 Foto: Romerike historielags årbok, 1961. (født 18. januar 1883 på småbruket Tveiterhagen i Rælingen, død samme sted 2. september 1960) var tømmerhogger, tømmerfløter, symaskinagent, aviseier og redaktør. Dessuten var han en anerkjent jeger og fisker, og han tok initiativet til opprettelsen av flere lag og foreninger i bygda. Tveterhagen var hele livet opptatt av den lokale historia. Han samlet bruksgjenstander fra inne- og utearbeid på et småbruk og fangstredskaper fra jakt og fiske. Omkring 100 av gjenstandene ble gitt til Rælingen bygdetun. Les mer …
 Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent. (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.
Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med
Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen. Les mer …
 Søndre Skjetten gård fotografert rundt 1900. Foto: Ukjent/MiA Skjetten nordre (g.nr. 74) og søndre (g.nr. 76) er to matrikkelgårder i Skedsmo. Skjetten ligger vest for Lillestrøm, omtrent der Nitelva renner ut i Øyeren. Vest for Skjetten ligger Skjettenkollen.
Herredsstyret i Skedsmo kjøpte Søndre Skjetten for 31 000 kroner i 1911 med det formål å utparsellere arealene til boligformål. Allerede året etter ble det solgt 23 parseller av gården, og utparselleringa fortsatte siden. Låven ble revet, men hovedbygningen ble restaurert i 1916. Les mer …
 Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925. Foto: Akershusbasen. ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og satt i rutetrafikk på Øyeren 19. september det samme året. Det var Norsk Hovedjernbane (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom Dampskipskanalen i Lillestrøm i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med togtrafikken i Lillestrøm og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til Christiania Spigerverk der den endte sine dager som spiker. Les mer …
 Henry Nordal var tredje generasjon salmaker. Foto: Bredo Nordal. i Skedsmo er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i Nannestad i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på Akershus festning. I 1900 etablerte bedriften seg i Leirsund, men ble nedlagt etter en brann i 1990.Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i Fet, Lørenskog og Gjerdrum. Les mer …
| 
