 Restaurant Skansen fotografert i 1928, året etter åpningen. (1928) Skansen var en restaurant på Kontraskjæret i Oslo, mellom Akershus festning og Oslo rådhus. Adressen var Rådhusgata 34.
Skansen ble åpnet i mai 1927, og revet høsten 1970. Den regnes som Oslos første funksjonalistiske bygg. Arkitekt var Lars Backer (1892-1930), som også tegnet blant annet Ekebergrestauranten og Horngården på Egertorget. Det var Schous bryggeri som sto bak restauranten.
Skansen hadde en rektangulær hovedkropp med en halvsylindrisk inngangsfasade mot vest, vendt mot Rådhusplassen og Pipervika. På sørsiden lå en utsiktsterrasse for friluftsservering.
Ved åpningen var planen at restauranten skulle stå i inntil 30 år, i påvente av en ny regulering av Kontraskjæret. Da restauranten ble revet i 1970 var det med Riksantikvarens velsignelse. Rivningen ble begrunnet med bygningens nærhet til Akershus festning. Det var ikke planlagt andre bygg der Skansen sto, og det er heller ikke senere oppført noen bygg der. Les mer …
 Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene. (1914) var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiske på Skarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget. Les mer …
 Motiv fra Colosseum kino i Oslo. Colosseum kino er Oslos største kino. Den ligger i Fridtjof Nansens vei på Majorstua. Pr. 2023 har den fire saler med til sammen over 1500 plasser, hvorav den største har 978 plasser. Kuppelen, som er nesten like stor som Peterskirkens, er et kjent landemerke på Majorstua. Kinoen åpna i 1928, og brant den 15. februar 1963. Den ble gjenoppført og åpna igjen året etter.
Bygningen ble tegna av arkitektene Gerhard Iversen og Jacob Hansen. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S som var etablert etter initiativ av Halfdan Nobel Roede. I 1948 tok Oslo kinematografer over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929. Les mer …
 Monolittrennet ble arrangert i Frognerparken mellom 1954 og 1988. Her et foto fra siste halvdel av 1960-tallet. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum var et internasjonalt skirenn som fra 1954 til 1988 ble arrangert årlig i og omkring skulpturparken i Frognerparken i Oslo, vanligvis tidlig i januar. Rennet hadde navn etter Vigelands 17 meter høye steinsøyle, som står sentalt plassert i Frognerparken (ferdigstilt i 1943). Monolittrennet ble arrangert av ski- og fotballklubben Lyn. Løpet var 12–20 kilometer langt, med flere runder i en rundløype, med parvis start med 30 sekunders mellomrom. Det første Monolittrennet, 10. januar 1954, ble vunnet av finlandssvensken Leo Backman, foran Gunder Gundersen og Erling Beck. Første kvinnelige vinner, på distansen 10 kilometer i 1954, var Kjellfrid Gutubakken, senere Brusveen (senere samme år ble hun forøvrig den første kvinnelige Norgesmester på samme distanse). Les mer …
 Foto: Bjørn Erik Pedersen  Trafikk på Solli plass ca. 1960, med blant annet en HaWa-trikk. Foto: Ukjent / Oslo byarkiv Solli plass er en plass i Bydel Frogner i Oslo. Det meste av den fylles av en rundkjøring der Henrik Ibsens gate, Observatoriegata, Drammensveien, Bygdøy allé, Frognerveien og Sommerrogata møtes.
Navn etter løkke
Plassen fikk sitt navn i 1880-åra, etter løkka Solli som strakte seg fra stedet hvor plassen ligger til Hjortnes. Solli-løkken var et kjent bevertningssted, som ble revet for å gi plass til et leiegårdskompleks, Det engelske kvarter, som ble fullført i 1886. Dette ble så revet i 1962 og erstattet av Ind-Eks-huset fra 1964. Nasjonalbiblioteket, tidligere Universitetsbiblioteket i Oslo, ble oppført 1914–1922 av Holger Sinding-Larsen.
I 1985 skiftet plassen navn til Lapsetorvet. Dette hadde vært et kallenavn for plassen tidligere på 1900-tallet, men da bydelsutvalget gjorde det til offisielt navn slo det ikke an. Oslo Sporveier fortsatte å bruke navnet Solli plass, og i befolkninga holdt det navnet seg også hos mange. I 2004 ble navnet derfor endret tilbake. Bussholdeplassen i Frognerveien rett forbi torget heter fortsatt Lapsetorvet. Les mer … | 
