 Stiftsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre. er den kongelige residensen i Trondheim og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største trepalé. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne Cecilia Christina Schøller, som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i barokk- klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot Stiftsgårdsparken.
Fru Schøllers familie eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen Georg Frederik von Krogh. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først brukt av Trondheim stiftsoverrett. Stiftamtmannen og amtstinget holdt til i gården. Fra 1842 ble den i tillegg kongelig residens, og fra 1906 var den utelukkende kongebolig. Les mer …
 Dr. Oscar Nissen stiftet Trondheim og omegns totalavholdsforening 23. januar 1878 ble stiftet i 1878, bare tre år etter at Det Norske Totalavholdsselskap var blitt en landsomfattende organisasjon. Foreningen ble stiftet under navnet Trondhjems og omegns totalafholdsforening, og har gjennom årene skiftet navn flere ganger, etter som tiden krevde det. Som en av styrets medlemmer i 1880 finner vi kjøpmann Peder Tangen Lykke, eldste sønn av handelshusgründeren I. K. Lykke. En opprivende strid ledet til at det ble dannet flere totalavholdsforeninger i Trondheimsregionen. Den første avleggeren; Trøndernes Avholdslag kom i 1885, Nidaros Avholdslag ble etablert i 1894. Tross dette; Trondhjems Totalavholdsforening vokste, og ble en fast klippe i bevegelsens virke i begge Trøndelagsfylkene.
Den moderne avholdsbevegelsen ble brakt til Trondheim ved at dr. Oscar Nissen var i byen for å besøke sin bror, korpslege Christian Paul Egede Nissen (1835–91). Korpslegen fikk overtalt sin bror til «i det minste å holde foredrag om avholdssaken», som lå dem begge på hjertet. Til et forberedende foredrag onsdag 16. januar 1878 hadde korpslege Egede Nissen fått leie Sommerveitens bedehus. Interessen var upåklagelig, så bedehuset ble fyllt til møtet med dr. Oscar Nissen. Foredraget ble godt mottatt, i den forstand at det ledet til store diskusjoner omkring skadeligheten ved hyppig bruk av spirituosa. Det fordervelige det omseggripende alkoholmisbruket påførte samfunnet var selvsagt også ett av de tema som den sterkt sosialpolitisk orienterte Nissen tok opp til debatt. Les mer …
 Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935) Foto: Ukjent (født 2. august 1864 i daværende Røra kommune, død 26. september 1937) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (f. 1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra. Les mer …
 Redaktør og boktrykker Johan Bernhard Andersens gravminne på Steinkjer gravlund ved Furuskogen. Foto: Arvid Skogseth (født 15. januar 1834 i Bergen, død 11. juni 1878 i Steinkjer) var boktrykker. Han var sønn av skomakermester Johan Andersen (født 1810) og hustru Sophie Katrine Helene Køppe (født 1811) som giftet seg i Bergen i 1832, der Johan Bernhard ble døpt den 23. februar 1834. I 1861 etablerte han Indhereds-Posten, Steinkjers første avis, som kom med sitt første nummer 3. januar 1862 og som han redigerte med god og forstandig hånd til sin død. Den partipolitiske problemstillingen nådde ikke Indhereds-Posten før henimot 1870-åra. Et illustrerende eksempel: I 1866 skulle det velges en del nye representanter til kommunestyret. Indhereds-Postens innsats begrenset seg da til et par meget korte innlegg. Men om det var årsaken til at bare 15 menn avga stemme, vet man selvsagt ikke for sikkert. Avisa hadde under hele den perioden Johan B. Andersen redigerte den, en lettere konservativ ånd, uten å være partipolitisk bundet til noen front. Men konservatismen skulle bli sterkere etter at han selv «gikk fra borde» 11. juni 1878. Les mer …
 Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879. Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid). Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Les mer …
 Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna). Foto: Martin Knoph, Steinkjer. ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av. Les mer …
 Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1. januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit. Les mer … | 
