som gikk i rute på Indre Oslofjord. Den ble overtatt 1893 av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som selskapets eneste nybygde skip. Skipet ble bygd av Christiansands Mek. Verksted og satt i en rute fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Anløpsmønsteret endret seg noe over tid, men fortsatte i ruten frem til det i 1941 ble rekvirert av tyskerne. I april 1945 kom det tilbake, men nå var rutetrafikken på hell, og skipet fikk bare en mindre oppussing.   Les mer …

Minnetavle over Halvor Gudmundsson Sagen og kona Dorthe Ovesdatter Sagen. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo.
Halvor Gudmundsson Sagen (født 1769, død 20. november 1852) var gardbruker på Sagen i Nes på Romerike. Han hørte til Toreid-ætta, som er ætta etter bonden Jeppe ToreidToreid i Blaker, og hans etterkommere kalles av Sverre Halbo for Sagen-linja. Han eide flere garder i Nes og Blaker, og var forholdsvis velstående i 1816, da han ble liknet for 85 spesidaler i sølvskatt. Halvor ble konfirmert i 1787, og reiste til Nes i 1790. Der ble han møller og sagmester ved Bårhaugsaga ved Uåa, nord for Nes kirke. Saga hørte til garden Skarning. Han begynte etter hvert å kjøpe opp eiendommer: I 1794 fikk han skjøte på andeler i Sjøli, Ilang og Gusterud seterskoger, i 1798 kjøpte han 2 1/2 lispund av Store Skårer, og i 1799 2 1/2 lispund til av samme gard. Disse partene av Store Skårer ble til den nåværende garden Sagen. Videre kjøpte han to garder i Blaker: 1813 fikk han Søndre Mjøluken for 3500 rd, og i 1822 Store Toreid for 2200 spd. Begge ble kjøpt i sønnen Oles navn. Dessuten hjalp han flere av barna med å kjøpe egne garder. Han hadde tydeligvis stor interesse av sager og møller, for alle disse gardene lå ved vannfall med sag eller mølle. Med sønnenes hjelp satte han opp ny bebyggelse på Sagen, blant annet hovedbygningen som stadig sto i 1945.   Les mer …

«Missionær Frk Anna Jensen».

Anna Christine Jensen (født 6. september 1866 i Kristiansand, død 10. oktober 1946 i Aker) var lærer, avholdspolitiker og bystyrerepresentant i Kristiansand i perioden 1902-1907. Hun var ugift.

Jensen vokste opp i Dronningens gate 73 i Kristiansand. Hun skal ha tatt avgangseksamen ved Kristiansand lærerskole i 1886. Deretter var hun lærer i Holmsbu i Hurum 1886-1894 og så i Sandefjord 1894-1895. Begge stedene deltok hun i kristelig forenings- og menighetsliv. Fra 1902 ledet hun barneavholdslaget Fremtiden - som var underlagt Kristiansands Avholdslag som igjen var medlem av Det Norske Totalavholdsselskap. Denne posisjonen hun hadde til hun fra 1908 ble misjonær for Santalmisjonen i India. Som misjonær kom hun til å nedlegge en betydelig og anerkjent innsats i India til 1931.   Les mer …

Tollkammeret i Drøbak.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.

Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962.   Les mer …

Utsikt fra Drøbak og nordover, med Håøya til venstre
(1880-1910)
Drøbaksundet er fjordområdet mellom Drøbak og Hurum, der Oslofjorden er på sitt smaleste. Sundet utgjør skillet mellom indre og ytre Oslofjord.

Håøya og Kaholmene ligger i sundet, og snevrer det kraftig inn. Allerede på 1600-tallet ble det reist et blokkhus og kanonbatterier på Kaholmene, og på 1800-tallet ble Oscarsborg festning anlagt der. Festningen og sundet er kjent som stedet hvor slagkrysseren «Blücher» ble senket den 9. april 1940. En 1500 meter lang undervannsmur på vestsiden ble anlagt på 1800-tallet for å sikre at større skip måtte ta den østlige skipsleia. Festningen blir nå drevet som museum.

Kilder og litteratur

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Hurum
ingen underkategorier
 
Andre artikler