Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var jagerflyger og sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.
I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt. Les mer …
 Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk. Foto: Kjetil Lenes (2005) Christiania Portland Cementfabrik ble etablert i 1892 i Slemmestad i Røyken i nåværende Asker kommune for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.
Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. Les mer …
 Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler). Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver.
Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes. Les mer …
 D/S «Asker» i indre Oslofjord før ombyggingen i 1908. Foto: Foto: Anders B Wilse / Norsk Maritimt Museum  D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen. Foto: Mittet & Co. D/S «Asker» var en av de mest kjente båtene som gikk i rute på "Askerlandet" i Indre Oslofjord.
Båten.
D/S Asker ble bygget ved Christainsand Mekaniske verksted for det nystartede Dampskibsselskabet Asker.
Skipet var på 131 brt. og kunne ta 234 passasjerer. Mål i fot var: 96,0 x 17,2 x 9,4.
Hun ble sjøsatt i april 1893 og satt i drift i mai i konkurranse D/S Duen (og D/S Viken) som seilte for Christiania-Sætre Dampskibsselskab.
Rutene og første ombygging.
D/S Askers første rute var fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Med noen variasjoner var det denne ruten hun seilte helt fram til 1900 da Dampskibsselskapet Asker og Christiania-Sætpskibsselskab ble slått sammen til Dampskibsselskabet Asker, Røken & Hurum.
I 1908 ble hun ombygget ved at styrhuset ble flyttet bak og opp et dekk, slik at det ble et større åpent dekk med mer plass forut.
D/S Asker ble med over i det sammenslåtte selskapet i 1900, og selv om en Klausul i selskapets lover sa at skipet bars skulle brukes på "indre ruter", ble hun etter hvert også satt i rute helt ut til Sætre.
Hun var i selskapet helt fram til konkursen i 1952.
Etter 1941.
I 1941 ble D/S Asker beslaglagt av Tyskerne - Die Kiregsmarine. Da hun ble tilbakelevert i april 1945 var båten i meget dårlig stand. Det ble foretatt en omfattende rehabilitering og akterdekket ble bygget inn.
Den nyrestaurerte D/S Asker ble i 1948 forsøkt solgt, uten hell. I 1951 ble hun solgt til England, men slepet over lot seg ikke gjennomføre og salget hevet og skipet lagt i opplag.
Etter konkursen i 1952 ble hun solgt til Stavanger og rigget om til lekter og fikk nytt navn; Odin. Hun ble hugget i 1973
Kilder:
Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)
Pål Ulstein; Skipet.no og avisartikler
Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1875-1900: Omtale, annonser og kunngjøringer i:
Morgenbladet
Aftenposten
Dagbladet
Asker og Bærums Budstikke
Christiansands Tiende
Les mer …
 Faksimile fra Drammens Tidende 20. juli 1957: utsnitt av omtale av Alexander Holst i forbindelse med hans 60-årsdag. (født 23. juli 1897 i Kristiania, død 25. oktober 1979) var økonom og industrileder. Etter å ha vært næringslivsleder både i Norge og i Danmark, avsluttet han karrieren som mangeårig administrerende direktør for Christiania Portland Cementfabrik (CPC) på Slemmestad i Røyken. Fra 1949 til 1965 var Holst administrerende direktør for Christiania Portland Cementfabrikk på Slemmestad, Røyken kommune. Bedriften ble senere fusjonert med Norcem. Les mer …
 Kystlaget bruker Sliskeslippen som symbol i logoen. er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet 15. januar 2000. Kystlaget har i dag (2020) ca. 190 medlemmer. Kystlaget holder til i Nærsnesbukta ( Promhavn slipp) i tettstedet Nærsnes i Asker kommune.
Nærsnes, som ligger litt utenfor Slemmestad på vestsiden av Indre Oslofjord, er et sted som har lange tradisjoner innenfor fiskeri, skipsfart, skipsbygging og iseksport. Her har Nærsnes kystlag gjort seg godt synlige med flere aktiviteter og prosjekter. Det første prosjektet kystlaget gikk i gang med, var å restaurere en eldre sliskeslipp, en av de eneste bevarte i Norge. Som en av de første kystlagene i forbindelse med Forbundet KYSTENs kampanje « Adopter et kystkulturminne», valgte Nærsnes kystlag i mars 2012 sliskeslippen til sitt kulturminne. Kystlaget fikk Røykens kommunes kulturpris i 2014. Kystlaget ferdigstilte i 2019 en rekonstruksjon av en av isstabelene fra «istiden» i andre halvdel av 1800 tallet hvor mer en 100 seilskuter gikk fra Nærsnes og området rundt med naturis til forskjellige land i Europa. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
